LisseUmmaNuddeAtteJamPjøver Skrevet 19. november 2007 #1 Skrevet 19. november 2007 Altså hvor gamle bruker ungene å være før de lærer at de kan lyve om ting, feks om man spør om noe? Feks "har du spist dropset" eller "har du tatt hammeren"...
Learning to fly Skrevet 19. november 2007 #2 Skrevet 19. november 2007 Sikkert litt forskjellig, men jenta mi på 4,5 lyver så det renner av henne om alt mulig...Bare for å lure seg til ting hun vet hun ikke har lov til..Gutten på 5,5 lyver ikke.
Gjest Skrevet 19. november 2007 #3 Skrevet 19. november 2007 Ja det lurer jeg på også. 5 åringen min prøver seg litt nå, og er nettopp begynt med det, men med en gang vi går ham litt hardere i sømmene så sprekker han, så han klarer ikke å holde på en løgn om jeg kan uttrykke det slik. Men han er begynt å prøve seg i hvertfall, det bare lyser av hele ham når han gjør det så han er ikke akkurat flink til det, hehe... Heldigvis!
___ Skrevet 19. november 2007 #4 Skrevet 19. november 2007 Jenta mi på 2 1/2 prøver seg noen ganger. Tror ikke hun har forstått at det er galt enda, men lyver gjør hun.
trollmamma Skrevet 19. november 2007 #5 Skrevet 19. november 2007 Det lærer dei tidleg. Det viser at barnet har inteligens vistnok. Både min eigen 2 åring og ho eg er dagmamma til kan finne på å fortelle små skrøner når dei har gjort ting dei veit dei ikkje har lov til
LisseUmmaNuddeAtteJamPjøver Skrevet 19. november 2007 Forfatter #6 Skrevet 19. november 2007 Oi, her var det forskjeller. Guttongen er 5,5 og han har ikke forsøkt seg på løgn enda. Ikke på den måten, for å skjule over noe. Det nærmeste er at han har gjemt godteripapir noen ganger, og trodd jeg ikke fant det ut. Men han svarer jo ærlig når jeg spør om han har spist klubba eller hva det er.
Gjest Skrevet 19. november 2007 #7 Skrevet 19. november 2007 Men dette er ikke å lyve, det er at barnet fortsatt er så liten at de ikke skiller mellom virkelighet og fantasi. De har tenkt på en ting de ville gjøre, sett det for seg el og så er det blitt til virkelighet for dem og de forteller det som om det skulle ha skjedd. Slik gjør 3 åringen min også, eller sier ja til noe han ikke har gjort fordi det hørtes jo så gøy ut eller han blander dager (f.eks jeg spør om han har vært med i gymsalen i barnehagen og han svarer ja enda han ikke var med den dagen). Løgn er når man bevist går inn for å fortelle noe usant for å oppnå en fordel med det, elelr slippe en straff.
LisseUmmaNuddeAtteJamPjøver Skrevet 19. november 2007 Forfatter #8 Skrevet 19. november 2007 Tror ikke det har med intelligens å gjøre om de surrer ihop fantasi og virkelighet i så ung alder. Jeg tenker på når tid ungen lærer seg at de kan sno seg ut av vanskelige situasjoner, oppnå noe eller unngå noe ved å fortelle en løgn. At min ikke lyver har nok lite med intelligens å gjøre, han spiller gitar, leser og har vært vurdert for tidlig skolestart.
trollmamma Skrevet 19. november 2007 #9 Skrevet 19. november 2007 Jo det er greit, det skjønner eg og. Men i mitt innlegg meiner eg som når minsten min f.eks har tømt ut ein eske med gryn. Han står med eska i handa, alt grynet ligger rundt føttene på han, eg spør om det er han som har tømt ut grynet, så kan han hardnakket påstå at det er katten som har gjort det. hehe sjølv om det lyser skyldig lang veg av han Er ikkje det løgn det da?
(S)TinkerBelle <3 Skrevet 19. november 2007 #10 Skrevet 19. november 2007 jenta mi lyver så det renner og hun er 3.5 år. hehe. feks om det faktum at hun ønsker seg hull i ørene og jeg har sagt hun må spørre pappa om lov først lenge nå. (vi bor ikke sammen) Når hun kom hjem etter helgen sa hun at hun hadde spurt og han sa ja. Jeg ringte å spurte og da sa han eh. neej, det har hun ikke spurt om. *ler* sneakylittle girl. hun har også utrolig livlig fantasi og dikter opp de utroligste historier om storesøstre som bor i england osv. uansett da, så er det som regel enkelt å se når hun lyver om konkrete ting som feks om det er hun som har tatt godis, eller om hun har brukt lipglossen min osv osv for da sier hun neeej, og når jeg spør igjen så blir hele ansiktet et stort smiiiil mens hun sier nej. hehe. men akkurat på det med øredobbene så trodde jeg henne faktisk.
M@mm@ til mine barn Skrevet 19. november 2007 #11 Skrevet 19. november 2007 Jeg mener det er når de blir behandlet på en måte som ikke er riktig. Når en "straffer" dem for å ha gjort noe galt i stedenfor å forklare dem hvorfor de ikke skulle ha spist den dropsen nå. F. eks. at nå er det middag, eller drops spiser vi på lørdagene.
trollmamma Skrevet 19. november 2007 #12 Skrevet 19. november 2007 Hei Lamela, vil du forklare denne påstranden litt meir? Meiner du at me som har små barn som lyg, har barn fordi me straffer dei? Minsten mine blir oppdratt på akuratt samme måte som dei to eldre søskenene sine, og dei lyger ikkje og har heller aldi gjort det. For the record: eg straffer ikkje barna mine.
___ Skrevet 19. november 2007 #13 Skrevet 19. november 2007 Tror du virkelig at barn som altid blir forklart hvorfor de skal eller ikke skal gjøre noe aldri kommer til å lyve? Det er muligens riktig hvis barna aldri opplever noen negativ konsekvens av å gjøre gale ting men jeg er ganske sikker på at de aller fleste sunde unger begynner å lyve omtrent samtidig som de lærer om at noen ganger må man gjøre ting man ikke har lyst til, eller at man ikke får lov til hva som helst. Jeg har altid sett på det som et tegn på at barna begynner å lære om handling og konsekvens og om hva som faktisk er forventet av dem.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå