Gå til innhold

hjelp! ang samvær mann med barn fra før..


Anbefalte innlegg

Skrevet

Det virker som om forholdet er på vei i grøfta. Vi ble foreldre i sommer. Sambo forandret seg totalt i det jeg gikk inn i fødsel.Han krevde av biomor til stedatteren min(6år) at vi skulle ha henne hele ferien, fra det sekundet jeg kom hjem fra sykehuset. Hun har akkurat fått kjæreste og godtok derfor det. stedatteren min og jeg har alltid hatt et godt forhold. Men når babyen kom ble sambo sirkuspappa for henne og hjalp meg ingen ting med babyen. Han gjemte seg bak datteren sin og hun hang på meg og han hele tiden, de fant på masse overnatting besøk osv som jeg egentlig ikke orka. Jeg fikk aldri noen pause. Og han hadde ingen grenser for henne, leggetid fantes ikke. De helgene hun var hos mor stakk han ut.

Nå prøver vi å få forholdet til å fungere, jeg prøver å glemme alt og fokusere på fremtiden og håper vi kan fungere som en familie slik vi gjorde før babyen. Det går greit helt til stedatteren min kommer, da forandrer han seg totalt og hugger etter meg. Ikke er han hyggelig mot babyen heller, blir irritert hvis jeg spørr om han kan ta babyen litt. Og stedatteren hans regjerer i huset, han passer heller ikke på at hun ikke drar ned leker i kvelestørrelse ned til babyen eller hvordan hun behandler babyen. Vi har snakket om dette og er enige om å prøve å samarbeide med å gi datteren hans grenser og omsorg, samtidig som det ikke går utover babyen. For det er hans oppførsel som ødlegger alt, det er ikke stedatteren min sin skyld.

 

Det jeg lurer på er hvis det blir slutt ser jeg på det som en skrekk hvis han skal ha ungen vår sammen med datteren sin. Det er ikke det at jeg ikke vil at de skal ha kontakt for det vil jeg. Men han må få det til å fungere med henne først. Vet at han ikke kommer til å takle å ha begge to samtidig og er redd for at det skal gå utover minste mann som ikke kan si ifra. Jeg har sagt til han at første tiden synes jeg han skal ha barnet vårt uten datteren. og at hvis bestekompisen hans er hos han en dag han har begge to og han sier at sambo takler det. Stoler jeg på han, for han vet jeg vil være ærlig og han er svært oppegående når det gjelder barn og sambo er seg selv med han. Jeg har også sagt at dattern og han kan komme på besøk til meg og babyen, så mye han vil slik at de har kontakt. Jeg kommer også til å flytte i nabolaget hennes, da min familie og mange venniner bor der. Jeg vil la henne komme til meg så ofte hun vil. Sambo er ikke enig han skal ha de samtidig fra dag en.Han sier at jeg ikke har noe jeg skulle ha sagt. Må jeg gå med på det?

 

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Ingen som orker å lese det laaaaange innlegget mitt? uff skjønner det, litt av et kratt jeg har ramlet inn i :) sammendrag: Hvis far har barn fra før, er det gitt at han skal ha samvær med begge barna samtidig? uansett om det ikke er det beste for begge barna slik som far takler situasjonen nå?

Skrevet

Jeg synes han høres ut som en usannsynlig dårlig far, og hvis han ikke skjerper seg, er det sikkert best for barnet deres at det blir slutt. Jeg vet ikke om det er gitt at han skal ha samvær med barna samtidig, men du må jo kunne komme med bekymringsmeldinger til dem som styrer det om at han ikke er skikket til det, og du er kraftig bekymret. Det må de jo vurdere da. Jeg vil tro at alle ønsker det beste for barnet.

Skrevet

Jeg kan bare gi deg ett råd: Få med deg sambo på et møte hos familievernkontoret. Dere er nødt til å få løst opp denne floken og det er det beste for fellesbarnet at dere ikke lager et nytt skilsmissebarn. Par med så små barn blir prioritert.

 

Jeg skjønner at du er inne i en veldig vanskelig og slitsom periode med baby og en partner som ikke virker særlig voksen og ansvarsfull i perioder. Men for den lille sin skyld ville jeg prøvd å få hjelp utenfra. Det er kanskje lettere å leve med et mulig brudd om man har prøvd alt.

