Ka i h... skal eg gjere

[Anonym bruker]

Vi skal skrive sambuaravtale. Faren hadde en del peng fra før og jobba heiletida so no er leiligheta nedbetalt. Han meina han eig den. Eg har vore heime me to barn og tatt meg av dei og kjøpt alt av kle og det meste av maten. Vi blir ikkje einige.. Frustrerande. Sitte igjen me masse baby kle vist da skulle bli brudd er ikkje noko kjekt, har da ingen plass og bu. Satsa jo på at dette ikkje skjer- men en kan jo aldri vete..

[Gjest]

Moralsk sett har du vel en andel i den leiligheten du også, han ville jo hatt litt strammere økonomi dersom du ikke hadde bidratt på matbudsjettsiden, og i tillegg har kjøpt klær og sånt til barna.

 

Ville fått hjelp av en advokat jeg, da får han det kanskje forklart på en måte han kan forstå. Mange advokater som er behjelpelige med å sette opp samboerkontrakter.

[Gjest Ut på tur]

Gift deg med han

Jeg tror forresten at som samboere har du noen rettigheter i forhold til felles bo. men det er klart at om han har betalt og nekter deg å dele så stiller han nok stekere enn deg.

Hvorfor vil han ikke dele med deg? Jeg tror også du har noen rettigheter i og med du har hatt inntekt og jo har brukt penger på husholdnongen.

 

Det finnes et advokatkontor i som er gratis for kvinner men jeg husker ikke hva det heter. Jeg tror de typisk hjelper til med sånne saker.

Jeg tror jeg ville bedt om en god forklaring fra mannen om hvorfor han vil dele på den måten... Dersom han nekter å dele med deg synes jeg du skal kreve å få betale deg inn i leiligheten de neste åra. Da får han ta seg av all mat, klær og hobyer til ungene

[77modell]

Nei veit du hva!!!!!!!!! Det hadde IKKE jeg gått med på ivertfall!

 

Kanskje han burde tenke hvor han hadde vært uten deg???

[Mrs. Bouquet]

Skal dere være samboere og har barn sammen, mener jeg dere bør ha samme regler som for gifte par, altså hans er ditt og ditt er hans. Ved et evt. brudd deler dere borderlig og fornuftig. Er det noe veldig spesielt, en dings med mye affeksjonsverdi for eksempel, kan han jo ha den som særeie i kontrakten, men ikke penger eller bosted.

[Anonym bruker]

vil ikkje gifte seg heller :-(

 

Eg har veldig lyst- ikkje berre pga at da er greit økonomisk

[Mrs. Bouquet]

Forresten er det den typiske fella mange damer havner i, at han betaler på ting av verdi, mens dama betaler på forbruksting og sitter igjen med ingenting. Nei, å si at han eier leiligheten er direkte ondskapsfullt. Ikke finn deg i det!

 

I så fall er det hans tur å betale alt du har betalt disse årene, så kan du spare dine inntekter i fond eller noe, så dere sitter igjen med like mye verdier. Har dere ikke gjort en like god innsats hver? Er dere ikke like mye verdt?

[selfangerkjerringa]

Ta kontakt med noen som har skikkelig peiling på juss. Det er noe med at hvis du har gått hjemme med barn så han har kunnet jobbe, så har du også bidratt til nedbetalingen av leiligheten - mener å ha lest noe om dette.

 

Beklager et noe svevende svar, men jeg anbefaler deg altså å undersøke dette litt nærmere heller enn å bare godta det han sier.

[jubaloooo med to stk]

ojoj, skynd deg å ordne opp-hvis ikke havner du i den klassiske økonomifellen som mange kvinner hanver i, der mennene sitter på verdiene og kvinnene har betalt løpende utgifter. særs dårlig deal om dere går fra hverandre! Hvis mannen din hadde leiligheten før du ble sammen med han er det strengt tatt særeie, uansett om dere gifter dere. alt som anskaffes ETTER giftemål anses som felles (men ikke arv osv.). Hvis dere har tenkt å satse på hverandre, vil jeg si det er tull at dere har slik skeivfordeling av eiendeler. Du burde ihvertfall få lov til å kjøpe deg inn i leiligheten, f.eks prosentvis slik at han f.eks eier 2/3 og du 1/3. Hvis dere ikke blir enige bør dere jo vurdere å kjøpe nytt, slik at du kan kjøpe deg inn, men det er jo som sagt smålig og tullete om dere faktisk har tenkt å satse på hverandre. Da burde også samboeren din ha interesse at dere er likt sikret.

 

 

[Anonym bruker]

TAKK til alle som tar seg tid til å hjelpe. Kjempe flott

 

[*Rutletutt*]

Det er noe i rettspraksisen som heter "husmorsameie" - dvs at om mannen har vært ute å jobbet i alle år og tjent penger til hus og hjem mens hun har vært hjemmeværende og tatt seg av barn, husarbeide, løpende utgifter som mat, klær ol - så har hun opparbeidet seg rett til sameie i bolig eller andre verdier, uansett hva en avtale (evt samboeravtale eller ektapakt) skulle si (går på urimelighet) eller at boliger står i mannens navn.

Det er jo absolutt urimielig at du skal ta deg av de løpende utgiftene, mens han skal kunne betale ned på boligen. Da må dere enten dele på hva dere betaler på eller rett og slett avtale hvordan dere skal fordele verdiene om det skulle bli et brudd.

Jeg ville prøvd å snakke med ham og argumentere på denne måten. Hvis det ikke går gjennom, vill jeg sagt at om han fremdeles var steil på den avtalen så får dere gå til en advokat elller jurist som kan sette opp en avtale dere bagge kan leve med og som vil holde i en evt tvist. Lykke til:o)

[Anonym bruker]

hmm

[___]

Du kan jo sette opp et regnskap med standardtall for eksempel fra denne siden:

http://script.sifo.no/cgi-bin/standard/standard.cgi

 

Det viser omtrent hva dere har hat av forbruk på nødvendige ting. Hvis du har betalt alt dette mens han har tatt seg av de faste utgiftene til hus ol bør det være en god grun til å si at du har "forsørget" ham og derfor har krav på en del av huset. Du kan også ta inn i regnestykket hvis du harbrukt mer tid på å ta deg av hus og barn slik at du har hatt mindre mulighet til å jobbe enn ham.

Det er sikkert lurt å få en advokat til å sette opp avtalen for dere. Ikke skriv under på noe du ikke føler er retferdig. Selv som samboer har du en del rettigheter. Ikke end opp med å bli værre stilt med avtale enn uten, hvis du ikke mener det er en god frun for det da.

[Anonym bruker]

stå på krava

[FanteGuri]

Få en advokat til å hjelpe dere med samboeravtalen/kontrakten! Dere kommer nok aldri til å bli enig, om dere skal skrive den alene. Typisk mannfolk å mene at inntektsgivende arbeid er mere verdt, enn det å ta seg av barn og heim. De hadde nok ikke ment det samme om det var de som hadde gått hjemme og stellt og styra, mens dama var ute og jobba og tjente penger. Særlig at de hadde nøyd seg med det som var i klesskapet og noen skarve pyntegjenstander ,hvis det ble slutt!

[Anonym bruker]

heilt enig

typisk mannfolk