fortvilet... -forhold-

[Anonym bruker]

Huff... Er litt fortvilt om dagen! Vi har fått en nydelig sønn som er 1,5 mnd gammel og det er helt fantastisk!=) Det som er problemet er hvordan forholdet mellom meg og sambo har blitt. (er på vei til å bli)

Vi har vært samboere i 3 år og han er virkelig mannen i mitt liv, men etter lillegutt kom har jeg merket at forholdet har hatt en litt "tung" periode. (vi har aldri hatt problemer før av noe slag)

Rett etter fødselen så var jeg (naturlig nok) utrolig sliten, det ble ikke bedre av all familie som skulle komme på besøk i ett sett... Sambo fikk nemlig bare 2 dager fri fra jobb og disse hadde vi tenkt bruke kun på OSS liksom. oss 3! Men sånn ble det altså ikke:( Jeg følte at jeg ble spist opp og tappet for energi og det samme ble sambo.

Sambo jobber utrolig mye ( 9 timer hver dag) og jeg føler liksom at vi får så liten tid sammen... Er såå redd for at vi skal skli fra hverandre. I det siste så har vi hatt en del sånn små krangler. Sambo er veldig nærtagende (og sikkert jeg også)....

Vi har hatt sex 2 ganger siden fødselen og det har vært en flott opplevelse, men jeg klarer ikke å sette fingeren på hva det er, men ting er liksom ikke som før.

Noen som kan hjelpe? Gi oss tips ???????

Vi elsker hverandre utrolig høyt, men blir så frustrert over denne små kranglingen:((((((((((((((((((((((

[-Hengebuksvinet-]

men ikke nødvendigvis med lønn. Og jeg forstår godt at du som førstegangsmor hadde trengt han litt mer rett etter fødsel. Men gjort er gjort og spist er spist, så da må man bare gjøre det beste utav situasjonen videre.

 

Hva angår å jobbe 9 timer hver dag, så er jo ikke dette utrolig mye. Selvfølgelig er det i meste laget om han jobber 7 dager i uka, og hver uke, men da også må man bare gjøre det beste utav det.

 

Selv kjenner jeg mange med menn som jobber utrolig mye. En veninne av meg har en mann som er borte i jobb 12 dager, så hjemme 10 dager. Min er borte 4-5 uker i strekk, annenhver måned. Men jeg vil ikke si at dette ødelegger forholdet vårt, selv om det er utrolig slitsomt med jobb og oppfølging av 3 barn alene.

 

Hva angår sex, vil jeg tro det går seg til igjen. Mange har jo faktisk ikke tatt opp igjen sexlivet etter halvannen måned, så jeg vil absolutt si at dere er i rute. Det er jo store forandringer hjemme hos dere, og det tar tid å venne seg til at man selv og forholdspleie ikke alltid er førsteprioritet lenger.

[Anonym bruker]

Min mann jobber 12-15 timer hver dag, alltid tilgjengelig på tlf i helgene.

Han har aldri värt alene mer enn en helg av gangen med datteren vår, som nå er tre år. Pappa permen delte han opp og vi var sammen da. Mao. jeg er den som har tatt ansvar for jenta vår. Jeg er den som har valgt å väre hjemme. Jeg föler at det er jeg som har hatt mest å gjöre med oppdragelsen hennes, siden han er så mye borte fra hjemmet.

 

 

Vårt forhold har egentlig alltid värt spicy, med det mener jeg at vi er to sta og säre personer som ikke alltid er enig om det samme.... jeg har som fölger av alt ansvaret med jenta vår hatt mer behov for sövn og tid for meg selv. Sex er ikke alltid prioritert överst på lista! Men det har gått i perioder. Tror ikke vi hadde hatt sex to ganger når tulla var 1.5 mnd!!! Så synes detr höres bra ut jeg...

 

Livet endrer seg en del etter man får barn. Mitt inntrykk er at mange menn har vanskelig forå henge med på denne endringen. Det kan skape konflikter.

 

Men diskuter, snakk sammen og hold ut! Dersom dere vet at dere er glad i hverandre, og vil det samme, altså väre sammen, så klarer dere dette:) Min personlige meninge er at du ikke skal gjöre noe du ikke orker eller har lyst til. Dere har nettopp fått et barn!!!! Tenk på deg selv og på barnet. Det får barnefar tåle en stund!

 

Lykke til.