fortvilet... -forhold-

[Anonym bruker]

Huff... Er litt fortvilt om dagen! Vi har fått en nydelig sønn som er 1,5 mnd gammel og det er helt fantastisk!=) Det som er problemet er hvordan forholdet mellom meg og sambo har blitt. (er på vei til å bli)

Vi har vært samboere i 3 år og han er virkelig mannen i mitt liv, men etter lillegutt kom har jeg merket at forholdet har hatt en litt "tung" periode. (vi har aldri hatt problemer før av noe slag)

Rett etter fødselen så var jeg (naturlig nok) utrolig sliten, det ble ikke bedre av all familie som skulle komme på besøk i ett sett... Sambo fikk nemlig bare 2 dager fri fra jobb og disse hadde vi tenkt bruke kun på OSS liksom. oss 3! Men sånn ble det altså ikke:( Jeg følte at jeg ble spist opp og tappet for energi og det samme ble sambo.

Sambo jobber utrolig mye ( 9 timer hver dag) og jeg føler liksom at vi får så liten tid sammen... Er såå redd for at vi skal skli fra hverandre. I det siste så har vi hatt en del sånn små krangler. Sambo er veldig nærtagende (og sikkert jeg også)....

Vi har hatt sex 2 ganger siden fødselen og det har vært en flott opplevelse, men jeg klarer ikke å sette fingeren på hva det er, men ting er liksom ikke som før.

Noen som kan hjelpe? Gi oss tips ???????

Vi elsker hverandre utrolig høyt, men blir så frustrert over denne små kranglingen:((((((((((((((((((((((

[Anonym bruker]

Sett dere ned å diskuter hva dere begge vill å kom til en enighet.

Merkeligt bare sex to ganger vist dere er så glade i hverandre,hvorfor så lite sex?Får noen av dere dekket det sexuelle behovet?Å en annen ting hvorfor lar dere folk fly på besøk når dere trenge tid for hverandre?

Slå av mobiler å telefoner i helgen å lat som dere ikke er hjemme,det gjør vi å det funker.Er dere glade i hverandre skjønner jeg ikke problemet,ja for jeg å min sambo også småkrangler innimellom,det er bare sunt,men ikke over lengre tid da selvsagt.Nei prat sammen,det er nok eneste løsningen å dere vill nok finne det ut.Du skal jo bare være glad du har en som er glad i deg å som du elsker tilbake.Lykke til å fortell gjerne hvordan det gikk.

[Anonym bruker]

Slapp helt av, dette er helt normalt, ting går seg til. Du må ikke glemme at det å gå fra å være 2 voksne mennesker med all tid til hverandre til å bli foreldre til et lite barn er en veldig forandring for hele livet deres. I tillegg er man jo som du sier sliten etter fødsel og svangerskap + det at man i tillegg kanskje ammer også tar sitt av kreftene du/dere hat tilgjengelig. Har dere mulighet til å få barnepass noen timer slik at dere kan "bare" være kjærester så benytt dere av det. Bare det å evt. kunne gå ut og spise ett måltid sammen uten avbrytelser kan være veldig deilig. Det er utrolig hvordan man henter seg inn på slike småting. Du kan jo evt.pumpe deg slik at barnepasser kan gi den lille en flaske hvis det trengs når du ikke er der, slik at du ikke behøver å tenke på dette, men kun konsentrere deg om deg og partneren.

[Gjest]

For det første vil jeg si SLAPP AV! Ta dere tid bare dere tre, kos dere med god mat (selv om det betyr at dere må spise på skift fordi lillejenta skriker...), ligg i sengen litt på søndagsmorgen når alle tre er våkne og uthvilte. Utnytt de dagene og timene dere har fremfor å fokusere på det dere ikke har. Få mannen din til å sjekke på jobb om han kan få en fredag fri, ta en langhelg der dere ikke er tilgjengelige på telefonen og ikke tar imot besøk. Gå turer med snuppa og pass på å kose dere når hun sover.

 

Dere bør også ta en prat om hvordan dere vil ha det sammen, og hvordan dere skal få det til.

