**BØØØØH**

[Gjest]

hørte jeg ble etterlyst.best å titte innom ,så dere ser at jeg er her =)

har som idefix sa,nettproblemer..

 

vi har det vel ok.men jeg er nede for telling.nok en gang har mine utsangn,blitt til bråk.så jeg small ned i kjellern som aldri før..

noe så fjompete som et spørsmål om å få tilbake vasene mine var det som skulle til..viste seg at gubben hadde tatt imot di,og satt di i kjellern.men det viste jo ikke jeg da..så jeg ble nok en gang pådynga med ekle ting.å jeg er lei meg,såra,og ikke minst lurer jeg på hva galt jeg har gjort,som har oppdratt ungene til å være slik mot meg...

mener selv jeg har,og gubben,vært litt streng,men som alle andre.respekt for andre,det tror jeg ble innprenta at man skulle ha.

jeg føler meg uthengt,sliten,urettferdig behandla,og elendig som mamma til en voksen jente...mulig vi bare ikke har helt godt av hverandre...lillebabyen tror jeg har det bra.hun vokser fint,så jeg før dette tullet starta..gleden over et barnebarn til er innstengt.jeg har satt opp et skjold rundt meg.tørr ikke innlede meg i det her.jeg vet jo aldri når jeg neste gang blir "utstengt",og ikke er god nok.

mener jeg gjør alt jeg kan.noen ganger så mye at det setter oss andre her i kinkige situasjoner.men tydeligvis har jeg vel brydd meg mer enn godt er...men hun er jo ungen min.jeg er jo glad i henne!! så,jada,jeg tenker så det knaker for tia. nok sutter fra meg....

 

 

lille godgutten ja.han kan virkelig trimme meg.jeg får ikke sitte,skrive meldinger,strikke,eller noe.bare stå,gå og bære...hehe..borrelåsgutten..

han trasker og går,ramler og hyler,klatrer i stoler,å mere rampestreker enn godt er.men han er god da =)) har sovenekt om kveldene,og matnekt på dagene.men jeg gir han yoghurt på skiva,da spiser han.endelig...

 

å neida,INGEN tann her!!! nå nærmer vi oss rekord vel?? hehe

tannlegen mente det var på tide han fikk ja.. ;o)

 

juleforberedelser.....her trenger jeg hjelp..hva kjøper man til di som har alt?? jeg er som i fjor,sent ute med alt.

dritgrei,du får stå klar med toget og pølsene snart,hehe.

 

 

såh,her er jeg.snart klar for tråder med sutter,mas og tjas igjen.. ;o)

 

jah,skifta medisiner,så ryggen er bedre.men har dager innimellom.føler meg nesten spretten igjen jo.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

[♥Snulder]

Godt å høre fra deg igjen! Det må være forferdelig psykisk slitende å streve med forholdet til voksne barn!!! Man er jo som du sier glad i dem, men man forventer jo selvsagt at de oppfører seg og viser litt respekt! Jeg håper ting løser seg, og at du/dere kan glede dere over nytt barn/barnebarn etterhvert!

 

 

[dritgrei hei hei!]

Hei Kjære godguttklatten... jeg er klar med tog og pølser og heiing i tide og utide... kasnkej aller mest i utide egentlig :-)

 

Når det gjelder hu høna på 18 år, så vet jeg jammen ikke hva jeg skal si - for jeg kjenner nemlig at det ikke er greit at hun behandler deg sånn, også kjenner jeg samtidig at jeg har vært/er sånn med mamman min fra jeg fylte 13 år.... Ikke snill med andre ord, og vet du hva osm plager meg med min mamma? At hun mener noe alltid....Hun er ikke så flink til å høre på hva jeg vil fortelle uten å tro at hun må mene noe om det. Det er helt sikkert fyktelig vanskelig å være mamman min, og det er helt sikkert vasnkelig å være mamman til en tenåring, men det jeg vet sikrest av alt er at jeg er veldig glad i mamman min selvom hun irriterer meg til vanvidd mange ganger. Det er sikkert teit å sammenlikne, for jeg vet jo egentig ikke hva hun sier og gjør, og jeg vet jo ikke hvordan samspillet mellom dere er, men jeg vil likevel fortelle at jeg nok er ei datter som likner på dattera di... for jeg tror nemlig det er ganske vanskelig med sånne mor/datter greier, og i deres historie er det så mye som ligger. Hun benytter nok enhver lille itsuasjon til å fortelle deg hvor fæl du er... mest for å få utløp for sin sorg og sin følelse av urettferdighet - hilsen hobbypsykolgen... sorry hvis jeg mener mye om noe jeg ikke bør mene noe om.

