Gå til innhold

I dag gråt jeg foran barnet mitt


Anbefalte innlegg

Skrevet

Var så frustret og lei meg. Han er i en veldig trass periode og vil overhode ikke høre på mamman sin. Itillegg er jeg mye alene med han fordi gubben jobber mye. + at jeg er gravid og er ganske dårlig til tider. Så det tippet litt over for meg. Mistet totalt tålmodigheten og gikk inn på badet og gråt. Han var lei seg i stua. Etter noen minutter lukket jeg opp døren og ba han om å komme. Han så da godt at jeg hadde vært lei meg. Han var også lei seg og det virket som han prøvde å trøste mamman sin. Har så dårlig samvittighet for denne episoden. Men prøvde å fortelle han etterpå at jeg var lei meg fordi han ikke hørte, men at jeg var like glad i han fordet. Måtte bare få ut tankene mine.

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Det går så fint så =)

Dem har ikke vondt av å se at vi voksne også kan bli lei oss, men at vi blir gla igjen osv :)

Skrevet

Ikke ha dårlig samvittighet. Du viste at du er et menneske med følelser. Noen gråter når de er lei seg, sånn er det bare . Jeg syns det er verre med foreldre som bare smiler ovenfor barna sine, hvor er alle følelsene? Det er menneskelig å svinge litt i hvordan vi føler oss.

Skrevet

de har bare godt av å se oss vise føleleser, de må jo ikke gå rundt å tro i all evighet at vi er supermennesker, ikke ha dårlig samvittighet!

Skrevet

Helt normalt. Så lenge du snakket med han etterpå er det helt ok.

Skrevet

Unger har ikke vondt av å se at også voksne kan bli lei seg!! Han fikk nå se at han gikk for langt og kanskje han forstår at han må ta det litt med ro`?

Så lenge du sier unnskyld for at du blir for sinna eller forklarer hvorfor du ble lei deg, så har ingen skade skjedd.....

Skrevet

Er det noe sønnen min skal lære, så er det at det er greit å vise følelser. Det at man gjør opp og sier man er glad i dem uansett er det viktigste.

Man er ikke supermennesker, så hvorfor late som?

Skrevet

Det positive er at han satt som en prins etterpå når vi skulle klippe neglene. Tålmodighetene tar slutt en gang i blandt for mamman hans.

Skrevet

Kjenner meg så godt igjen, er også gravid med en gutt i trassalderen og en samboer som jobber pluss at han også bygger hus til oss, så jeg blir mye alene med guttungen. Av og til renner det over for alle. Vi er ikke dårlige mødre fordi vi viser litt svakhet overfor vår håpefulle. KLem fra meg. Det ordner seg, han tok ikke skade av å se at mor er lei seg

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...