Det går så alt for fort..

[Gjest Ut på tur]

Sitter her og ser på jenta mi som ligger og sover. Nå er hun snart 3 måneder gammel. Hun er ikke lille vesle hjelpesløse babyen mer. Hun er i ferd med å bli en jente. Det er kjempe spennende med utviklingen. Men akkurat i dag kjenner jeg at jeg nesten blir litt deppa og savner den perioden hun var pitteliten og hjelpesløs. Da alt var nytt. Det vil jeg aldri få oppleve igjen. Er jo førstegangsmor bare en gang

Det kjennes som i går at hun ble født. Det betyr at de neste tre månedene også bare raser avgårde. Tenker på mamma og pappa som også har vært gjennom denne perioden, og nå er de plutselig besteforeldre.

Skriver vel dette for å minnemeg selv og dere på å nyte denne tiden på tross av våkenetter og møkkapbleier