 

Ønsker deg masse lykke til!

 

klemmer fra meg :)

Skrevet

Hei og stor klapp på skulderen til deg.

 

Dette er vanskelig. Jeg er enig med de over her som råder deg til å få hjelp så fort som mulig, slik at dette ikke nlir en enda større sak enn det allerede er.

 

Når jeg leste innlegget ditt kom jeg til å tenke at mannen din kanskje har dårlig samvittighet overfor datteren sin. (Sansynligvis fullstendig uten grunn) Når deres fellesbarn ble født kan dette ha blitt forsterket. Han må på en måte gi datteren like mye kjærlighet som du gir babyen. Babyen bekymrer han seg ikke for - du tar deg jo av den - mens han må passe på at datteren føler seg like viktig/elsket.

 

Hvis det er slik, må ha få hjelp til å se at den nye babyen ikke er en trussel mot hans kjærlighet til datteren. Han må også forstå at selv om du har fått en baby er du fortsatt en ressursperson for datteren hans. Dere er sammen om disse to barna. I tillegg har datteren en mor og er velsignet med et søsken hun sikkert vil få stor glede av.

 

Ved å handle slik som han gjør nekter han seg selv gledene ved å bli pappa igjen og han vanskeliggjør forholdet mellom deg og stedattern din. På den måten frarøver han henne deg.

 

Kan det være noe sånt som ligger bak hans oppførsel, eller er jeg helt på jordet?

  • 3 måneder senere...
Skrevet

Takk for svar og støtte. Til siste innlegg: tror nok du traff blink.Er det som er problemet. bf lar datteren sin tråkke totalt over han og få alt hun peker på og underholdning fra morgen til langt etter leggetid.Hun blir mer en partner enn en datter. Dette sikkert pga dårlig samvittighet. Men han orker det egentlig ikke, derfor hugger han etter meg og babyen. Mens han er sukkersøt mot stedatteren i samme øyeblikk. Sa ifra at han måtte skjerpe seg, han lover bot og bedring men alt går til helvete hver gang vi har stebarnet. hele han forandres han blir så agressiv... Håper jo på det beste, men klarer han ikke å oppføre seg kommer jeg til å gå. Dette er siste sjans... Jeg orker ikke å bli brukt som søppelkassa hans når han har datteren sin. Det blir jo til at jeg går å gruer meg til hun kommer og sånn skal det ikke være... Selvom jeg prøver å ikke la det gå utover babyen vår, gjør det jo det. En sliten og deppa mamma, klarer jo ikke å gi like mye som ellers. Er så vanskelig å ta det endelige valget, helt enig i at familievern kontoret hadde vært lurt , men mannen nekter... Dette er det vanskligste valget jeg noen gang har måttet ta.... elsker han jo og han er en god far for vårt barn og en god kjæreste når han ikke har datteren sin. Men jeg blir bare mer og mer deprimert av å leve i dette kaoset.

 

Skrevet

Alle barn en får medfører en stor omveltning i livet og en kan reagere på mange ulike måter, og ikke alle reaksjoner er like bra, eller som forventet. Om det er så at han er en snill og gri fyr og en god far for deres fellesbarn, resten av tiden ville jeg gitt han litt tid.

Jeg har hatt mange ulike reaksjoner og perioder både under og etter svangerskap, og sikkert kjeftet og smelt helt unødvendig på min kjære, og heldigvis har han ikke gått fra meg av den grunn.

Jeg mener ikke at du bare skal sitte å ta i mot skitt fra han, men om du føler at han ikke er seg selv fordi han har det vanskelig med noe så gi han en sjangse, men et sted må jo grensa gå, jeg vet da det.

Motvillighet til å ordne opp, nekte familievernkontoret el, er jo ikke bra. Men vil han endre ting bør han få anledning til det. Livet er ikke alltid like enkelt. Vi er bare mennesker, og gjør ikke det rette hele tiden.

Skrevet

Jeg synes bare at det høres ut som han har fått litt dårlig samvittighet ovenfor storesøster etter at babyen kom - og prøver å overkompensere. Veldig vanlig følelse med barn nummer to.

 

Også er det litt vanskeligere for far å knytte seg til en liten baby - men stol på at han kommer mer på banen når babyen nærmer seg året og gir mere respons!

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...