 

Mtp sexen ... slapp helt av! Du er da knapt ferdig med de 6 ukene renselsen (vanligvis) varer! Vi var vel uten sex i nærmere 3 mnd etter fødselen vi, og det var heller ikke noen særlig behagelig opplevelse de første gangene ... nå 4 mnd etter fødselen begynner det å gå seg til!

 

Sjekk også med helsesøster om kommunen deres tilbyr kurs for førstegangsforeldre! Der setter de nemlig fokus på hvordan man kan ta vare på kjærligheten samtidig med at man er foreldre!

 

Lykke til! Nyt tiden dere har, hverandre og lille gullet!

[Anonym bruker]

Signerer de andre over her: bare slapp av. Dere er bare 1 1/2 mnd inn i kanskje den største forandringen som noensinne vil "ramme" forholdet deres. Det er mye som skal falle på plass de første mnd og det er helt naturlig at du må bruke mesteparten av din tid og kjærlighet på den nye verdensborgeren framfor mannen. Om noen få uker så er det gjerne litt mer rutine på baby og da kan dere begynne å tenke på forholdet igjen.

 

Og sex er det helt naturlig at det er lite av de første 6 mnd, det handler ikke om at man ikke elsker hverandre men at man har lite lyst pga amming som gjør man tørr, nattevåk, noen ekstra gravidekg osv osv.

 

Hadde dere et godt forhold i utgangspunktet så klarer dere dere gjennom disse vanskelige første mnd. Jeg hadde også et sterkt og langt forhold bak meg da vi fikk barn og seriøst så har jeg tenkt flere ganger de første 6 mnd at jeg ville gå fra mannen min. Jeg skylder på en mix av hormoner, lite søvn og stress for nå er vi tilbake i god gjenge igjen og jeg vil jo aldri gå fra mannen til mitt nydelige barn.

 

Jeg tror det er viktig å gi hverandre litt tid og plass, ikke ha så store forventninger til hvordan alt skal bli. Og reguler besøk, men det er jo klart at familie og venner gjerne vil se deres vidunder.

 

Lykke til!

[JuleMette-OverBekkenEtterGrøt]

til anonym 01:35: Hva mener du med "hvorfor så lite sex? De har hatt sex to ganger siden fødselen som bare var for halvannen måned siden, det er da ikke lite det. Vi hadde ikke sex før det hadde gått to-tre måneder, og det er ikke så unormalt det.

 

Når det gjelder forholdet synes jeg ikke det du, HI, beskriver høres spesielt bekymringsverdig ut, familiesituasjonen er fremdeles helt ny, dere får kanskje litt mindre søvn og mindre tid til hverandre enn dere er vant til?

 

Ta en prat med mannen din, men aller viktigst: Pass på å vis ham hvor høyt du fremdeles elsker ham og la ham ta anjsvar for babyen uten at du blander deg inn av og til. Pappaer har lett for å føle seg litt tilsidesatt når det kommer et nytt familiemedlem og stjeler all oppmerksomheten til deres kjære fra dem. Du og babyen får masse tid til å knytte sterke bånd mens han må jobbe, og får derfor ikke den samme muligheten. Jeg t ror endel fedre opplever det som ganske vanskelig.

[Zalinamor_Isabelle_og_Robin]

Jeg tror dette er normalt. det pleier å bli andre følelser rundt å få en liten en i hus.. og selv om ting er kjempe fint, så er det likevel noe anderledes

Men fra min erfaring så hjelper det bare å snakke om ting, sankk med sambo om følelsene dine.. si at du elsker han og at de vil gjøre alt for at vi skal være en familie på 3.. jeg er ganske så sikker på at han føler det samme for deg også.

Husk at menn har utrolig vanskelig for å dele følelsene sine, dem vil heller leke litt dum, enn å vis at dem kanskje har et lite soft punkt.

kanskje han føler akkurat det samme som deg, men er redd for å si noe.