 

Men jeg skulle gjerne satt dattera di på plass jeg, for frekke ungdommer er jeg rett og slett ganske god på... send henne hit så skal vi nok få skikk på henne før hun blir mamma igjen. For hun kan ikke holde på sånn så lenge, det er ikke greit for noen aller minst for henne selv. hun mister en god støtte hvis hun støter deg bort, og det er jo fryktelig dumt for henne! Fader altså, det er vanskelig å være tenåring, også er hun gravid i tillegg som om ikke det er nok hormoner i en tenåringskropp....... også er det du som får driten.

æsj.... men jeg heier på deg! For du er flink!!! ikke steng lille babyen ute, hun vet ikke hva som skjer... hun er jo bare en helt ny liten ting, som ikke trenger å arve en konflikt... det er mamman som har det vondt og vanskelig, du får bare virkningene av det - kanskje hun vil påføre noen andre det vonde hun har, sånn at hun ikke er alene om å ha det vondt... ikke vet jeg, men jeg vet at hun helt sikkert sier veldig mye mer enn hun egentlig vil.... Det er så lett å rope alled e styggeste tingene i verden! Det er deilig også.... det er een nytelse å rope sårende ting, akkurat når det skjer - da er det vanskelig å stoppe før det har gått altfor langt. Klart hun sårer deg, det skal ikke være sånn.... jeg prøver bare å fortelle hva som skjer inni meg når jeg blir sinna på mamma, for det er et sinne som er helt ukontrollert. Det er ingen i verden som setter i gang det i meg som hun gjør av og til.... Det betyr ikke at det er greit, men kanskje det er en forklaring på noe????? Nei jeg vet ikke , jeg er jo virkelig ikke dattera di så jeg aner ikke hva som foregår inni henne, men det aner meg at dette er en ganske allmen problemstilling.

 

SÅ FANTASTISK AT NYE MEDISINER FUNKER! det er jeg glad for!!!

 

lykke til med alt og borrelåsungen!

 

god klem fra

[Gummelillan]

Godt å se at du er på nett igjen - men trist å høre om deg og dattera.

 

Å være mor til en liten voksen må være krevende i seg selv. Og dere to har kanskje fått noen ekstra utfordringer med på veien også.

Har ikke så mange rådene å gi, men sender en varm tanke til deg og dine!!!

 

Stor klem

[Reveenka]

Jeg vil også klemme litt, og synes de andre over her har sagt mye fornuftig - har ikke noe ekstra å komme med, jeg - men håper dette kan løse seg og at datteren din kan besinne seg litt selvom hun har opplevd mye vondt det siste året.

[Attpåklatten :-)™]

Godt å se deg igjen her inne:-)

 

Trist med dette styret med døtre som ikke respekterer foreldrene og kanskje spesielt mammaene sine..... Du er ikke alene i verden om det kan du skjønne!

 

For det er jo sånn som dritgrei skriver, mye hormoner, blandet med personlighet og noen er hissigere enn andre. Jeg har to ulike tenåringer, en sindig og rolig, og en hissigpropp av dimensjoner:-) Så joda, jeg forstår noe av det du forteller;-)

 

Om du klarer, så ta et skritt tilbake, dritgrei har et godt poeng når hun skriver om akkurat det. For hvem tenåringer synes at mamma er den lureste i hele verden? Ikke mange tør jeg påstå:-)

 

Det har skjedd voldsomme ting i livet hennes, det at du i tillegg er mamma og ikke kunne fjerne alle vondtene hennes er vondt for deg, men også noe hun må lære seg å leve med. For man er jo ikke supermennesker, men helt vanlige mennesker som alle får sitt å stri med.

 

Tror det kan være smart å backe litt og la henne finne sin egen vei å gå. Om hun vil ha hjelp så spør hun nok om det. Vi mammaer vil jo så gjerne, men noen ganger blir det feil for barna våre for det er vanskelig å legge fra seg mammarollen....selv til de store barna:-)

 

Ta vare på deg selv og småtten og de andre der hjemme fremover. Du blir helt sikkert inkludert i det nye som skal skje snart, når tiden er moden for det:-)

 

Ikke ha dårlig samvittighet, ikke tenk at du har gjort noe feil, prøv å ikke bli såret og lei deg, men tenk at dette er hennes og du er faktisk det mennesket i hele verden hun er tryggest på og kjenner best:-) Det er jo egentlig et kompliment, men kommer bare så fryktelig feil ut noen ganger, for vi får også det negative i dobbel forstand. og når vi i tillegg legger til skuffelser, sårhet, tårer og tenners gnissel, så blir alt forsterket.

