livet etter....

[Anonym bruker]

tenkte litt på dette i stad.....

nylig brudd her - og en vil med tiden "komme over" han og begynne et nytt liv med de mulighetene som kommer....

 

men blir når man har barn sammen blir man jo aldri ferdig med hverandre!!?!?!?

 

eller blir man det?

 

- kan jeg klare å nyte den nye tilværelsen alene? (er jeg som vil gå)

- hvor mye kontakt skal vil ha, og hvordan skal den kontakten være....

 

vi ønsker jo å være venner, vi har jo barn....

[så var vi 4]

Tja det kommer vel litt an på. Jeg og bf kan forholde oss fint til hverandre uten at det føles ubehagelig eller feil. Det går bra hvis man er ferdig med hverandre og klarer å gå videre, men noen klarer ikke den siste delen...

[Isj07]

Tja..ferdig og ferdig.. Jeg gikk og "grudde" meg litt til min X skulle finne seg ny kjæreste, for det ville sikkert bli ekkelt. Vondt kanskje.. Men har fått vite at han treffer ei, og det gjorde meg ikke noe i det hele tatt. Men det vil nok bli litt rart å møte denne nye, og i alle fall rart når gullet mitt skal være hos faren og det er ei dame der:-)

Vil vel si at jeg er ferdig med han når det gjelder..eh..romantiske følelser. Men hos meg sitter det igjen mye negative følelser, jeg sliter litt med å legge sinnet og skuffelsene over han, bak meg.

 

Bf og jeg har et greit forhold, vi kan prate sammen som venner. Dette så lenge vil ikke prater om noe som har med samvær etc, det er et så følsomt emne så vi begge setter ut klørne med en gang.. Men vi klarer oss bra! Vi begge er enige om at vi ikke skal krangle så lillegull hører/ser det. Vi har også vært en del på fam.vern siden jenta vår er så lita og samværet må endres hele tiden ettervært som hun vokser, og vi har på en måte spart kranglinga til de timene der:-)

 

Regner med kontakten mlm deg og bf regulerer seg selv etterhvert, med det samme etter et brudd er det kanskje mer å rydde opp i og prate om. Senere er det vel ikke sikkert dere har så mye kontakt.. Går vel litt i perioder også.

 

Å være alene er deilig, i alle fall en stund;-)

[Gjest]

Eg nyter det... :-)

 

Men var litt rart med det samme. Var vant til å fortelle han store og små ting som hendte, men nå hadde eg plutselig ingen å sei det til. Nå snakkes vi eit par ganger i uka, og da som regel om ungane. Sender sms eller ringer om det er noko vi lurer på. Han er ein venn, og det er alt. Men vi har fått snakket godt sammen, og spiller med åpne kort. Det er viktig synest eg, spesielt om ein skilles som venner.

[Gjest Riga + snulla & vesla]

Jeg skjønner ikke helt åssen jeg skal komme meg over ham...eneste måten jeg kan komme på er at jeg tenker masse negativt om han slik at jeg skjønner at han ikke er verdt det. Men da er det vanskelig å være venn med ham samtidig!:-/ En annen måte er jo å møte noen andre som passer mye bedre til meg, og som jeg får en framtid med. Men det blir jo vanskelig...alt er vanskelig. Eller...ikke for barnefar, han har det så bra. Det igjen gjør mine reaksjoner værre,- er jeg verdt så lite at det å miste meg ikke gjør vondt engang?:-(