Syns det virker som om enkelte her inne

[Anonym bruker]

er desperat etter å få barn for en hver pris. Det viktigste er faktisk å få et forhold til å fungere FØR man bringer barn inn i det.

 

Er det slik at man ikke engang klarer å prate sammen om ting bør man seriøst ikke vurdere å få barn engang. Bli voksne damer. Finn dere en mann dere kan prate med før dere begynner å planlegge og bringe små barn inn i forholdene! Man kan faktisk ikke tvinge et menneske til å ønske seg barn.

 

Hilsen ei som også ønsker seg flere barn, men som faktisk respekterer at mannen ikke ønsker seg flere på nåværende tidspunkt.

 

Vi snakker faktisk seriøst om alt, og er det noe jeg tenker på, føler er sårt etc er mannen min den første jeg løper og tømmer tankene mine til! Vi holder ikke kjeft for å utsette krangler..

[Gjest]

Tror du bør lese alle innleggene før du faktisk kommenterer her inne, og i tillegg tør du ikke stå frem med nick engang, men må gjemme deg bak anonymknappen for å si noe negativt!

 

Kjekt for deg at du respekterer mannen din, flott at dere har barn sammen, men synd han ikke ønsker flere.

 

Vi som er her inne respekterer faktisk mennene! Og hva vi prater om og ikke prater om; tror du vi legger ut absolutt alt her inne? Da tar du feil!

 

Lykke til videre i livet!

[*Babyønske*]

Skrekk og gru så j****** provoserende...!!! Hva gjør du her inne hvis du har det så fantastisk med deg selv og mannen din??!?!?! Du respekterer verfall ikke andres folks meninger her inne!! Jeeesuzzz...

[Anonym bruker]

Jeg syntes kansje du burde begynne å holde kjeft jeg da....Hjelpe meg!!!!Vertfall her inne :os

[-Mariposa-]

Ha ha, enig med Bare Ine, jeg altså. Du kjenner ikke mennene våre engang så du vet ikke hvordan de reagerer på div ting som blir tatt opp... Hmmm, burde ikke la meg provosere, men på en lørdagskveld kl 04.22 så blir jeg det... )

[Anonym bruker]

Syns at mennene til enkelte her inne virker veldig klar på hva de mener. I tillegg virker flere av mennene veldig umodne å absolutt IKKE klar for å bli far. Jeg påpekte bare at dersom man ikke engang tør prate, eller driver å holder kjeft i lange tider om viktige ting som det å få barn så har man seriøse problemer i forholdet.

[Jumpy]

Det er rett og slett utrolig umodent og lite innsiktsfullt og gjøre seg til dommer over tilstanden i andres kjærlighetsforhold, bare fordi man ikke forstår de problemene andre sliter med!!!! Skam deg! Jeg har egentlig en "pause" fra denne debattsiden nettopp fordi jeg og min kjære ikke er samstemte i tidspunktet for å få barn. Jepp, jeg ønsker det nå, han er ikke helt klar for det. Det betyr allikevel ikke at vi har et seriøst problem, vi er enig i mye, er et veldig godt team og støtter hverandre i tykt og tynt. MEN: når det gjelder barn er vi ikke enige, og det er faktisk slik at jeg ikke ønsker å mase om det hele tiden, fordi jeg innser at han trenger tid til å bearbeide tanken på å bli far og ikke minst også få mulighet til å kjenne savnet etter en familie. Slik er det vel med mange ting i livet, ikke bare barn, at man må få en sjanse til å kjenne at man savner noe. Hvis man konstant blir mast på, så er det ikke så kjekt.

 

Ikke gjør temaet om å få barn til noe veldig annerledes enn andre ting man må diskutere og bli enige om når man er to. Det er nå en gang slik at man ikke alltid kan være enig om alt.

 

Hvis du mener man har seriøse problemer i forholdet fordi man enkelte ganger må trå forsiktig ovenfor den andre parten og ta hensyn, så er jeg bekymret for DEG. Det er ikke slik at man nødvendigvis skal buse ut med alt man tenker og mener hele tiden, noen ganger kan det være en vis beslutning og heller tenke.

 

Som en klok mann en gang sa: .....taushet er gull! Ikke sikkert at det er helt feil vet du ;o)

 

Hilsen meg

 

 

 

[*Babyønske*]

Jumpy : heei ) må bare få si at jeg syntes innlegget ditt var utrolig godt skrevet ;o) Jeg er så enig med deg...

