Blir mishandlet hjemme.

[Anonym bruker]

Uff. Har det så trist i dag. Er virkelig deppa. Det var jo denne tiden jeg har gledet meg til, men nei. Samboeren min er rett og slett helt forferdelig med meg. Jeg er mye våken om nettene for ungen presser på blæra og da må eg ofte på toalettet. Han er ofte våken da og vil ha sex. Men jeg føler ikke for det akkurat i to tre tiden på natta. Legger meg og han stryker meg på ryggen. Etter 20 min. vil jeg sove og ber han fint om å legge seg på sin side, men da eksploderer han og sier at nå har han jobbet for at jeg skal ha det godt og vil ha sex tilbake. Jeg vil ikke og det ender med volsom krangel. Jeg går i stua, setter meg i mørket og er lei meg. Etter et par min. kommer han. Skrur på alt lys og kjefter videre kor ego jeg er. Jeg gråter og sier at jeg ikke føler for sex, noe som vi har ganske ofte. Sier jeg legger meg i sengen igjen. Han kommer etter der og. Skrur på alt lys og hyler og skriker til meg. Jeg går fra han og inn på kjøkkenet for å drikke. Han kommer etter. Jeg går og legger meg. Da skjer det noe som jeg angrer på. Han kommer etter meg, skrur på lyset, kjefter og da eksploderer jeg. Jeg spenner han, og klorer han i fjeset og på armen. Da gir han seg. jeg går i stua og sitter der, redd. Han sover godt i senga. Jeg er våken. Etter dette har han vært helt forferdelig med meg. Vist ungene hva mamma har gjort. Føler meg helt tom.

[Anonym bruker]

For et uføtsomt svi.!! Fy fader !! Gå ifra ham!!!!!

[Anonym bruker]

Dette var trist lesning. Selv om man ikke skal spenne og klore, skjønner jeg godt at det tippet over for deg.Må si at det virker som en uholdbar situasjon. Får du snakket med han på dagtid, angrer han noe på oppførselen sin?

 

Trøsteklem.

[Anonym bruker]

Har snakket med han ja. Han har ikke gjort noe galt mener han. Mener jeg bare kan flytte viss jeg ikke kan stille opp for han. Men å flytte nå bare et par mnd. før fødselen er veldig tøft. Det er jo jul snart og, men er veldig redd og usikker og. Og vi har jo de to andre barna og. De går på skolen rett her i nærheten.

[Happy_girl med MiniMonster!]

Det spiller vel egentlig inen rolle om han angrer på oppførselen sin på dagtid, om dette er noe som skjer ved gjentatte ganger.

 

Hadde jeg vært deg HI, så ville jeg ha skaffet noen å snakke med. Du har ingen i familien som kan støtte deg? Jeg hadde nok ikke akseptert å bli pressa på denne måten jeg, så jeg hadde vurdert på det sterkeste å forlate ham. Jeg skjønner godt at det kan være ekstremt vanskelig i og med at dere har barn fra før, og venter flere.. Og det å forlate noen som har vært der i lang tid, som man er vandte med er ikke bare og bare det heller vil jeg tro. MEN situasjoner som dette forbedrer seg skjelden, og bitterheten tror jeg nok bare vil vokse..

 

INGEN skal akseptere å bli mishandlet hjemme, hverken fysisk eller psykisk! Det finnes såpass mange hjelpeorganisasjoner som tar opp disse tematene, så du vil nok komme deg ut av det, og du vil nok klare deg aldeles utmerket;- om viljen for det er der!!

 

Masse lykke til iallefall!!!

[Sjokoladebananer]

Et nei er et nei. Det skal han respektere! Be han flytte. Kanskje lett for meg å si, men å presse deg på denne måten er helt uakseptabelt!

[Anonym bruker]

Ikke lett å be han flytte. Det er barndomshjemmet hans vi bor i. Det er nok jeg som må ut.