 

Du er god som gull du, og det er flott at pillene gjør deg spretten igjen;-) Du får sprette litt rundt med go`gutten din og gubben:-))

 

Take care!!!!

 

 

Klemmer fra

[Maud]

Hyggelig å se deg igjen, du har vært savnet kan vite.

 

Synd å høre at det humper seg til mellom deg og datteren igjen. Jeg tror Dritgrei og de andre har rett. Det er ikke fra mamma man kan få det man ønsker seg når man nærmer seg voksen alder. På et vis blir man aldri helt voksen i forhold til mamma og man ønsker og krever mer enn det det er rimelig å gi. Dermed blir man skuffet og kanskje sint og mamma blir lei seg. For de fleste normaliserer ting seg heldigvis etter hvert. Inntil da må du kanskje bare innstille deg på at hun i perioder krever mer enn det som er rimelig og mer enn du kan gi.

 

Stor klem

[Plutseliten :)]

Godt å se deg!!

Leit å høre om konflikten du har med datteren din.Det bunner nok mye misforståelser og en sorg hun føler du ikke klarer å hjelpe henne å ta bort.Det er vondt å bli avvist og snakket stygt til.Men jeg tror også at du er den hun kan ta det ut på...du er tryggheten hennes.Men å akseptere det er ikke greit.Som de andre sier,trekk deg litt tilbake en stund,la tiden jobbe for dere.Og så håper jeg at lille tulla som kommer snart,kan føre dere litt nærmere igjen

 

Bra at piller virker og jeg tror helt sikkert at tennen kommer snart..ALLE på en gang

 

Ta vare på deg selv oppi det hele...stikk snart innom igjen,koselig å se deg her ))

 

Gode klemmer fra

[Plutseliten :)]

Det er klart ikke du skal være heksa som tar imot all dritten...være seg løgner,utskvising og kjeft.Dette er ikke noe du skal tolerere,ihvertfall ikke hjemme hos deg hvor det også er flere å ta hensyn til.

Det fortjener du ikke,og det er urettferdig.Vi prøver vel bare å dele det vi har av erfaringer,og samtidig fortelle deg at du absolutt ikke er alene om dette.

Det minste du bør forvente er respekt,og når du samtidig skriver at du stiller opp når de er i behov av økonomisk hjelp,og ellers bare er dritten å få så skjønner jeg veldig godt at du blir såret og lei deg.

 

Å komme med råd er vanskelig,for vi kjenner jo ikke hele historien.Det må nok noen eller noe som må åpne øynene hennes.For meg høres hun en smule bortkjemt ut..hun krever og du stiller opp. Om det hjelper å kutte ut hjelpingen,det vet jeg ikke.Er redd det låser seg enda mere da.Men jeg har tro på at når babyen kommer,så mykner mye )

 

Du har mere enn nok som det er,og jeg synes du er et flott og raust menneske som stiller 100% opp for ungene dine...alle sammen!

 

Mange varme klemmer

 

 

[Gjest]

Tenker på deg vennen, og sender deg en klem.Jeg veit jo hvordan du har og har hatt det. Hva som har skjedd og hva som er sagt og gjort så tørr ikke si noe her.Redd for at jeg sier mer enn du vil skal komme ut,..Eneste jeg vil si er at jeg tror faktisk du har sterkt deg mye lengre enn mange hadde orka før de stupte. Husk at jeg er ALLTID bare ett tastetrykk unna vennen !!!

 

Jeg håper ting ordner seg for deg etterhvert, må jo tro det :0)

 

Klemmer i massevis !!!

 

 

[Maud]

Så bra at du ikke er enig i alt og enda bedre at du sier i fra til oss som sitter mange mil unna og tror og mener :-)

 

Jeg vet at det siste året har vært knalltøft for deg, det har det selvfølgelig vært for datteren din også. Det gir henne ingen rett til å behandle deg dårlig! I ditt hus må hun forholde seg til dine regler, ingen kan forvente at du skal liste deg rundt der. Jeg synes godt du kan få mannen også til å ta noe av jobben med å si fra. Be ham om å ta ansvar for litt en stund fremover, kanskje hun tåler bedre at han sier nei?