 

Stoor klem fra meg som ser ut til å vente i evigheeeter (

[Anonym bruker]

Herlighet skjerp deg!!! Tror DU at du er så mye bedre enn alle andre?

 

Hva gjør DU egentlig inne på dette forumet?? Du kjenner vel ingen av de her inne på forumet.

 

Fint at du snakker med mannen din om alt og at du kan løpe til han hver gang det er noe som du tenker på.

 

Men ikke alle mannfolk som liker så mye mas fra oss kvinner. Da må vi snakke med andre enn mannen vår om ting som bekymrer oss. Mennene våre har masse andre ting å tenke på ikke alltid tid til å høre på oss damer.

 

Men alle er ulike. Ikke sikkert at det som fungerer for dere fungerer for andre. Alle som er i et parforhold finner sine medtoder som passer for dem.

 

Det at en ikke løper til mannen å maser om ting hele tiden betyr ikke at en ikke snakker om ting!!!

 

Hilsen ei som vet hva hun snakker om!

[Gjest]

Flott jenter! Vi står sammen og lar oss ikke tråkke på tærne av slike tåpelige, unødvendige innlegg som HI anonym kom med!

Kanskje det er en grunn for at hun faktisk besøkte forumet vårt? Kanskje hun egentlig ønsker å "bli en del" av et nettverk? Kanskje hun ikke har det så bra med seg selv? Uansett; det er godt at vi står sammen. Vi snakker med mennene våre, men herlighet, vi respekterer fullt ut ønsket til mannen om å vente litt med barn! Og om anonym hadde lest litt lenger ned på siden, da hadde hun kunnet lese mange mange innlegg om amtaler vi har hatt, så det å komme her og si at vi ikke snakker sammen, det er bullshit!

Igrunn tror jeg innerst inne at anonym hovedinnlegger ikke har det så bra med seg selv, at det er derfor hun må tråkke på alle andre!

[-Mariposa-]

Hei Jumpy! Koselig å "se" deg her inne.... Hvordan går det med deg?

[Gjest]

Jeg synes du uttaler deg veldig fordømmende om folk her inne, HI. Hva vet vel du egentlig om hva slags forhold vi har til mennene våre? Jeg er ny her inne selv, men grunnen til at jeg er her er jo for å snakke med noen andre i min situasjon. Det er IKKE fordi jeg ikke kan snakke med mannen min også, men om jeg skulle løpe til ham hver gang jeg tenker på barn, så hadde jeg skremt ham fra hele greia med en gang... tanken om barn er nemlig ny for oss, og at jeg plutselig tenker så mye på det selv skremmer jo til og med meg innimellom, hehe!

 

Husk at et innlegg her inne ikke forteller den fulle sannheten om en situasjon, og tenk over deg før du dømmer oss andre som virkelig vil respektere standpunktene til mennene våre, selv om det føles litt vanskelig... for for oss som ikke har opplevd å få barn ennå, så kan ønsket føles veldig sterkt noen ganger.

[Anonym bruker]

Jeg er IKKE enig med HI. Men det er noe jeg reagerer på og det er at dere lar mannen bestemme!Det er helt greit at en mann ikke ønsker seg barn, men hvorfor lar dere HANS behov veie mere enn deres?

Jeg skjønner at dere elsker mannen og at dere ønsker at han også skal ha lyst på barn, men hva om det ønsket aldri kommer?

Jeg har en veninnne som desperat ønsket seg barn, mens samboeren sa blankt nei. På hennes 40 års dag (!!!!) fortalte han henne at han hadde mødt en annen!Disse venter nå barn sammen, mens min veninne sitter uten mann og uten barn, fordi hun respekterte hans ønsker!Menn kan få barn til de er 80, mens kvinnene bare har begrenset av tid!

Jeg har nok desverre ingen løsning selv på denne problemstillingen, men jeg tror selv at JEG ville ha satt kniven på strupen og sagt at enten så lager vi barn, ellers så ser jeg ikke en fremtid sammen med deg!

[-Mariposa-]

Det er nok mange her inne som ser for seg det du beskriver der som det en av de tingene vi frykter mest. Men så lenge det er håp er vi sterke i trua Ikke sant jenter?

 

Jeg har i alle fall tro på at vi skal bli enige en dag

[Tweak]

Fordi det å bringe et barn til verden er en så stor beslutning at det er den som ikke ønsker det som må få det siste ordet... Kan ikke tvinge en så stor beslutning på noen andre!

 

Men det er viktig å få mennene til å forstå hvor viktig det er for kvinnen å få barn, for de kan jo av og til ha vansker med å sette seg inn i andres tanker og situasjon!

 

Dersom en av partene i forholdet sier blankt nei til barn, og ellers ikke har noen spesielt god "unnskyldning", så er det kanskje på tide å ta en alvorlig prat og revurdere forholdet. Men det er forskjell på situasjonene her! En ting er å være tidlig i tjueårene og ikke være helt samstemt ang det å få barn, men det er noe annet når begge har bikket tredve, og barneønsker fremdeles bare er tema hos den ene...

 

Men ellers så er det godt å kunne lufte tankene sine her inne. Jeg vil ikke snakke med sambo om barn like mye som jeg tenker på det, for da ville han tro at det hadde klikket for meg! ;-) I stedet så kommer jeg med små "stikk" innimellom, som "Når det forhåpentligvis blir MIN tur, så tror jeg at jeg kommer til å bruke sånt bæresjal" (da vi så på et innslag på God Morgen Norge om bæresjal). Han vet nok at jeg tenker på det hele tiden, og jeg tror at jeg har fått fram hvor viktig det er for meg. Men den store Samtalen har vi ikke hatt enda, og jeg er heller ikke klar til å sette kniven på strupen heller. Forholdet vårt er for godt til det! Det er fremdeles ting som mangler, men det kan aldri bli perfekt! Og tenk hvor kjedelig da! Å ikke ha noen utfordringer og noe å se frem mot? Jeg har jo tenkt å leve hele livet med den fyren, både med hans positive og negative sider. Og da er det kjekt at vi fremdeles kan lære nye ting om hverandre, selv etter snart 9 år sammen.

[Tøydukka]

Haha, jeg legger maskinen vekk i to døgn, og da blir det liv:) Men det er kanskje ikke så rart når noen er så tankeløs og respektløs!

 

Men ihvertfall: Grunnen til at vi er her inne er jo ikke fordi vi er desperat på å få barn akkurat NÅ for en hver pris, og ikke tør å fortelle det til mannen! Det er mange av oss som har gode grunner til å ikke bli gravid akkurat nå utenom det at mannen ikke er klar, men likevel drømmer vi om å få barn. Og den drømmen er så sterk at vi føler på veldig mye sårt i forbindelse med at det er så mange lykkelige nybakte foreldre i denne verden. Det er også veldig mange fordommer i samfunnet vårt i forbindelse med det å få barn, og mange har mye de skulle ha sagt i forbindelse med den typen avgjørelser, på mange punkter. Og veldig mange har rett og slett den holdningen som du har: "Finn deg i det, eller gjør noe med det!" Men det er faktisk litt mer komplisert enn som så.

 

Min kjære har gått gjennom en veldig lang prosess etter at jeg nevnte barn for første gang. Ikke fordi han ikke ønsker seg barn, men fordi det er så mange myter blant folk om det å få barn. Menn lærer ikke nødvendigvis automatisk hva det vil si å ta vare på et lite barn, og mange menn har ikke engang holdt en baby før de selv er blitt pappa. Og veldig ofte er dette med barn og familie et tabu-tema mellom far og sønn. Dermed er det vi kvinnene som må ta oss av "opplæringen" av disse mennene, for at de skal føle at det er trygt å sette i gang et svangerskap og ta ansvaret for et lite barn. Og det skjer jo ikke over natten at en mann endrer holdning til familieforøkelse. Det er jo mye skremmende og nytt som skal fordøyes og føles på, og ofte mange såre punkter også.

 

Og i denne prosessen er det godt å ha noen der som er i lignende situasjon. nten vi trenger noen å dele erfaringer med og få råd og tips fra, eller vi bare trenger å få ut litt av sårheten og frustrasjonen blant noen som forstår. Og du selv (hovedinnlegger) er jo et levende bevis på at det ikke er særlig lett for oss: du tømte jo ut et helt innlegg av disse fordommene som vi sliter med.

 

Men jeg er ihvertfall såpass vant til disse fordommene at jeg kan ikke noe annet enn å synes synd på deg. Det er tross alt du som er dum nok til å blande deg inn i noe du ikke har greie på! Så får vi håpe du ikke klarte å såre noen andre på veien. Og som Bare Ine sa, vi som "hører til her inne" står sammen og lar oss ikke tråkke på tærne!