Gå til innhold

Bekymret for ungene til søsteren min jeg! :o(


Anbefalte innlegg

Skrevet

Søsteren har to unger på 7 og 9 år, disse barna har forskjellige fedre, men bor hos min søster.

Grunnen til at jeg blir bekymret er at hun drikker så å si hver helg, ungene har ofte barnevakt da, og når de er hjemme (de er ikke hjemme når hun drikker da..), er det bare kjefting og roping hele tiden. ungene sier selv at; "mamma drikker seg full hele tiden, og dagen etter blir hun så sur, og har så vondt i hodet".

Synes ikke at det er noe ungene skal vokse opp i, men jeg klarer ikke å snakke med søsteren min om dette, da hun er den typen som alltid har rett, og jeg orker ikke sure miner...

 

Noen gode tips på hva jeg kan gjøre???

(Hjelper ikke å snakke med fedrene til ungne!)

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Hvis du mener det er grunnlag for det så får du melde henne til barnevernet da..men da bør du jaggu selv stå for det også om du har såpass mot til det.

 

 

Skrevet

Samle sammen det som finnes av familie og venner som bryr seg, og konfronter henne med saken.

Skrevet

Hvis du mener at ungene virkelig lider under dette og ikke har det bra, er vel "sure miner" en lav terskel å gå over for å hjelpe de som ikke kan hjelpe seg selv ??!!

 

Om ikke annet kommer nok ungene å være deg evit takknemmelig for at du stilte opp for dem!!

Skrevet

Hadde ungene til min søster hatt det slik hadde jeg gikk f i sure miner.

Jeg ville gått direkte til barnevernet. Konfrontere en mulig alkoholiker har ikke noe for seg. Det er en lang prosess fra konfrontasjon til å innrømme at en har et problem, også skal problemet løses! Den tiden tror jeg ikke disse ungene har. Når det er så ille at ungene vet hva som skjer, selv om de ikke er hjemme iflg det du skriver. Da er det på høy tid å gjøre noe.

Hvis du absolutt ikke ønsker en krangel med din søster så ring dit, men be de ikke opplyse om din identitet til din søster.

Skrevet

Haaper hun faar hjelp.

Men barna foerst! Kan du,som tante, kanskje ta barna innimellom?

Er mora deprimert,og drikker for aa "slippe unna" hverdagen?

Har du snakket med resten av familien deres om problemet?

Om hun er alkoholiker klarer hun neppe komme seg ut av dette alene. Konfronter henne direkte foerst,og se hvordan alt henger sammen.

 

Jeg hadde ikke loept til noe barnevern paa et tynt grunnlag,for aa melde min egen soester. Saa iallefall undersoek noeye foer du gaar til det store skrittet.

Skrevet

Hadde gitt beskjed til henne...på en grei måte. Barnevernet er klare for spørsmål og hjelp i slike situasjoner, men aller først ville jeg altså ha snakket med henne.

Det må jo være en grunn til at hun gjør det. Kanskje hun er sliten, lei, og føler at livet butter litt imot slik at hun trenger denne virkelighetsflukten..

Skrevet

Snakk nå for guds skyld med henne før du ringer barnevernet om din egen søster. Barna hennes må vel være verdt en aldri så liten søskenfeide så sure miner kan du vel klare å leve med?

 

 

Skrevet

Jeg vil bare råde deg til å få gjort noe med dette...

Jeg kan av egen erfaring si at ungene ikke har det noe bra når det foregår på den måten du forklarer....

Har vokst opp på omtrent samme måte,og jeg hadde det ikke noe godt hjemme..foreldre på den evinnelige helgefylla,og som du sier..ondt i hodet og kjefting og smelling,pga.den dårlige formen..

Prat med andre i familien om du ikke kommer noen vei selv..

 

Søsteren din må forstå at dette ikke er måten å leve på når man har barn!!

Barna hennes lider,sånn er der bare!

 

Lov meg at du gjør noe..uansett sure miner eller ikke!

 

Klem...

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...