det å få premature barn...

[Min *lille* prins*er stor*]

sitte og ser på en dokumentar om ei som vil ha en stor familie, og får firlinger!

blir så provosert på måten hun glamoriserer opplevelsen på!

fødselen gikk kjempe fint og det var en fantastisk opplevelse, denne damen er villig til å gå gjennom det samme en gang til, og de mener det er en fin måte å få en stor familie.

det nevnes ingenting om risikoen og få 4 barn, som alle veier under 1kg.

 

min egen opplevelse med å få en gutt på under 1kg. er helt anderledes!!! det var hvertfall ikke en god opplevelse, var så redd og bekymret lenge etter prinsen min kom hjem fra sykehuset.

det var helt grusomt å se på gutten min med c-pap i nesa konstant, pulsen som ble enten alt for lav eller alt for høy, kanyler i armer og ben, og bytting av sonde!!!

 

måtte bare få ut litt frustrasjon!!!! *takk*

[§iris§]

har jeg fått velge så har jeg ikke villa gjennom det en gang til nei.. jeg har to premature barn.. føste kom i uke 31 og minsta kom i uke 27.. hadde minsta komme først så har jeg ikke villa hatt flere barn.. synes ikke det var noe lett nei.. lell om at jeg viste en del om det fra før av.. men no sitter jeg ikke igjen med en sånn dramatisk følese av noen fødselene.. men det er helt sikkert for det er så mange år siden no.. størsta er 5 år og minsta er 2 1/2 år.. man glemmer litt ettervert sjø..

[Gjest]

Helt enig!Fikk mitt første barn 9.10 og vi er fremdeles på sykehuset.Jenta mi ble født i uke 27 og var bare 630 gram.Jeg syns både det akutte keisersnittet og timene etter i uvisshet var grusomme.Nå er hun 1200gram,men dagene er tunge enda.Nå er det brutt ut magevirus på sykehuset og jeg er livredd.Så lite som skal til for at det kan gå galt.Jeg uner ingen å få et prematurt barn.Spørs om jeg våger å få barn igjen.

[Anonym bruker]

Jeg vil bare gi en kommentar til den siste setningen din. Jeg fødte også for tidlig og sa at jeg aldri kom til å tørre å bli gravid igjen, både ift angsten for hva som kunne hende i svangerskapet og det å gå gjennom noe slikt på nytt igjen - både for barn og foreldre. Første året var jeg helt sikker på at jeg aldri kom til å få flere barn, men så gikk det noen få år til og angsten slapp taket. Nå er jeg langt på vei med nr 2 og har ikke vært voldsomt bekymret så langt. Men jeg skjønner tanken din veldig godt, det er jo så kort tid siden og du står jo midt i en meget traumatisk situasjon. Ønsker deg bare alt godt og sender de varmeste tanker til den lille.