Lagt ut for anonym. Ang. syyyk venninde.

[Storebror & Lillesøster]

Har kjent henne i 10 år, siden jeg var 14. Har alltid vært bestevenner og stilt opp for hverandre uansett. Når vi var 17-18 havna hun i et dop miljø, mens jeg fant mannen i mitt liv, og ble gravid og fikk barn. Så henne ikke mye fra jeg var 18 og til hun ble gravid for 2 år siden.

 

Poenget er det at hun påstod at mannen min hadde voldtatt henne for 3-4 år siden. I skogen utenfor leiligheten vår. Dette kom hun å fortalte meg i sommer, rett etter at jeg fortalte henne at jeg og min kjære skulle gifte oss. Det ble masse styr, hun ble sint for at jeg trodde mer på han enn på henne osv... Og hun trua til og med med å politianmelde han!!!

 

Har ikke snakket med henne siden. Fikk en melding i dag, der det stod at mannen min hadde aldri gjort henne noe, at hun var lei seg, hun sa det for hun var sjalu siden jeg og han skulle gifte oss, og at hun elsket meg, og ville ha meg for seg selv! Jeg ble helt satt ut, synes det er kvalmt å gjøre noe slikt, og i tillegg vil hun at jeg skal tilgi henne?!?!? SJUKT!!!!

 

Hva hadde dere gjort i en sånn situasjon?

[Mockanin]

Jeg hadde nok valgt og ikke svare på sms'n, og hadde jeg møtt henne hadde jeg regelrett sett en annen vei.

 

Å beskylde noen for voldtekt er ganske alvorlig. Det er ikke noe man gjør og så tror man skal få tilgivelse for siden

[Gjest]

Hadde kuttet all kontakt permanent.

[77modell]

Høres ut som hun har psykiske problemer....sikkert pga dop!

 

Men tror jeg hadde holdt henne på en armlengds avstand..........

Ikke godt å vite hva hun finner på neste gang..........

[~sjiraff~]

En slik "venninne" hadde jeg ikke ofret en tanke til...

[Makka Pakka]

For min egen "sjelefred" hadde jeg nok tilgitt henne og ikke brukt energi på å være bitter eller hatsk. Men hadde heller ikke villet hatt noe med henne som venninne å gjøre mer, hun ødela vennskapet når hun kom med slike anklager.

[M@mm@ til mine barn]

Jeg hadde prøvd å skaffe henne hjelp.

[Skravlemamman]

Jeg hadde nok heller ikke svart på meldinga.....

[Mamma til verdens beste barn]

Enig med lillehikke, for din del har du sikkert best av å "tilgi" henne. Og rett og slett bare holde henne på avstand etterpå. Klok av skade kan man si..

 

Det var ganske drøyt det hun gjorde, samtidig veldig modig (men så absolutt nødvendig og skulle bare mangle) av henne å fortelle deg sannheten. Hun må jo skjønne at hun har latt deg gå igjennom ett "helvete" pga dette. Har hun litt omløp forstår hun at det har vært vanskelig for deg og at du ønsker avstand.

 

Uff, lykke til, dette syntes jeg var drøyt altså!