cashewnøtta Skrevet 19. november 2007 #1 Skrevet 19. november 2007 Han har sovet på jobben de siste nettene. Sier han må tenke over om det er dette han vil. Altså være gift med meg og være heltidsfar for 2-åringen vår. Han har lenge vært i dårlig humør - men jeg har ikke kobla det til at det kunne være så alvorlig som dette... Hvor lenge skal jeg sitte på gjerdet og vente? Blir så forbanna! Når det er barn inne i bildet kan en kanskje være litt mindre dramatisk?
LizzyG Skrevet 19. november 2007 #2 Skrevet 19. november 2007 Det hadde jeg ikke giddi å ventet lenge på hvertfall. Hva føler du for han da?
cashewnøtta Skrevet 19. november 2007 Forfatter #3 Skrevet 19. november 2007 Uff, vet nesten ikke lenger. Men det er jo ikke bare han jeg mister! Vi har jo hjemmet vårt, familiene våre på begge sider, alle planene for framtida...alt går i dass:( Også lille snuppa da:(
LizzyG Skrevet 19. november 2007 #4 Skrevet 19. november 2007 Ja skjønner det, men hvis han ikke engang kan bo hjemme å tenke på det, så er det han som setter alt på spill her. Personlig så tror jeg ikke heg ville vært sammen med en som må tenke etter om han egentlig er glad i meg. Jeg føler at jeg er verdt såpass at jeg fortjener en mann som vet han er glad i meg.
cashewnøtta Skrevet 19. november 2007 Forfatter #5 Skrevet 19. november 2007 Ja, føler det går på stoltheten løs her nå. Jeg og mente han burde bo her, og at vi heller fikk rensa lufta og ta noen grep for å bedre forholdet. Ingenting blir vel bedre ved å ta en "pause"? Våkner om morgenen og tror jeg har hatt mareritt. Skal til rådgivning, men ikke før om ei uke. At hele livet kan forandre seg sånn på noen få dager!!
Gjest Skrevet 19. november 2007 #6 Skrevet 19. november 2007 Utrolig dumt at han faktisk ikke kunne tatt seg noen dager hjemme med deg der dere hadde fått snakket, snakket, snakket and so on... Kan ikke se hva som hjelper med at han skal sove på jobben? Du må jo få dine svar på hva han ønsker osv, dere er en familie og burde jobbe sammen for at forholdet deres skal kunne fungere. Men...... mennesker er forskjellige. Hadde jeg vært deg hadde jeg ringt han og bedt han komme hjem. Snakket skikkelig med han, uten å krangle eller noe. Bare komme til bunns i hva det egentlig er som plager mannen. Ønsker dere masse lykke til Ordner seg helt sikkert! Mannfolk er noen rare vesener avogtil
cashewnøtta Skrevet 19. november 2007 Forfatter #7 Skrevet 19. november 2007 Det er bare det at vi har snakka masse. Og i går så det ut til å komme til en løsning der han iallefall sa at han så lysere på det, og gav meg en klem. I dag når han kom opp for å ha jenta vår litt, var han bare sur igjen. Han sier bare han trenger tid for å tenke over hva han vil. Uffameg, det er ikke gøy:( Takk for svar begge to iallefall...
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå