dritgrei...=0)

[Gjest]

kan jeg spørre om hva du jobber med??

 

for du har virkelig peiling på det jeg plages med her...

er vel meg du skulle skolert.for kanskje jeg hadde greid å ikke bli nordlenning,og snakke rett fra levra bestandig....farsken å....

 

 

hei og hopp

ribbe e godt....

ikkje sanjt??

 

 

ho ho hoo fra mæ =)

[dritgrei hei hei!]

hehe... Jeg er jo ikke en dritt... det er vel i grunnen sannheten :-)

 

Men jeg har jobbet som ungdomsarbeider og konfirmantleder i noen år, også er jeg minst av tre jenter. Men liker pedagogikk, og jeg syns utviklingspsykologi er spennende... så jeg leser jo litt liksom, men jeg kan ikke en dritt jeg godguttklatten, men takk for tilliten ;-))))))

 

Nå skal det sies at jeg er nordlening på godt og vondt hver eneste dag jeg også. Dritgreipappan har vel fått et og annet sjokk... språket og framtoningen er lettere ulik kan man si - han er jo en sindig vestlening som slett ikke pleier å si hva han tenker om noe som helst. Min erfaring er at nordleningen i meg er den som skaper trygghet rundt meg... jeg velger å kalle det for å være tydelig, og det er jo bare fint! Men du har sikkert lært bort ett og annet tror du ikke???? Du kan jo se på datteren din som et forskningsprosjekt en stund.... hva sier hun og hvorfor sier hun det og kjenner du deg igjen - for om du skal ta inn all driten blir du bare enda mer lei deg, og det er jo ingen vits i...

 

Hmm jeg blir flau, for jeg burde ikke snakke om disse tingene, for jeg er virkelig ikke skollert i noe som helst, men jeg velger åå tro at arbeidserfaring gir en viss pekepinn på hvordan de fungerer. det er andre her inne som virkelig er skollert på faget, og jeg tror virkelig at om du klarer å se på det som fag ei lita stund, så klarer du i alle fall å hente deg inn igjen, og å få igjen respekten på deg selv, for det er jo alfa og omega i en oppdragerrolle, enten du skal oppdra en på tre eller en på 53.

 

vær stolt av at du er en direkte nordlening, da vet jo folk hvor de har oss... det er fint det!

 

god klem fra