Er dette normalt? Barseltårer eller depresjon?

[Anonym bruker]

Fødte for ei lita uke siden og har ikke noe følelser for barnet, er bare kjempe sliten. Blir kvalm når jeg hører barnet gråter og vil bare legge han fra meg og gå.. Hører ellers bare om nybakte mødre som er så lykkelige og glade i det nye flotte barnet sitt.. Hos meg er det helt motsatt.. Er livredd for at dette ikke skal gå seg til og lurer på om noen andre har opplevd det samme?

[Anonym bruker]

hei kjære deg:-) jeg tror veldig maange opplever akkurat det du sier her. det kan ta tid å utvikle bånd mellom deg og babyen din, og det er helt NORMALT! det virker kanskje ikke slik her inne, men husk at de fleste her har eldre babyer enn en uke:-) for de fleste går det seg til; håper det gjelder deg også!

 

tror det er viktig å snakke med noen om det uansett om det "bare" er barseltårer eller om det er depresjon. stor klem til deg fra meg

[Anonym bruker]

Tror ikke dette er uvanlig, man leser jo om at man kan oppleve slike følelser i diverse bøker om graviditet og fødsel.

At du ikke finner så mange her inne som har det slik, tror jeg rett og slett skyldes at man ikke orker å sitte på nett og skrive særlig mye når man er litt kjørt. Og som anonym over her sier; de fleste her har babyer eldre enn en uke - det du beskriver er nok ikke så uvanlig helt i begynnelsen.

Ikke for å prøve å påvirke deg i noen retning når det gjelde amming, men følelsesmessig kan det slå i to retninger: På den ene siden kan hormonet oksytoxin som skilles ut når barnet dier være med på å knytte deg sterkere til barnet. Forsøk på dyr har vist dette. Oksytoxin er et bindingshormon. På den andre siden blir man veldig sliten av å amme i starten, for det er veldig korte intervaller mellom hvert måltid, og man får liksom aldri tid til noe annet, ikke seg selv, og det blir ofte lite med søvn, eller i hvert fall veldig oppbrutt søvn. Det er ikke så rart at morsfølelsen kan bli overskygget når man er veldig sliten.

For de som har vært ganske slitne i svangerskapet, og/eller hatt en tøff fødsel, kan den første tiden med barnet ofte føles ganske tung. Fordi man egentlig har behov for å hente seg inn etter ni måneders slit, men det er jo umulig med et lite barn.

Enig at du bør snakke med noen hvis det ikke forbedrer seg. I tillegg håper jeg du har støttende mennesker rundt deg, som kan avlaste. Viktig at du slipper alt mulig annet i tillegg nå, som husarbeid, osv.

Søvn hjelper mye. En lang dusj hver dag også, og kanskje en spasertur bare for deg selv i ny og ne.

Ønsker deg det beste framover.

[Mammapudding]

Hei:) For meg var det ikke kos i det hele tatt å ha baby de første 2 mnd. Var overlykkelig når vi hadde besøk som ville holde henne. Hadde ingen følelse av at hun var min, hun var liksom bare en baby! Det ble gradvis bedre..nå er hun 3 mnd og livet er såååå mye enklere:) Det er helt normalt å føle sånn i starten, du er sliten etter fødselen og det tar tid å bli kjent med den lille. Om du er redd det kan bli depresjon, så bør du snakke med noen. Eller, som hun over her sier, så er det viktig å snakke med noen uansett:) Lykke til videre, det blir lettere:)

[LRMG]

Vet om mange som har slitt med akkurat det, og som har hatt god hjelp av å bruke bæresjal - da får de nærhet til barnet, uten at det blir så påtrengende. I tillegg roer barnet seg ofte godt oppi der. Kan anbefale de elastiske sjalene de selger på feks BabyShop eller Barnas Hus. Sjekk tettinntil.no for instruksjoner.

 

Det er nok mye vanligere enn man tror å slite med sånne følelser som du har nå. Ingenting å skamme seg over! Prøv å ikke bekymre deg for mye over det, så går det seg nok til. Sett en frist fram i tid og bestem deg for å oppsøke lege/jordmor/helsesøster og snakke om det dersom det ikke er blitt bedre da.

[Anonym bruker]

Hvor lenge kan man bære barna i disse sjalene, altså når blir de babyen for stor? Har lyst til å prøve, men hun jeg har er allerede 3 måneder.

[oblix]

Mange blir litt depremerte etter fødsel, og det kan nok være godt å snakke med noen. Jeg hadde en grusom fødsel som jeg aldri vil glemme, og tiden etter var også ganske grusom. Hadde store problemer psykisk og fysisk i 2 mnd etterpå. Jeg ville ikke snakke om dette til noen, følte at jeg ikke var normal som ikke var lykkelig etter å ha fått ett barn. Jeg ønsket bare at livet skulle bli som før, uten den lille:( Følte at den lille hadde ødelagt livet mitt og forholdet til samboeren min. Noen ganger fikk jeg bare lyst til å kaste han ut av døra....Etter to mnd begynte jeg å snakke litt med mamma og helsesøster, det ble bedre etter det. Du må snakke med noen synes jeg, det tror jeg vil hjelpe deg:) Hvis det er noen trøst, så kan jeg bare si deg at alt blir mye bedre. Nå er sønnen min 4 mnd, og ting har gått seg til, gleder meg over å være mor nå. Det er i grunnen ett glansbilde det at man skal være så lykkelig når man har født, jeg vet ikke om så mange som synes det. De fleste jeg kjenner sier at det er stort sett slitsomt...Det begynner å snu litt når barnet ditt smiler og ler til deg, det er stas det:) Lykke til vennen:)

[Anonym bruker]

Bæresjal kan du bruke leenge! Vi har bæresjal(ringslynge) som vi bruker enda. Nå er han seks mnd og stor for alderen. Har hørt om folk som bærer mange år... Bare forandrer bærestilling ettersom de vokser. Først bærte jeg på magen, mage mot mage, så slik at han var vendt fra meg, nå bærer jeg han på hoften.

Litt på siden av debatten dette, men tenkte jeg kunne svare likevel

[Anonym bruker]

Ja, litt på siden av debatten men vil bare si at vi prøvde sjal for første gang når gutten var 4 mnd - han var helt salig :-) Og hun som viste meg teknikken med sjal bruker stadig sjal på sin datter på 1,5 år

Får jeg en til skal vi bruke sjal fra første stund for dette var helt supert

 

Må også si at jeg kjenner meg veldig igjen i det HI skriver, det tok litt tid før jeg følte den store kjærligheten for gutten min men når det skjedde så kom den til gangs!