Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

heisann! ikke så lett å "treffes" for tida - innleggene våre fyker så raskt nedover. Du er vel i uke 16 nå du?? åh det drømmer jeg om :) har du beg å få mage, kjenne liv og sånne fantastiske ting?

Jeg er i dag i uke 11, en uke igjen..... det beg å bli vanskelig å holde hemlig, har vært så vanvittig oppblåst at jeg måtte kjøpe inn en mammabukse - de var jo superdeilige å gå med :) og jeg får så lyst til å fortelle. synes jeg har gått med dette vidunderet lenge nå - også tatt i betraktning forhistorien. det er jo en del som vet, men flere som ikke vet. tenker selv at det blir "bedre" å fortelle etter at jeg har vært hos lege neste mandag, da kan hun liksom forsikre at at alt ser fint ut (skal ta gyn og hun mente selv hun kunne se om alt så fint ut - altså at fosteret lever og er ca så stort det bør være. da trenger jeg ikke lenger ta forbehold, men bare nyte!!!

men du skriver at du fortsatt er litt bekymret? jeg ser for meg at DA - da skal alt av bekymringer vært blåst bort :) kanskje litt optimistisk, men for meg har denne 12 ukers grensa vært så magisk, siden det var da det gikk galt sist (eller mye før, men ble oppdaget da). jeg har også vært veldig rolig og hatt en god følelse de siste ukene - har jo noe som ikke var så godt å sammenligne med. så nå gleder jeg meg egentilg mest til å kunne fortelle ALLE den fantastiske nyheten!!!!

du skal vel på ul igjen snart du? åh heldiggris!! spent på å høre nytt fra deg!!

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Hei lucy! Ikke lett å treffes nei, men jeg blar meg tilbake for å se om du har skrevet noe, så finner jeg det som regel:)

 

Så godt det skal bli for deg når du har passert 12 uker, og så kommer du endelig inn her. Det unner jeg deg virkelig!

Jeg tenkte også slik at bekymringene var over bare jeg kom meg over 12 uker. Men de tar visst bare en litt annen form:) Jeg er ikke direkte bekymret og redd slik jeg ofte var i 1. trim. Nå er det mer sånn... bekymring for om alt er bra der inne. Vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det, men sa det hvertfall til legen da jeg var der sist, og hun svarte med at sånn var det å bli mor. Man bekymrer seg alltid for noe:)

 

Jeg begynner på min 17. uke denne uken. Har fått en liten kul, og det er ikke så rart for legen fortalte meg at livmoren når helt opp til navlen! Synes det var litt mye jeg da, men det var visst helt normalt. Kjøpte mammabukse i uke 15, og ja, det var bare helt fantastisk!

Skal forresten på ultralyd i morgen, fikk fremskyndet timen og grugleder meg!

Har ikke kjent spark ennå, men har kjent noen små dylt nå og da, så håper det er babyen:)

 

Får håpe alt går greit i morgen, kanskje får vi vite hva det blir og!!:) Skal skrive noen ord om hvordan det gikk.

 

Jøye meg, dette blir langt, men hadde så mye å fortelle. Hehe! Vi får snakkes, kos deg videre med magen din. Ikke lenge til mandag for din del. En liiiten uke, du får holde deg opptatt så går den raskere:)

 

 

Skrevet

oj ul i morra - SÅ FANTASTISKE!! jeg får tårer i øynene bare med tanken - gleder meg til rapport!!!! ja dette med bekymringer! jeg driver å øver meg på å ta dem som en del av kjærligheten/omsorgen - for å si det med store ord her :) men merket at jeg holdt på å bli helt gal av dem i begynnelsen av svangerskapet, synes stadig det kom veltende nye "ting" som gjorde meg bekymret, rett etter at jeg var "ferdig" med en ting. prøvde iherdig å krige disse tankene i hel, før jeg snudde om på det og tenkte at det er bedre å være gravid og bekymret enn.... synes det hjalp litt, tenker nå at det er fint hvis bekymringen holder seg under 10%, men den går litt i bølger. det er jo en "fin" og uungåelig konsekvens av det å bry seg så om noe. ja det ble min laaange psykologiske utlegning, men har tenkt mye på dette de siste mnd :) så min strategi er altså å la bekymringene komme, som et godt tegn på kjærlighet - da roer de seg også rakere enn når de bare blir dkjøvet bort :) men det å ikke ha kontroll er UBEHAGELIG!!!

tenk at du får se underet ditt i morra!!! åh!! vi får lage en egen skravletråd når jeg kommer meg inn hit!!

Skrevet

(PS: hyggelig og fint å høre dere fortelle litt mer om private tanker :-) Takk for at dere deler det med oss.)

Skrevet

Heh...Og hva er det som er så privat i forhold til det som skrives i alle andre tråder?;)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...