Emilie&Markus Skrevet 19. november 2007 #1 Skrevet 19. november 2007 Lurer på om det er noen som har samme problemet?! Det kommer så fort jeg står, går, sitter å holder på med noe, ja hva som helst egentlig. Føler meg helt handikappet noen ganger, kan nesten ikke gå å lage meg mat en gang. Redd for å kjøre bil pga svimmelheten. Er svimmel jevnt hele dagen omtrent, men så fort jeg ikke ligger å hviler kommer dotter i ørene og følelsen av å svime av så må jeg legge meg ned. Trodde dette kom av lavt blodtrykk jeg, men både legen og jordmoren min sier at jeg har helt fint blodtrykk. Dessuten spiser jeg godt om dagen også, så kan ikke være det heller. Noen som har/har hatt lignende opplevelse?!
Fruen i huset Skrevet 19. november 2007 #2 Skrevet 19. november 2007 Vet du hva blodtrykket ditt er da? Jeg opplevde at legen sa mitt var normalt (95/55), mens jordmor sa det var lavt (hadde da 98/68) og at det kunne være veldig ubehagelig. Så jeg tror de sier det er normalt så lenge det ikke er svæææært lavt (lavt blodtrykk er jo som kjent ikke farlig i det hele tatt, tvert i mot). Mistet synes når jeg reiste meg, var konstant svimmel, kraftløs osv. Fikk et tips om å spise lakris og tok ikke mange dagene før jeg ble ganske fin igjen! Nå har jeg alltid litt lakris i veska ;o) Lykke til, håper du finner ut av det
bullebull&gullegull Skrevet 19. november 2007 #3 Skrevet 19. november 2007 Jeg har hatt en... Var på kjøpesenter og pratet bare med ei venninne. Plutselig svartnet det bare for øynene mine og jeg måtte sette meg ned. Det er ordentlig ubehagelig. Jeg og har siden uke 8 trodd jeg kunna ha lavt blodtrykk fordi jeg var jevnt over svimmel. Syns det er skikkelig skummelt selv men har begynt å tro at det er en av "plagene" en bare må holde ut... eller?
Plopp Skrevet 19. november 2007 #4 Skrevet 19. november 2007 Det är också vanligt att få panikångest attacker under graviditet. detta är inget man kan styra själv och antagligen svårt att förstå vad det är om man aldrig haft det förut.. Det är inte farligt, bara fruktansvärt obehagligt,,
**Oktober-mamma** Skrevet 19. november 2007 #5 Skrevet 19. november 2007 Det kan også bare være noe sånt som for lite jern.. Fort gjort å teste jernlagrene hos legen:)
Emilie&Markus Skrevet 19. november 2007 Forfatter #6 Skrevet 19. november 2007 Sist legen min sjekket var blodtrykket mitt 120/80. Han hadde ikke så mye lurt å si om svimmelheten annet enn at det var bra å hvile mye og sette meg ned med en gang jeg kjente det komme. Men skal jeg bare ligge på sofaen hele dagen da, skjønte ikke det helt. kommer så fort jeg skal i dusjen/på badet og ordne meg for eksempel. Litt kjedelig for vesla at jeg knapt orker å ta meg av henne da. Også får jeg så dårlig samvittighet overfor samboer som må gjøre alt. Får jo ikke gjort noe for så fort jeg begynner på det jeg holdt på med igjen kommer det tilbake. Men takk for tipset, får prøve litt lakris jeg også.
Emilie&Markus Skrevet 19. november 2007 Forfatter #7 Skrevet 19. november 2007 Har ikke jernmangel, legen har sjekket det for ikke så lenge siden. Derfor jeg syns det er så ekkelt når jeg ikke skjønner hvodfor, kjedelig å gå å ha det sånn uten å vite hva det er og om det er noe en kan gjøre med det liksom. For bare noen uker siden kastet jeg opp betydelig mengder blod også, ble lagt inn til observasjon over to netter, men de fant ikke noe farlig å sendte meg hjem igjen. Syns det er rart de ikke undersøker slike ting mer nøye liksom. Har på følelsen at alt dette kan ha en sammenheng. Blir jo litt redd for at det kan være noe legene overser f. eks. Men det er vel bare jeg som overreagerer.
