Denne var ganske tøff...

[Expat]

http://www.aftenposten.no/livet/article2108591.ece

 

Om barns opplevelser ihht samlivsbrudd...

[Northernlights]

Ja,sånn er det. Grusomt opprivende.

Har opplevd det selv som lita, og dessverre fikk mine barn oppleve det også.

Håper og tror at iallefall NÅ har jeg et stabilt hjem, med en mann som ikke velger seg en annen mens han er gift med meg.

[mayaya]

*huff* stakkars unger...

[Expat]

Jeg bare syns det var så rart at nesten alle barna i undersøkelsen aldri hadde blitt spurt om hvordan de opplevde det... Og jada NL, vet hvor dere strever med bruddstykkene enda... huff...

 

Take home message var vel den smørbrødlista nederst, deriblant "myten at barna ikke vil snakke om det"...

[Northernlights]

Barn blir jo sjeldent spurt,da...Plutselig så skjer det,liksom.

 

Min siste skilsmisse (huff,høres ut som om det er en hel bataljon av dem...) så var barna mine virkelig med på den avgjørelsen hele veien.

Jentene var faktisk livredd for at jeg ikke mente det alvorlig da jeg sa at NÅ er det slutt,og over og ut...

Men jeg så meg ikke tilbake.

 

Jeg ble takket av minstejenta i morsdagskortet det året. Takket for at jeg dro fra stefaren. Da fikk jeg tårer i øynene, og angret enda mer at jeg ikke gikk før.

 

Viktig å høre barnas side av sånt. De føler seg nok oftest overkjørt.

[Gjest Riga + snulla & vesla]

Det synes jeg også var rart...jeg har jo planer om å snakke med jentene mine når de har lært seg å snakke om åssen de har det siden jeg og barnefar ikke bor sammen,- om de vil være mer hos ham eller mer hos meg, og at de ikke må føle noen skuld og sånt. Trodde det var vanlig at man spurte barna åssen de hadde det!

 

Etter å ha lest denne artikkelen er jeg glad at det blei slutt mellom oss når de var så små...da slipper de jo sjokket (men ingen vet jo hva som skjer i framtida med noe kjærester og samboere). Og ingen har vært utro heller så samarbeidet går jo bra...blir jo ingen slåssing om barna eller fordeling gjort av en dommer.

[Northernlights]

Det er helt klart aller best for barna når foreldrene samarbeider etter et brudd. Ingen tvil om det.

 

Og er det utroskap i bildet, er alle følelsene så betent fra begynnelsen, at det er vanskelig å bare viske ut det som var fælt rett rundt bruddet.

 

Bar får med seg mer enn man tror, så det er flott om man snakker med dem om ALT de lurer på (for de som er gamle nok til å skjønne dette her).

 

Utroskap har vist seg å være det verste for de voksne også,etter brudd . Særlig den bedratte har det tungt etterpå.

Ikke alt man forteller barna rundt akkurat det der....

"faren din har hatt seg med noen andre i lang tid" er ikke det man liksom sier til barna sine.

Jeg husker jeg valgte å la pappan si det....for jeg følte ikke det var mitt ansvar å si akkurat den biten.

Men senere har vi vært åpne om det,jeg og ungene dette gjaldt.

 

Utroskap er noe skit!