 

Beklager kjære attpåklatt med go'gutt hvis jeg svarte på en måte som fikk deg til å tro at du skal finne deg i alt bare fordi du er mamma'n. Som du vet, har jeg også tidligere tenkt at du må bli flinkere til å kjenne etter hvor dine grenser går og at det er viktig at du ikke gir mer enn det du er i stand til. Stor klem

[dritgrei hei hei!]

uff... jeg vil ikke at du skal føle at du må tåle alt som blir sagt, jeg mener virkelig ikke det! Klart du blir såra du som alle andre som får drit slengt i fjeset av sine egne.... nei du skal ikke tåle det mer fordi du er mamman, det er ikke det jeg vil! Men jeg vil at du skal høre når jeg sier at jeg ikke mener halvparten av det jeg sier til mamma i kampens hete, jeg vil fortelle deg at sorgen kanskje ikke trenger å kjennes så stor, nettopp fordi hun antagelig lirer av seg det styggeste hun kan, bare fordi det er deilig, nesten terapi der og da.... Men dette er altså mine opplevelser av situasjoner jeg velger å tro kan likne, vi har også ting i vår familie som vi alle nyter å bringe frem i tide og utide... Det er jævelskap, og det er skummelt, men om du klarer å se på det som noe som kommer ut av en bok så er det kasnkje lettere? det er det jeg mener.

 

Når det gjelder oppdragelsen av denne tøtta på 18 år, så tror jeg du har gjort ditt, og det er mer enn bra nok. Nå bruker hun tid og energi på å finne ut av hvem hun vil være, og når det gjelder deg så sier du jo at hun allerede har betemt seg. Hun har valgt å behandle deg dårlig, og det valget ser det ut til at hun står ved.... Men jeg tror ikke det varer, og jeg vil fortelle deg hvorfor.

 

Noen forskere mener at det vi opplever som TRASS i treårsalderen kommer i treårs sykluser, altså at vi vil kunne se på ungene våre at de går igjennom en liknende prosess hvert tredje år, og at den siste kraftige runden ikke inntreffer før individet er 21 år. Jeg syns det er stilig å lese, og jeg ble paff da jeg leste det første gang som 23 åring, fordi jeg følte at det stemte så veldig.... jeg føler at jeg har vært et stabilt vesen etter fylte 21, ikke stabilt som at at jeg ikke har vært opp og ned i hytt og pine, men stabil i forhold til hvordan jeg har sett meg selv, og hvordan jeg vil at andre skal oppleve meg. etter det har mitt forhold til mine foreldre blitt mye enklere. Jeg husker den dagen det gikk opp for meg at de er mennesker, Mamma og pappa er mennesker - akkurat som meg. Den dagen gråt jeg og ble fryktelig redd... Så ensom har jeg aldri følt meg verken før eller siden. Men nok om meg.

 

For jeg vil et sted, jeg vil nemlig poengtere at hun slett ikke er voksen selvom hun både har flyttet hjemmefra, har fått et barn, har mistet et barn skal ha enda et barn og har startet et såkalt voksenliv....

 

åååååå jeg kjenner jeg blir gira av dette, for jeg syns det er så interresant at mennesket funker sånn. Når en treåring hyler fordi den ikke vil noe som helst i hele verden så er det bare noen få ting som kan hjelpe. Det er ro, det er trygghet, det er tårlmodighet, det er forutsigbarhet og nærhet. Om barnet føler at noe mangler av disse tingene så klikker det jo i vinkel, ikke for å være slem men av frustrasjon og ensomhet ... det handler nemlig om løsrivelse og om oppdagelsen av at man ikke sitter fast i mamman sin, og at foreldrene ikke er så forutsigbare som man først trodde....

 

Et sånt trass-sinne hos et barn som kan fryktelig mange flere ord enn "Mamma du er dum, jeg hater deg" er vel det aller verste man kan oppleve som mor.... Nok en gang er jeg hobbypsykolog nå, og noen må irettesette meg kraftig om jeg sier noe galt, men jeg tror at det er dette du opplever nå, og at det er bakgrunnen for mye av det som blir sagt fordi deres felles historie inneholder så mye, og sikkert mye mer enn hva jeg vet noe som helst om.

 

Du skal ikke tåle det, men hun og du har behov for at pappan smeller i bordet, både med hvordan man snakker til sin mor, men også tydelilg på at "vi elsker deg,og det kommer vi alltid til å gjøre, men det betyr ikke at vi kan redde deg ut av alle slags små hverdagslige problemer..."

 

 

dette ble langt, og jeg er imponert om du gadd å lese alt dette - flaut kan det hende at det er også, men jeg velger å lagre det, for jeg vil ikke at du skal tro at du må tåle allslags! Du er mamman hennes, men likefult et menneske som skal kreve å bli møtt med respekt!

[dritgrei hei hei!]

Nå har jeg skrevet et svar som har landa på et underlig sted...