hjelp! ang samvær, mann med barn fra før.

[Anonym bruker]

Det virker som om forholdet er på vei i grøfta. Vi ble foreldre i sommer. Sambo forandret seg totalt i det jeg gikk inn i fødsel.Han krevde av biomor til stedatteren min(6år) at vi skulle ha henne hele ferien, fra det sekundet jeg kom hjem fra sykehuset. Hun har akkurat fått kjæreste og godtok derfor det. stedatteren min og jeg har alltid hatt et godt forhold. Men når babyen kom ble sambo sirkuspappa for henne og hjalp meg ingen ting med babyen. Han gjemte seg bak datteren sin og hun hang på meg og han hele tiden, de fant på masse overnatting besøk osv som jeg egentlig ikke orka. Jeg fikk aldri noen pause. Og han hadde ingen grenser for henne, leggetid fantes ikke. De helgene hun var hos mor stakk han ut.

Nå prøver vi å få forholdet til å fungere, jeg prøver å glemme alt og fokusere på fremtiden og håper vi kan fungere som en familie slik vi gjorde før babyen. Det går greit helt til stedatteren min kommer, da forandrer han seg totalt og hugger etter meg. Ikke er han hyggelig mot babyen heller, blir irritert hvis jeg spørr om han kan ta babyen litt. Og stedatteren hans regjerer i huset, han passer heller ikke på at hun ikke drar ned leker i kvelestørrelse ned til babyen eller hvordan hun behandler babyen. Vi har snakket om dette og er enige om å prøve å samarbeide med å gi datteren hans grenser og omsorg, samtidig som det ikke går utover babyen. For det er hans oppførsel som ødlegger alt, det er ikke stedatteren min sin skyld.

 

Det jeg lurer på er hvis det blir slutt ser jeg på det som en skrekk hvis han skal ha ungen vår sammen med datteren sin. Det er ikke det at jeg ikke vil at de skal ha kontakt for det vil jeg. Men han må få det til å fungere med henne først. Vet at han ikke kommer til å takle å ha begge to samtidig og er redd for at det skal gå utover minste mann som ikke kan si ifra. Jeg har sagt til han at første tiden synes jeg han skal ha barnet vårt uten datteren. og at hvis bestekompisen hans er hos han en dag han har begge to og han sier at sambo takler det. Stoler jeg på han, for han vet jeg vil være ærlig og han er svært oppegående når det gjelder barn og sambo er seg selv med han. Jeg har også sagt at dattern og han kan komme på besøk til meg og babyen, så mye han vil slik at de har kontakt. Jeg kommer også til å flytte i nabolaget hennes, da min familie og mange venniner bor der. Jeg vil la henne komme til meg så ofte hun vil. Sambo er ikke enig han skal ha de samtidig fra dag en.Han sier at jeg ikke har noe jeg skulle ha sagt. Må jeg gå med på det?

[Anonym bruker]

ingen som orker å lese det laaaaange innlegget mitt? uff skjønner det, litt av et kratt jeg har ramlet inn i sammendrag: Hvis far har barn fra før, er det gitt at han skal ha samvær med begge barna samtidig? uansett om det ikke er det beste for begge barna slik som far takler situasjonen nå?

[Anonym bruker]

Jeg har lest det

 

Huff, det er ikke lett, og jeg kan tenke meg det "koker" i hodet ditt akkurat nå... Pust med magen.

 

Nå husker jeg ikke, men babyen, skrev du hvor gammel den er?

Så du hadde samme innlegg på småtroll 0-1 år også, så da er det en mini...og den skal vel ikke være hos far en hel helg før den er litt eldre uansett, og da har ting kanskje gått seg mere til... Ha heller litt korte hyppige besøk i starten.. Jeg skjønner at han vil ha barna sine samtidig.. Og nå sier han det veldig intenst til deg for han vet det gjør deg utrygg.

 

Overbevist om at dette går bra, babyen er jo ikke lenger noen baby når d en skal være en hel helg...

 

Lykke til

[Matja]

Jeg har også lest hele:)

 

Far trenger jo ikke å ha barna samtidig, men hvis han har begge annenvher helg, betyr jo det aldri "fri", så det er jo litt dumt, vel? Er det du som ikke vil at han skal ha de samtidig, eller? (Husker ikke)

 

Det beste er jo å få til et godt samarbeid, men det høres jo ikke ut som om han er den skarpeste kniven i skuffen denne fyren, men...

 

Ellers er jeg enig med anonym over her; Det er jo en stund til barnet kan komme på overnatting til faren, så det går seg kanskje til til den tid?

 

Ellers syns jeg du har en veldig positiv innstilling:)

[Anonym bruker]

Tusen takk for to hyggelige svar. puste med magen..

Ja det er ganske kaotisk akkurat nå og han sier det nok litt i kampens hete for å ha makt over meg.. du har nok rett i det.. Håper han blir seg selv igjen snart og ihvertfall før babyen evt. skal være hos han. (hvis det blir slutt)

Han har virkelig blitt helt rar etter fødselen, lurer litt på om han har fått en slags fødselsdepresjon eller noe.

 

Selvom jeg har det tungt, er det mye man gjør og holder ut for et smil fra en god baby. Prøver å få det til å fungere nå, skal gå de ekstra 10 milene man ikke ville gått uten babyen. Funker det så funker det og gjør det ikke det. Tror jeg det vil bli litt deilig å få fri fra han også..