 

Og da dere evt. har fått sagt ut hva dere føler. er det kanskje litt lettere å forstå hverandre.. det å bli foreldere er helt nytt og nytt for alle en gang i livet.. og noen ganger tungt i starten.

 

Det kan være utolig godt.. viss du ser at lillegutt har sovnet.. gå inntil din kjære.. trenger ikke å være så mye ennå bare sette deg ned og vise at du er glad i han.. legge kanskje hodet ditt på fanget hans.. holde rundt han, se på 10 min på tv. bare dem lille tiden.. og kanskje selv om du er kjempe trøtt og sovner.. så gjorde det en stor forskjell fra hans sin side.. han følte kanskje at du hadde oppmerksomheten rettet mot han... og det er litt viktig når noen har en liten en å tenke på hele tiden..

 

Og når du selv føler for det, så kan du planlegge at dere kan ha sex.. skrive meld til han : kan du ikke møte meg på soverommet?

 

Og etter en stund, så tror jeg alt er normalt igjen!!!!!! og dere kan både vise kjærlighet for hverandre og lillegutten deres

 

Håper alt ordner seg, med tiden og at dere finner den tonen dere begge ønsker..

 

Stor klem fra en som har vært igjennom det 2 ganger og ennå holder litt på

[Anonym bruker]

tusen takk for ALLE svarene jeg har fått fra dere:=)) Ser nå i ettertid at jeg skrev et litt knotete innlegg.. hehe.. Var så utrolig sliten og trøtt i går. hehe...

Til den anonyme som skrev først så har grunnen vært at jeg har blødd helt fram til nå (for et par dager siden) så det har ikke vært muligheten dessverre. Men jeg har vist han oppmerksomhet med å gi han sex på andre måter. hehe. selv om jeg ikke har kunnet. Både jeg og sambo har et veldig stort behov på det området, så det har føltes veldig rart i denne perioden. I neste uke skal jeg sette inn spiral og da regner jeg med at det blir lettere, sambo digger ikke akkurat kondomen. hehe.

"problemet" er liksom at når vi skal gå i gang så våkner gjerne lillegutt, hehe. :=) akkurat som om han skjønner hva som skal skje. Men vi har prøvd litt sånn spontant, og det ser ut som det eneste som fungerer. Men blir liksom ikke tid til så mye forspill liksom, og det savner både jeg og han! Håper dette går seg til etterhvert.

Så til hans jobb situasjon. Han har fri hver søndag og jobber annenhver helg. Som sagt 9/10 timer hver dag. Når han da kommer hjem vil han kose med lillegutt (og det er jeg kjempe glad for altså), gå på daten, e tv og spise middag og gjerne sove en god stund. Jeg har ingen problem med å skjønne disse behovene. Jeg føler at jeg ikke kan mase om husarbeid osv for vil kose med han og at han får gjort det HAN vil. Men da blir det til at jeg gjør stort sett alt. (prøver når lillegutt sover om dagen)! Han tar ut av oppvaskmaskinen, hjelper med med sengeskift osv med jeg må liksom BE han om det. Skulle bare ønske han kunne se litt selv, og bare GJØRE det:) hehe. Mamma sier at det kalles mannfolksyndromet, ikke vet jeg:)

Før lillegutt kom til har jeg følt at vi har vært veldig like egentlig(og det er vi jo), men merker at han gjør ting litt saktere enn meg og jeg vil gjerne ha ting gjort NÅ. (eller helst i går=) hehe. Skjønner ikke HVORFOR jeg irriterer meg over det, men gjør altså det!

Vi prøver å kose masse, men det som jeg selv føler er BUNNEN til problemet er at jeg føler vi får så liten tid SAMMEN vi 3. Når han er ferdig på jobb blir det liksom litt liten tid føler jeg. Vi fungerer helt utmerket på fri helgene, og det er sååå deilig:) Heldigvis har han en uke fri nå snart (ferie) og jeg gleder meg SÅNN!.

Vil gjerne høre om noen andre som har synspunkter, og råd;) Og JA vi har meldt oss på dette kurset "godt samliv" eller hva det heter. Håper å lære noe der;)

Takk jenter;)