Emilie&Markus Skrevet 19. november 2007 Forfatter #8 Skrevet 19. november 2007 Glemte forresten å skrive at jeg aner ikke hva som anses som høyt eller lavt blodtrykk. Har bare fått beskjed om at dette var greit.
grolla Skrevet 19. november 2007 #9 Skrevet 19. november 2007 Jeg har akkurat det samme problemet. Plutselig går det bare rundt, jeg må sette meg ned til det går over. Blodtrykket mitt er bra, så det er nok ikke det som er årsaken. Har fundert litt rundt det med kolleger, og det beste forslaget jeg har hørt er rett og slett at babyens stilling og bevegelser kan trykke på områder som fremkaller svimmelhet. Enkelte kan jo ikke ligge på ryggen fordi de besvimer! Men hadde vært interessant å høre den faglige forklaringen på dette.
Fruen i huset Skrevet 19. november 2007 #10 Skrevet 19. november 2007 Høres ut som blodtrykket ditt er bra. Jeg er ingen ekspert, men mamma sliter med høyt og hun sier at undertrykk (siste tallet) på 80 er det som er normalt.
Mammaen til Turid Skrevet 19. november 2007 #11 Skrevet 19. november 2007 jeg har fått beskjed om at jeg har relativt bra blodrykk 110/60.. litt lavt, men er bedre det en for høyt.. har også slitt med noe svimmelhetsanfall, men setter jeg meg ned og evt. spiser noe søtt, så går det over...
ma-85 Skrevet 19. november 2007 #12 Skrevet 19. november 2007 "Perfekt" blodtrykk er ca 120-125/80. Selv har jeg 90/55, og det er ganske lavt. Er litt svimmel og mye trøtt og sliten, men ikke så ille som det beskrives her.
Emilie&Markus Skrevet 19. november 2007 Forfatter #13 Skrevet 19. november 2007 Ja da er jo blodtrykket mitt bra som legen sier da, skjønner derfor ikke helt alle plagene..
Chris75 Skrevet 19. november 2007 #14 Skrevet 19. november 2007 Hei Jeg tror jeg har noe av det samme som deg. Jeg har nå gått over i 3 trimester med tvillinger. Men i 2 trimester fikk jeg plutselig et anfall hvor bakken kom i mot meg og alt gikk rundt. Jeg kastet opp og skalv helt ukontrolert. Svimmelheten kom bare jeg beveget litt på hode. Jeg ble lagt inn på Ullevål og ble undersøkt av en nevrolog som konstanterte krystallsyken. Det er hvis krystallene i øret kommer ut av balanse slik at signalene til hjernen ikke blir riktige. Jeg fikk beskjed om at det hadde ingenting med graviditeten å gjøre men kunne forekomme hos personer som har migrene. Jeg fikk også konstantert migrene noe jeg ikke visste at jeg hadde. Nå er det ca 1 mnd siden og jeg er fortsatt ikke bra. Kan bli svimmel når jeg blir sliten og må hvile mye. Fikk beskjed om at det ikke var farlig men ubehagelig. Har et helt normalt blodtrykk. En nevrolog kan fort konstanterer om du evt. har det samme som jeg har hatt. Finnes også en manøver som legen kan gjøre med hode ditt for å få krystallene på plass igjen. Jeg har tatt den og den er helt ufarlig. Lykke til og god bedring.
Emilie&Markus Skrevet 19. november 2007 Forfatter #15 Skrevet 19. november 2007 Tusen takk for svar! Tok du kontakt med fastlegen din som henviste deg videre eller ringte du rett til sykehuset eller legevakten da det skjedde. Jeg har gått med dette en måneds tid nå nemlig, men legen min sier at så lenge blodtrykket mitt er fint er det ikke noe å gjøre med det. Syns på en måte det er litt dårlig av han å ikke sjekke andre muligheter enn lavt blodtrykk,jernmangel og det som er mest innlysende. Men så har jeg tenkt at jaja, det er jo han som er legen ikke jeg.. Har spurt om dette flere ganger nå og får samme svar hver gang. Virker ikke som han tar meg helt på alvor.