[Anonym bruker]

Jeg har først og fremst lyst til å si at dere blir mishandlet begge to, ikke bare du. Du spenner og klorer, det er mishandling det og. Dere trenger hjelp begge to. Jeg vil på det sterkeste anbefale dere å ta kontakt med helsetjenesten i kommunen. For deres egen og for barna sin del. Hvordan tror dere det er for barna å høre på at foreldrene brøler til hverandre? Har kloremerker i ansiktet og gråter høylytt? Dere lærer barna deres at det er ok å krangle og å bruke vold, samtidig som dere lærer dem at det er greit å bli utsatt for vold. Dette er fryktelig trist for alle parter, men spesielt for barna: De har ikke noe valg i forhold til å gå eller å bli, de må være i denne situasjonen.

 

Håper at dere får hjelp. Lykke til.

[Barnkanskje? m liten prinsesse]

Uff... for et mareritt å leve med.. Syns virkelig dette burde vært unødvendig! Håper du har noen å snakke med ikke minst bare for å få luftet ut litt:) Slikt gjør iallefall godt.

 

Og OPPFØRSELEN HANS ER UAKSEPTABEL, rett og slett.. som et bortskjemt lite egoistisk barn... Håper han er snill mot barna deres og ikke utsetter de for press av ymse slag.....

[Anonym bruker]

Ja jeg er enig. Da jeg merket at det bristet for meg, så mistet jeg kontrollen over meg selv. Jeg skulle ikke ha sparket han eller klort. Men å bli dratt så langt ned psyisk nå når jeg er gravid fikk meg til å gjøre det. Og klart jeg er lei meg for det. Men han hadde ikke gitt seg han før jeg hadde gitt etter. Det har jeg gjort før. Kanskje jeg gjorde en feil. Men jeg vet ikke hva annet jeg skulle gjort for å forsvare meg. Uff. Dette er dumt. Sitter her og gråter.

[Anonym bruker]

Huff, jeg blir helt rystet av å høre din historie... Ikke rart at du forsvarer deg selv og barnet i magen med å prøve å ta han, det er vel innstinktet ditt som styrer det. Du skriver ikke noe om (som jeg kan se) hvorvidt dette har skjedd før. Jeg har ikke vært i din situasjon, men har i mitt yrke møtt flere som deg. Og en ting er viktig å huske på; selv om din samboer ikke utøver fysisk vold mot deg, viser all forskning at psykisk vold er like skadelig for deg og det ufødte barnet. Din samboer har trått over en grense som viser at han kan være i stand til å gjøre MYE skade mot deg og barnet.

 

Jeg anbefaler deg på det sterkeste å oppsøke hjelp før det går enda lengre. Det er IKKE din feil at han oppfører seg slik mot deg, men desverre er det ofte den følelsen sånne menn som din samboer er, får kvinner til å føle. Ta en telefon (anonymt om du vil) til et krisesenter, der kan du få snakke med noen som kan hjelpe deg med neste skritt videre.

 

Jeg ønsker det all mulig lykke til fremover, og husk at det ER hjelp å få selv om ting virker mørkt og tungt nå.

 

Klem

[Anonym bruker]

Jeg hadde lagt en plan. I dag.

 

Jeg hadde sørget for alt av papirer i orden. Pass, fødselsattester, visakort. Økonomi. Venner informert og bedt om å stille opp når du ringer og ber om hjelp. Ordne nytt hjem. Leie ny leilighet/kjøpe hus/krisesenter (uansett ringe og høre hvordan de kan hjelpe deg), pakket tøy til ungene - egentlig lagt unna- gjemt unna et sted alt jeg og ungene trenger hvis vi måtte dra kjapt), ordnet stand-by barnepass i tilfelle tidlig fødsel. Vask og pakk ned alt du trenger i starten til den lille.

 

Og jeg hadde bare bedt de om hjelp som jeg vet ville hjulpet meg på mine premisser.

 

Dette blir ikke bedre. Vil du leve slik? Vil du at barna dine skal lære at det er slik man har det i et forhold?

 

Du må ta vare på deg selv og ungene dine. Og jeg kaller ikke deg en mishandler. Jeg kaller det nødverge/selvforsvar. Og heldig var du, at han ikke klinte til deg fysisk også.

[Barnkanskje? m liten prinsesse]

Tenkte også jeg skulle legge til at dette er veldig destruktivt for psyken din dersom han skal være så kontrollerende og overstyre deg hele tiden. Som du selv sier har du gitt etter for han.. kanskje flere ganger enn du tørr å tenke over...

