Hvordan unngå bortskjemte barn?

[Mikroline]

Jeg har med interesse lest innlegget der en beskriver hvordan hennes nevø ikke kan oppføre seg i selskaper, og i denne debatten skrives det flere steder at de barna som er vant til masse oppmerksomhet blir vanskelige og selvopptatte. Dette har jeg også sett mange ganger. Derfor vil jeg gjerne spørre dere erfarne dib-mammaer om hvordan dette kan unngås? Sønnen min på 15 mnd er eneste barn på begge sider av familien, han er første barn, barnebarn, nevø og oldebarn i både min og min samboers familie, og får følgelig utrolig mye oppmerksomhet. Antakelig blir det heller ingen andre babyer i familien på mange år fremover. Han er en veldig sjarmerende og blid baby, som ikke har spesielt vanskelig temperament selvom han kan bli sint når han ikke får det som han vil, altså en ganske normal 15 mnd'ing, vil jeg si. Han går i barnehagen og trives veldig godt der, så der får han sin del av å ikke alltid være midtpunktet. Det tror jeg han har godt av:) Jeg hadde blitt veldig glad for råd fra dere som har vært i min situasjon, eller som tror dere har gode tips til meg, om hvordan sønnen min ikke skal bli en typisk "bortskjemt unge"?

[Stratos med 3 barn]

Få et barn til! Det gjør vi så kan han konkurrere med sitt søsken

 

Men noen barn er jo født til å få mye oppmerksomhet da..., og jeg tror sønnen min feks er en av de. Han er en sånn "skuespiller" type som lager grimaser, ler, "synger" og herjer. Elsker å gå med ting på huet for å se komisk ut osv.... Han er snart 15 mnd han også og det er klart at med en slik oppførsel får man mye oppmerksomhet. Og det vet han.... Er vi på resturant feks underholder han alle med borte/tittei, vinking osv osv. Litt vanskelig å få stoppet.....

[Learning to fly]

Det jeg tenker: -Ikke gi han alt han peker på. La han få ønske seg ting lenge, og ikke gi mange gaver fra dere til han til f.eks til jul (selv om dere har både lyst og penger) for etterhvert så vil han vente dette og det er DA de er bortskjemt!

 

 

Han får sikkert mye fra alle, siden han er den eneste. Men slik er nå bare livet.

 

Lær han å vente på deg, f.eks att når du er på badet, så skal du gjøre deg ferdig før du skal komme å hjelpe han med noe han spør deg om. Ikke vær redd for å si att" Jeg kommer til deg vennen, men jeg skal først..."

 

Lek med han litt hver dag, og vær forbilde for å ha respekt for andres ting .I leken så spør du han om lov til å låne ting osv. Sier takk når du får lov osv. Viss du ikke får lov å låne DEN tingen, respekter det, for da lærer han å respektere andres nei. Men spør om å få låne noe annet i stede.

 

Dvs la deg selv og "huset" komme først, men ha også tid sammen med han, der han kommer først:)

 

[M@mm@ til mine barn]

Sette grenser fra de begynner å vise vilje.

Bestemte grenser og så holde dem.

Rose ved positiv oppførsel.

Overse negativ oppførsel.

Da lærer de å søke etter den positive rosen og oppmerksomheten.

[august 2010]

Jeg tror ikke at det er en automatisk sammenheng mellom det å være eneste barnet i familien og bli vanskelig og selvopptatt. Det er hva foreldrene lærer barna som er viktig. Jeg kjenner enebarn som er fantastiske og alt annet en selvopptatte mennesker.

 

Hvis du er en normalt oppegående mamma som se hva som er ett og galt så smitter det nok fin over på sønnen din.

 

[Newton & Prinsessen på erten]

Vi har det på samme måte som dere.

 

Vår taktikk er..

 

Han skal aldri føle at han mangler noe han trenger, men er det noe han ønsker seg må han ønske seg det en stund, til f.eks bursdag eller jul.

 

Han er 3 år nå og takknemlig for alt han får og forstår "ønske seg" konseptet. Han skjønner at han ikke kan få alt, så han ønsker seg kun det han har veldig lyst på.

 

Ha tydelige grenser.

 

For å unngå mas i butikker så tror jeg øvelse gjør mester.

Gå ofte i lekebutikken og andre butikker og ønsk, men ikke kjøp noe.

Avtal på forhånd dersom noe skal kjøpes eller om dere kun skal titte og ønske dere.

[Newton & Prinsessen på erten]

En annen ting er respekt for andres ting.

 

For at han ikke bare skal ta for seg av andres.. Lær han om eierforhold og at man må spørre pent og få ja før man kan låne noe.

 

 

[Gjest]

Jeg tror ikke det er oppmerksomheten, men grensesettingen det går på. Det er forskjell på å få masse oppmerksomhet men med disiplin og grenser, og masse oppmerksomhet og med fri utfoldelse.

Gi gutten din all den oppmerksomheten han trenger, men pass på å sette grenser allikevel. Det er ikke barnet som skal bestemme, og de må lære seg at de ikke bestandig kan gjøre som de vil. Er grensene på plass tror jeg ingen barn tar skade av masse oppmerksomhet ... heller tvert imot!

[Mikroline]

Takk for gode råd! Vi skal nok forhåpentligvis ha flere barn etterhvert, men neppe før om 3-4 år. Jeg tror også det er som flere av dere sier, at det er grensesetting som betyr noe, og at mye oppmerksomhet ikke nødvendigvis fører til "umulige" barn. For det er jo en veldig positiv ting at det er mange som er glade i sønnen vår og har god tid til å ta seg av han:) Stratos: det er jo kjempefint når barna finner ut at de kan få oppmerksomhet av positiv oppførsel, som du beskriver. Du er heldig som har et barn med sånne talenter:)