Jeg spør og graver jeg! Hehe

[Gjest]

I går spurte jeg min kjære om hvordan han så for seg bryllupet. (Vi vil begge gifte oss en gang Han svarte ikke med det første, klart han behøvde betenkningstid! Så sa jeg etterpå at jeg fortsatt lurte på det. Da sa han: trodde det bare var en måte å gjøre det på, jeg! Å, sa jeg da. Jeg sa at det er mange valgmuligheter; eks tinghus, utlandet, hemmelighet, lite bryllup, stort bryllup, i kirke, utendørs etc etc.

Så sa han: er det ikke greit i en kirke med en fin stor fest etterpå, da?

 

Dette fikk meg til å tenke på at det er ikke sikkert at slike eksistensielle spørsmål er noe mennene tenker på i hverdagen; det er typiske jentedrømmer. Og de tenker gjerne tradisjonelt også. Han sa at det hadde han ikke tenkt noe særlig på.

 

Og slik kan det jo være med barn også! Derfor synes jeg det er bra at jentene her inne tar opp temaer som de lurer å i ny og ne, for det minner mannen på hvor viktig det er for oss!

 

Håper dere får en god dag alle sammen!

[-Mariposa-]

Jeg og sambo har vel så vidt snakket om det vi og... sånn på gode dager Vi er begge enige om at vi skal gifte oss human-etisk og at det mest sannsynligvis blir ute, eller et annet litt kult sted. Vi er også enige om hvem som skal være toastmaster av kameratene hans. He he.

[Gjest]

Det er jo fantastisk, Frøkna! Tror min kjære har bestemt seg for forlover; enten broren hans eller en god kamerat. Jeg vet hvem av mine venninner som skal være forlover, og det har jeg sagt til henne også, hehe...

Så har jeg den siste tiden tenkt at det kunne være ok å kombinere bryllup med barnedåp, men slått det litt fra meg også.. bryllup er fest og moro! Høres ikke fristende ut med mange ekstra kilo, melkespreng og alt det der,. hehe

[-Mariposa-]

For lenge siden sa sambo at ham mente vi burde være gift når vi fikk barn, og siden jeg da trodde vi var enige om at barn skulle skje før jeg var 30 så trodde jeg jo at vi skulle gifte oss om ikke så lenge. Og så i våres da han var "klar" for å få barn så sa han også at hvis vi klarte å holde sammen og alt gikk bra etter vi fikk barn også så kunne vi jo tenke på å forlove oss. Jeg var jo i himmelen. Men så ombestemte han seg og når jeg snakker om forlovelse så får han helt panikk.... Så det er ikke så lett.

Vi har vel alltid visst hvem som skal være forlover til sambo, men han døde i fjor så det er ikke enkelt det heller. Så nå vet jeg ikke hvem han kommer til å velge for det kommer alltid til å være han kameraten som skulle være forlover, men.... Jeg aner ikke hvem jeg skal velge. Har en del gode venninner som jeg tenker på, men vi får se. Uansett er det jo milevis av tid fram i tid så jeg har god tid. Venninneforhold forandrer seg jo med tid og avstand, så kanskje jeg ender opp med søstra mi