Emilie&Markus Skrevet 19. november 2007 Forfatter #16 Skrevet 19. november 2007 Er det forresten noen som vet om migrene er/kan være arvelig? Isåfall er det absolutt ikke umulig at det kan være det samme som deg Chris75.
jiha Skrevet 19. november 2007 #17 Skrevet 19. november 2007 Heisann=) jeg har det akkurat som deg.. Jeg blir kjempe fort svimmel og å dusje er grusomt da jeg må stå lenge og da kommer svimmelheten. Morgen stellet kommer som regel 2-3 timer etter at jeg har stått opp får må liksom manne meg opp til å stå forran speilet. Sminke har jeg gitt opp for lenge siden. Drar jeg på butikken og ekspeditøren snakker for lenge kommer anfallene. Først prikking i øynene, så dotter i ørene, så begynner det å gå i ring. Går det for lang tid til jeg får satt meg kommer brekningene også=( alt dette gjør at jeg er fryktelig redd får å dra alene noe sted, og synes det er ekkelt å kjøre bil. føler meg helt avhengig av andre. Legen sier han ikke vet hva det kommer av. Har også tatt alt av blodprøver og alt ser greit ut. Bortsett fra at jeg har litt lavt blodtrykk og har fått litt forhøyet stoff skifte. Har i tillegg hatt hypermesis og gått ned 8kg. Tenker at det er en kombinasjon av dette. Men så var det en som sa til meg at "det er ikke angst da"? og jeg har begynt å tenke at det kan være dette.. men hva skal det være angst for da?? har aldri vært redd for noe før, men det virker som anfallene kommer lettere når jeg er alene, så kanskje det er noe i det. er jo en annen som nevner det ovenfor her.. i allefall renger jeg med det går over når jeg har fått bebisen vår.. åj ble langt dette.. men du som nevnte angst overfor her, hvorfor får man det?
Emilie&Markus Skrevet 19. november 2007 Forfatter #18 Skrevet 19. november 2007 Det du beskriver høres veldig likt ut som jeg opplever det. Har fra uke 8 og til for noen uker siden (uke 17/18 i sv. skapet) vært litt sånn i grenseland i forhold til hypermesis, men det har begynt å gå over og vekten går riktig vei nå. Men kan ikke skjønne at det kan ha noe med angst å gjøre for min del. Jeg får det like mye når jeg er sammen med andre som når jeg er alene. Så jeg føler ingen redsel for å være alene. føler ikke at jeg er noe spesielt redd for noe annet enn akkurat det å sette meg i bilen å kjøre når jeg er så svimmel og alt er litt tåkete. Men som sagt så er symptomene stort sett likt dine.
Gjest Skrevet 20. november 2007 #19 Skrevet 20. november 2007 Jeg slet en del med det samme forrige svangerskap og er mye verre denne gangen. Sist hadde jeg det nesten bare i 3 trim, men nå har det vært med meg helt fra ca uke 9. Jeg har funnet ut at jeg kan regulere det en del selv med kosthold. Går jeg fr lenge uten mat så kommer det med en gang. Normalt spiser jeg ca 3 ggr i døgnet men er nå oppe i ca 6. Hender jeg må spise om natten også ellers blir jeg fårlig om morgenen når jeg skal ha lillemor avgårde. Og jeg MÅ spise selv om jeg ikke er sulten også, ellers kommer det. Tror kanskje det kan ha med blodsukkeret å gjøre og har oppdaget at forbrenningen min er helt annerledes og når jeg har gått for lenge, slik at jeg er blitt dårlig og kaster opp er alltid magen helt tom:(
Anonym bruker Skrevet 20. november 2007 #20 Skrevet 20. november 2007 Migrene kan vere arvelig, ja. Og angst kommer av ulike grunner, men det er ingen fasit på når, eller hvorfor. Noen ganger kan man få angst anfall selv om man ikke er direkte redd for situasjonen, kan bare være at noe føles som om det kommer ut av kontroll eller noe. Men det som hjelper er og sette seg ned med noen man stoler på og snakke om hvordan man har det og lufte tanker og muligheter. Evt om man ikke har noen venner eller familie man føler man kan ta opp tema med, så snakk med jordmor, lege eller på en time hos psykolog.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå