Hva tror dere skjer etter vi dør?

[Anonym bruker]

Jeg er ikke troende, men skulle ønske jeg var det akkurat nå. Jeg har nettop mistet en kjær person, så altfor tidlig, og skulle ønske jeg kunne trøste meg med at jeg såg han igjen engang...

[Mamman til A&D]

hvem vet.

[Süsse]

Trist å höre. Det er lov å fantasere allikevel. Kaninen min springer på grönne enger med alle vennene sine. Du må bare finne opp en plass for din kjäre person

[Anonym bruker]

huff, jeg føler med deg =( Så trist å høre!

 

 

Jeg er heller ikke troende, men når det gjelder døden er jeg hellig overbevist om at

 

Jeg treffer igjen alle kjente og kjære jeg har mistet den dagen jeg dør, og at jeg i tillegg kan "våke over" de jeg har igjen på jorda.

 

Om det kun er en måte å få døden til å virke mindre skremmende på, vet jeg ikke.

Men Dette kommer jeg til å tro fullt og fast på til det motsatte er bevist. Bestemor døde for 2 år siden, men jeg føler fortsatt at hun er her.

[Anonym bruker]

Jeg hadde en nær døden opplevelse i 2000, så jeg vet at det er mer etter døden. Er ikke i tvil ett sekund. Og jeg er ikke-troende.

Jeg er i dag 34 år og takker hver dag for at jeg fikk beholde livet, men er ikke lenger redd for døden.

[nickoline og supermann]

det er faktisk godt vi ikke vet hva som skjer og når det skjer.

 

jeg kjenner flere som mener de har "sett" og "følt". har selv sett rare ting et sted jeg jobber ( et sted med gamle - som har eksistert i maaaaaaaaaange år) dette før jeg visste at det "spøkte" der.

 

noen ganger kan det være håpet om å se den andre igjen som spiller underbevisstheten et puss, men gud så deilig det er. Jeg tenker ofte på mennesker rundt meg som er døde. Mistet for kort tid siden en god kollega og venn. Hver gang jeg tar fram de små strikkeplaggene hun strikket til sønnen min kan jeg se henne i hver maske.........

 

det jeg vil fram til. Ta vare på alle de gode minnene. Så får du heller håpe det er et liv etter den uungåelige døden.............

[Anonym bruker]

Tusen takk for fine svar. Jeg har det litt vondt, og har ingen å debriefe med.

[Gjest]

Noen av oss havner i himmelriket. Resten havner desverre et annet sted.

[Anonym bruker]

Ja det var DIN subjektive mening

[Anonym bruker]

etter at vi dør kommer den store dib draugen og tar oss.. Skikkelig. For da kommer syndefloden og faen og hans oldemor...

[Grorüd..]

Hahah!

 

Tror iallfall at det er noe etter døden.. Det kan jo ikke bli helt svart? Eller?

 

Kanskje vi blir født på ny, hvem vet.. Blir jo skøy og finne ut av den dagen man dør da, har noe og glede seg til da vettu

[børdi]

tror vi legges i jorda, og thats it.....

[Mage Mi Sa Jo]

det er det ingen som vet men man kan jo altid gjemme de gode minnene om den man har mistet, husk på alle de gode stundenen og flotte smilenen husk på latteren selv om det gjør vont å miste er det det du vil sette pris på å huske senere.

 

det er vondt å miste, derfor er det viktig å huske den man mister. det trenger man ikke være troende for å gjøre.

[Anonym bruker]

Begynner å gråte ved tanken på latteren hans. Gjør vondt å tenke på nå, men er nok sant som du sier. Jeg vil aldri glemme han, blikket hans var noe helt spesielt, det finnes ikke noen som ligner på han i hele verden. Ufattelig at jeg aldri mer skal se han.

[Gjest]

-jeg tror på et liv etter døden, men hva........hakke peil..... )

[ragna]

kondolerer.

 

det er vondt å miste noen man er glad i. usigelig vondt. man befinner seg i ett vakum. livredd for å miste det lille man har igjen etter personen; minnene. men det gjør man ikke, minnene viskes ikke bort, de er dine til odel og eie. når sorgen har fått lagt seg litt kan man hente dem frem og bruke dem som man vil. man kan le, man kan gråte, man kan mimre. og hvem vet, kanskje ler personen sammen med deg over minnene?

man behøver ikke å være troende for å ha ett håp eller en tro om du vil om at det skal noe annet enn bare ett sort hull etter døden. hva du velger å tro er det ingen andre enn deg selv som skal avgjøre. det er ditt håp og din tro. basta.

 

 

[Gjest]

Jeg håper og tror at det finnes noe etter døden. Jeg tenker som så; Hva er egentlig tankene og sjelen vår? Det er jo ikke noe definerbart organ som lunger eller hjerte, det er bare noe som svever rundt inni der. Nemlig energi! Energi kan som kjent ikke brytes ned eller forsvinne, det blir omdannet til en annen form for energi. Så hvor blir det av når vi dør?

Jeg tror at noen kan bli igjen på jorden fordi de har ting de vil "ordne opp i", hjelpe til med eller rett og slett følge med på hva som skjer med nære og kjære.Jeg har opplevd litt for mye merkelig til å kunne benekte at det finnes noe mer mellom himmel og jord enn det vi aner...

 

Noen kommer til himmelen, ikke nødvendigvis en haug med skyer og engler, men "himmel" i den forstand at vi treffer igjen de som har gått bort før oss. Det står vel også i Bibelen at en menneskealder er som et sekund for Gud, så jeg velger å tro at den som kommer opp dit, får relativt fort besøk av oss andre...

De som kommer til Helvetet: Jeg tror ikke på flammer og en slem mann med gaffel. Jeg tror at det som menes med helvete, er at man ikke får sjansen til å treffe sine kjære igjen, men må stå på utsiden i all evighet, uten å få muligheten til å slippe inn til de andre... Det må jo være den jævligste straffen av alt!

 

Ellers kan man ta trøst i den uskyldige barnetrua. Jeg mistet den kjære katten min i sommer, og slet veldig med å akseptere at han aldri mer skulle komme mjauende inn døra. Helt til min 4-årige lille nabo proklamerte enkelt og greit: "Sirius har blitt en katte-engel, og nå er han i himmelen og hjelper Gud med å fange mus!"