Dansknorsk barn og språk

[Sofline]

Jeg er norsk bosatt i Danmark med dansk samboer, og vi venter vårt første barn til våren.

 

Jeg spekulerer derfor litt over hvordan det blir med språktilegnelsen. Min kjære snakker naturlig nok bare dansk. Selv snakker jeg bra dansk, men jeg har noen småfeil her og der, for det er et språk jeg først har lært som voksen. Det vil være veldig unaturlig for meg å skulle snakke dansk til barnet mitt, og det er vel uansett ikke bra når jeg ikke snakker det 100%?

 

Barnet vil gå mest med meg i hverdagen, for faren er vekk halvparten av året på grunn av jobben.

 

Jeg kjenner flere dansk-norske som snakker begge språk flytende, så fornuften min sier meg jo at dette ikke blir noe problem, men et eller annet sted er jeg redd for å påføre barnet mitt en språkskade ved å være norsk og ha funnet en dansk pappa til det. Skrekken er at det ikke vil lære noen av språkene skikkelig.

 

Hører småbarn i det hele tatt at dansk og norsk er veldig likt ordmessig? Småbarna i min norske familie skjønner stort sett ingenting av hva samboeren min sier og påstår han snakker engelsk (=utenlandsk).

 

Jeg kjenner en del dansknorske familier, og generelt virker det som om barna lærer seg begge språk hvis de i løpet av barndommen bor i begge land eller hvis den av forelderen som ikke bor i hjemlandet sitt snakker morsmålet sitt til barna (for meg norsk), ikke-morsmålet sitt (for meg dansk) til andre og er konsekvent på det, for så skjønner de at det er en forskjell. Hvis den forelderen som er utenlandsk ikke lærer seg begge språk, virker det litt hipp som happ om barna lærer begge språk eller ikke.

 

Hvilke erfaringer har dere andre nordmenn i Danmark? Hva tenker dere gravide om språkopplæringen av barna deres?

 

[Loyloy]

Vi ble rådet av talepedagogen i bhg til å snakke norsk hjemme. (Min manns mor er dansk og jobber også som logoped/talepedagog og sa det samme men vi ville ikke bare høre på henne... )Vi er begge norske og bor i køben.

 

Da min mann var liten og vokste opp i bergen snakket han dansk med sin mor og norsk med sin far og alle andre og en blanding til søsteren. Er vel sånn det er tenker jeg...

 

Så jeg går utfra at om du spør dem som "KAN" noe om dette vil du bli rådet til å snakke det som er naturlig for deg, altså norsk til ungen din.

 

Min sønn er to nå og sier mamma hver morgen og "der er moar" når jeg henter ham i bhg... Ikke bekymre deg!