 

Håper du finner styrke til å komme vekk så du kan få bygd opp deg selv og gitt barna dine en trygg og god oppvekst. Vet det er tungt alene.. men tror det er tyngre og gi opp seg selv dersom han er som dette på flere måter.. Dette var en klar tydelgi sak. Mistenker at du vet om flere små ting som du ikke har sagt...

 

Det er mange her ute som kan støtte deg! Bare søk hjelp!

[Anonym bruker]

Å ja det er mange ting. Men vi har alltid kommet oss opp igjen, selv om det er ofte jeg som gir etter da. Og etter at han får viljen sin er alt bra. Helt til neste gang. Det er slitsomt

[Anonym bruker]

For å si det slik: Har vokst opp med en far som har vært noe lignende dette (vet såklart ikke noe om presset han hadde på mamma ifht ting som sex osv). Men iallefall: dette ødela mye spesielt for mamma og broren min. Jeg var minst og født med samme psyke som pappa og førs han ut ved å nekte han nattakoser osv (og i tillegg beskyttet av mor og bror som stadig kom i konflikt med pappa). Dette er ikke bra. Det ødelegger så mye mer!!!!! Mamma har etter skilsmissen (som hun utsatte til vi var flyttet hjemmeifra stakkars...) slitt masse.. Går til Psykolog og er generelt ganske uttafor. Dette til tross for at hun er ganske så oppegående.. Tørr ikke stole på noen igjen og er ganske bitter mye av tida. Ikke vant til å ha egne behov og tanker lenger så slår ned på merkelige måter i forsøk på å opparbeide seg igjen..

 

Ok, håpløs forklart, MEN!!! Du skal ikke tilgi saker som dette, la det gå over og vente på at nye ting skal komme. Dette ødelegger mye mye mere enn du kan se akkurat nå. Kommer du deg bort så kommer det garantert mange ahaopplevelser!!!! Eller hva med å skrive en liten liste for deg selv? For å bevisstgjøre..

 

Du har fortsatt noen mnd igjen å flytte på. Det trenger ikke være så vanskelig!!! Finn en møblert leilighet. Tenk igjennom hva du vil ha av ting og rask sammen og flytt! Mange har gjort dette før deg og han har (om du snakker sant) aldri brukt noe fysisk mot deg så da er ikke dette farlig! Ellers finnes krisesentere også..

[Anonym bruker]

Å tvinge seg til sex, uansett om man en gift eller ikke, er totalt uakseptabelt!! Man eier ikke hverandre, og heller ikke hverandres kropp. Er man gift betyr ikke det at man nødvendigvis skal ha sex hele tiden. Sex er ikke det samme som kjærlighet, og din manns oppførsel er heller ikke mye kjærlig.

Normale menn kan ha lyst på sex, men aksepterer å få et nei. Normale menn vil heller trøste enn å kjefte når kjæresten er fortvilt og gråter. Normale menn setter ikek barna opp mot mora si og straffer henne i lang tid etter hn hun har sagt nei til sex. Psykopater og konemishandlere derimot.....Ikke rart at du slo og klorte ham, en naturlig reaksjon på å bli presset opp i et hjørne.

Du får det mye bedre uten ham! Høygravid eller ikke. Flytt!

Så får dere prøve terapi mens dere bor fra hverandre en stund. Hvis han ikke lærer forskjell på sex og kjærlighet er det best å komme seg unna for godt. Det virker ikke som om han er hverken glad i deg eller respekterer deg, noe som er grunnsteiner i et forhold. Og når det gjelder barna: best for barna å ha en mamma som har det bra :-)

 

Stor trøsteklem fra meg

[Anonym bruker]

Høres ut som fyren din trenger et skikkelig ballespark!

 

Du har min fulle støtte. Skal da faen ikke terrorisere deg på natterstid!

 

Jeg hadde sannsynligvis kloret og sparket han jeg også.

Men... jeg hadde også tatt opp denne diskusjonen med han til stede , hvis vi f.eks var hos et vennepar .. Så kunne de fått hørt åssn han egentlig var . Kanskje han hadde fått seg noen skikkelige lekser som får han til å tenke seg 2 ganger om , neste gang han skal tvinge seg på deg på natterstid!

 

Jævla tosk asså!