Vil så gjerne, men er så redd..

[Sharlis]

Jaah..da er jeg innpå her igjen.. har ikke orka å lagt igjen noe innlegg eller noe på en stund.

Sambo og jeg har så utrolig lyst på en liten bebis,men ulykken følger med oss:(

 

Bare for en kjap oppdatering...

Hadde en dødfødsel 06 mai 2007 i uke 25, og motte avslutte svangerskapet 03 oktober 2007 i uke 13.

 

Så vi holder på å prøve på nytt...

Etter siste svangerskapet, så har jeg enda ikke fått tilbake mensen...men det kan jo faktisk være en mulighet for at vi kan være gravid.

Er så redd, med vil det så gjerne.

 

Var å tok en gravitest for 1 uke siden,men det var alt for tidlig til at hvis jeg kan være gravid til at det vises på en gravitest..så tok jeg også en blodprøve for å se hcg hormon nivået i blodet..og det lå på 4(det er utrolig lite) men normalen ligger mellom 0-3..så om min hcg er på vei ned eller på vei opp det vet jeg ikke enda. Håper den er på vei opp,for da betyr det vel kunn en ting..GRAVID.

 

Har tenkt på,om jeg ikke får mensen innen neste lørdag..er å ta en ny gravitest(siden det er bursdagsparty til min kjære..vil ikke drikke om jeg er gravid.) og om den er negativ,så til uken etter 24 november ta en ny blodprøve å se om hcg er gått opp eller ned.

 

Så da vet dere planene mine:)

 

Takk for at dere tok dere tiden til å lese min kjedelig oppdatering:)

 

Lykke til jenter:)

[Tryne_ nr.3 på vei]

Kjære deg. Jeg forstår at du er redd. Men husk at ikke det samme trenger å skje flere ganger. jeg vet ikke om du husker hva jeg sa til deg sist. Men kort var det at jeg selv kunne mistet min lille jente til terim, uten om det har jeg hatt 2 SA. Det er urettferdig.

 

men det jeg ville si er du må berre fortsette å prøve, ikke gi deg. dette kan du klare. masse lykke til

[Sharlis]

Tryne_10pp og 2 SA

 

Jeg vet at det samme ikke trenger å skje:) Og det kunne ha vært hvem som helst det hadde skjedd med:)

 

Men dette er ganske nervepirrendes:) hvordan går det med deg da?

Husker du har lagt igjen innlegg til meg:)

 

Klem

[Tryne_ nr.3 på vei]

Det er veldig nervepirrende, det er det som er så dumt. For mange er svangerskap noe flott, men spesielt for deg men også for meg, så er det hard, man vet ikke hva som skjer. Greit nok at det vet ingen andre heller, men det er tøfft å gå gjennom noe man allerede har opplevd som noe som ikke er så flott. Men dette kan både du og jeg klare, for det kan gå så fint:)

 

Jeg har denne syklusen godt på pergo, men jeg vet jo ikke om den har funket da jeg ikke vet hva FSH verdien min var på. Jeg har nå startet på crinone, som skal hjelpe meg å holde på en spire om jeg blir gravid

[Sharlis]

Dette må jo gå på en eller annen måte, og man må jo bare prøve på å tenke positivt:)

Jeg vet ikke hva du mener,men angående å gå på pergo å alt det der, er jeg glad jeg slipper,,..tiden går så utrolig treg om jeg motte tenke på graviditet hver dag.

Den siste tiden siden jeg mista sist nå..føles ut som om at det er gådd 4-5 mnd siden,når det bare har gådd 1 1/2 mnd..

Så hadde jeg motte gjøre alt det du gjør for å kunne holde på en spire og for å kunne bli gravid,ville vært en evighet for meg...kanskje du føler det slik selv?

 

Hvordan holder du deg etter å ha prøvd så lenge da?

 

Klem

[Tryne_ nr.3 på vei]

For å si det sånn så er ikke håpet mitt så stort for å bli gravid, vet jo at jeg mest sannsynlig ikke vil lykkes med prøverør en gang. Første gang vi prøvde tok det 2 år før jeg ble gravid, hun var ett lite mirakel, og er det den dag i dag:) Nå har det snart gått 1 år med prøving igjen.. Jeg prøver å ikke telle dager, føler det går greit etter forholdene