Mamma`n til Jens Olliver Skrevet 19. november 2007 #1 Skrevet 19. november 2007 Ei jeg jobber sammen med hadde så mye liggende etter barnebarna, så hun lurte på om jeg ville ha det Takket jo for det tilbudet. Men ante ikke det var så mye. To store poser bare med gensere, i 104, 110 og 116. Vi har jo klær i flere år fremover. Og så sa hun at hun hadde 3 poser til med bukser som hun tok med i morgen. Er så takknemlig, det hjelper jo litt på budsjettet. Og alt er jo så fint og ser nesten ikke brukt ut. Er bare så takknemlig og fornøyd nå
Anonym bruker Skrevet 19. november 2007 #2 Skrevet 19. november 2007 åååååååå så hyggelig ! Hun syns sikkert det er hyggelig å gi det bort til deg som blir så takknemmelig også Jeg skulle gi bort til niesa mi på 17 år som hadde blitt gravid - vet du hva hun sa? Jo, du kan jo komme med det, så kan jeg se igjennom om det er noe jeg vil ha.. Vet du hva, hun fikk ingenting.
Matja Skrevet 19. november 2007 #3 Skrevet 19. november 2007 Jeg har arvet alt fra str 52-74 + litt i andre størrelser. Veldig kjekt:) Jeg kom på jobb og der stod det masse klær, bilsete og diverste ting og tang på kontoret. Jeg har gitt masse videre, for jeg har jo fått så masse gaver også. Nå bare ønsker jeg meg klær til jul i str 80, så holder jeg det gående litt til. Det er jo ikke bare økonomisk å arve, men også miljøvennlig. Masse fordeler
Gjest Skrevet 19. november 2007 #4 Skrevet 19. november 2007 Du jeg kan skjønne niesa di litt jeg, folk er så velmenende men noen ganger er det ikke alltid folk har samme smak i klær, jeg synes det var veldig ærlig og modig sagt av henne jeg istedet for å ta imot og heller gjemme det bakerst i ett skap fordi hun ikke våget si nei..
Anonym bruker Skrevet 19. november 2007 #5 Skrevet 19. november 2007 men når man er 17 år, ikke jobber, har ingen penger, da mener jeg man bør bli takknemmelig for det man får, og det er fine klær, hun vet jo selv hva datteren min går med... ( er 10 mnd) Men nei, vil kjøpe alt nytt... For hvem sine penger?
Gjest Skrevet 19. november 2007 #6 Skrevet 19. november 2007 Jeg skjønner både henne og deg, men jeg synes det var ærlig av henne jeg da istedet for å ta imot og evt kanskje kaste det fordi hun ikke ville såre deg ved å si nei, hun vet nok hva hun gjør selv om du bare mener det godt...
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå