Vil så gjerne kunne glede meg over andres graviditet.....

[Lykkefeen]

Det er et litt skamfullt innlegg jeg skriver her, samtidig som det er mitt første. Har fulgt med her inne lenge, men ikke vært aktivt deltakende. Jeg og samboeren har veldig lyst på barn, og har prøvd litt på dette tidligere. Men måtte bestemme oss for å legge det litt på hylla, da han har hatt et tøft år. Men håpet om et lite barn har alikevel vært tilstede hos meg! Og jeg kjenner det ekstra godt nå. Svigerinnen min er gravid, venniner er gravide.... ja det er mange rundt meg som er i lykklige omstendigheter. Og jeg vil så gjerne være det selv. Og det er her det blir vanskelig. Jeg opplever å bli veldig trist hver gang jeg får vite at noen er gravide. Selvfølgelig er jeg glad på deres vegne, men jeg kjenner det gjør vondt å tenke på at ikke jeg har en spire i magen! Det tøffeste er å kjenne på at svigerinnen min er gravid. Det blir det første barnebarnet.........

 

Kjenner jeg er skamfull over å kjenne som jeg gjør! Noen som har samme tanker/følelser?

Måtte bare lette litt på trykket, og følte jeg kunne gjøre det her:-)

[JordbærMamma]

Jeg skjønner deg veldig godt! Det er tøft psykisk å gå slik å vente på noe som en har så lyst på!

På jobben er det jeg som har prøvd lengst, men plutselig var venninna mi der gravid, uten at jeg visste at de prøvde igjen en gang. 3 uker etter kom ei til og hviska meg i øret at de hadde greid det på 1. pp.... Kjedelig!!! En blir jo litt sjalu, og tenker at det aldri kommer til å klaffe for oss, men så gjør det jo det likevel...

Tror det er mange som sliter litt som tenker som deg i perioder! Enten det nå er fordi de sliter fysisk eller det er andre årsaker som ligger bak at de ikke er gravide enda...

 

Godt å ha et sted å lette litt på trykket da! Håper det klaffer for dere snart!

[mammasnart?]

Jeg er i samme situasjon. Det er fryktelig vanskelige følelser synes jeg. Men jeg må jo takle det.. Kjenner jeg blir fort irritert på gravide som planlegger klær, utstyr osv. når de bare er noen måneder på vei - det er nok for at jeg synes det er så tullete at noen planlegger ting som om barnet er født.. Skummelt å ta ting som en selvfølge..

Jeg passer på å ikke være veldig aktiv i samtaler rundt andres graviditet, slik at jeg beskytter meg selv litt. Men samtidig vil jeg jo ikke virke avvisende på de som er gravide.

Godt å høre det ikke er bare meg, for jeg føler meg litt skamfull i blandt..

Lykke til til oss:-)

[Gjest]

Du er langt fra den eneste som føler det slik! Jeg føler og sånn.. Jeg er glad på dere vegne, men jeg klarer ikke glede meg over det.. jeg skulle så sårt ønske at det var meg. Og dem aller fleste som er gravide, er så i lykkerus at dem snakker ikke om annet, og så glemmer dem helt at vi faktisk sliter og ikke får det til... Men jeg hadde nok gjort det samme hvis det hadde vært meg som hadde spire i magen! :-)

[hemmelig :)]

har det ikke paa samme maaten da jeg har to barn, men opplevde noe liknednde for noen aar tilbake.

 

Vi hadde allerede barn og jeg oensket aa gifte meg. Mannen derimot hadde det ikke saa travelt.

 

Da jeg fikk hoere at min svigerinne var blitt fridd til,paa det mest romantiske vis saa klarte jeg ikke aa glede meg i det hele tatt, kjente jeg ble bare sur.

Var saa skamfull og det tok en liten stund aa bearbeide det.

 

Noen mnd senere fridde mannen ( er gift naa) og da var det godt aa ha bearbeidet det foerst.

 

Tror ikke du er alene om aa foele det slik som du gjoer naa, men det vil gaa over. Og en dag blir det nok din tur ogsaa !!!!

 

Stor klem

[lioevr- Verdens lykkeligste]

Hei hei.

Jeg skjønner veldig godt hvordan du har det.

Sitter i samme situasjon. Er glad på andres vegne så absolutt, men når det gjelder de rundt meg som jeg ser i det daglige, så merker jeg også at jeg blir uttafor og lei meg fordi vi selv ikke har lykkes med graviditet.

Det er tung, og det er vanskelig, og selvfølgelig ekstremt sårt. Føler meg slem jeg også, men sånn er det bare.

Man er sår og var for dette.

 

Vi får trøste oss med at det blir vår tur til slutt også. Vi kommer også til å fly rundt med voksende mager og glede oss.

 

Det er ingen skam å innrømme at man blir lei seg synes iallefall jeg.

Man styrer ikke sine følelser, og man skal ha like god lov til å være glad, som å være trist.

[Lykkeliten *På overtid*]

Det er som om det er jeg som skriver innlegget. Har selv prøvd i 14 måneder nå. Venninna mi begynte å prøve etter meg og ho har nå en sønn. Hun har fått besked om at hun var den mest fruktbare personen de hadde vært borti. den andre venninna mi har ei på 1 år. Gjett hvemj som blir holdt litt utenfor fordi hun veit ikke om hvordan det er å ha barn? Jo det er meg. Men det aller værste er at stebroren til samboeren min har fått unge nå, og min svigemor er helt i ekstase. Driver g strikker barneklær og alt. Det var jo vi som skulle være først. Har jo sett for meg hele tida at hun skulle strikke til oss.. uff. Det er vanskelig. Men blir nok vår tur engang også

[lip smacker]

Har hatt det akkurat likt! I 5 år prøvde vi,uten resultater...Da var det veldig bittert å se andre gravide.Men nå er jeg 9 uker på vei,så endelig smiler lykken til oss:-) For noen tar det lenger tid enn andre,men når du først da blir gravid,er lykken ENORM!!!!!!!! Det kommer nok en liten spire til dere så snart dere "prøver" igjen:-) LYKKE TIL!

[2 fine små]

Det er jo stort aa skrive et saant innlegg da! Det tar jeg av meg hatten for... Det er ogsaa helt i orden aa mene alt mulig her inne, bare man foelger kardemommeloven saa noenlunde. Faa det ut, og vi er jo bare mennesker, for det meste rasjonelle - men noen ganger irrasjonelle.

 

Det handler jo bare om egne lengsler, og det har man jo! Lykke til med proevingen. Spire til deg i 2008, heia heia....

[grysom Knut-Elias og lillebror]

kjenner meg egentli litt for gått igjenn.

prøver å glede meg over andres graviditeter. men avogtil slik som i dag blir jeg bare matt. fikk vite at en bekjent av meg som har et barn fra tidligere hun ikke kunne ta vare på er gravid i gjenn. bare sånn ops.

skjønner ikke d der at di som virkelig ikke burde få barn spyr ut barn som fødemaskiner.

mens d finnes så utrolig mange flotte mennesker som ville bli flotte foreldre som venter å venter å venter.... å virkelig sliter med å få d til.

 

hm.. er så rart d med følelser..

[*vil*ha*baby*]

Jeg måtte trekke litt på smilebåndet når jeg leste innlegget ditt.. Akkurat sånn føler jeg det og!!! Det er så utrolig mange rundt meg som er gravid om dagen og til stadighet kommer nye med sin lykkelige hemmelighet:) Selvfølgelig er jeg glad på deres vegne, men siden jeg har så utrolig lyst selv så merker jeg at gleden på deres vegne blir sterkt overskygget av at jeg helst skulle sett at det var meg selv.. og så fort jeg tar meg selv i den tanken så får jeg kjempedårlig samvittighet!!! Kjipt å gå rundt med sånne følelser:( Føler meg skikkelig slem! Det er godt å se at det er andre som har det på samme måte-sikkert ganske vanlig...vi får bite tenna sammen jenter, neste gang er det kanskje en av oss:) Jeg krysser fingrer og tær:)