Vi krangler og krangler og det blir bare verre for hvert barn

[Anonym bruker]

Nå har vi en diskusjon om hvorvidt jeg skal stå og vaske 3 etg. med trapper 1 uke før jeg skal føde eller om han skal gjøre det. Jeg syns det er en selvfølge at han nå tar den delen der, da jeg har problemer med å gå og har masse nedpress og maserier. Han syns jeg bør, da han har altfor mye å gjøre på jobben og ikke har tid.

 

Selv tar jeg av meg alt av husarbeid. Vasking av klær/tørking/legge dette vekk. Oppvask, henting i barnehagen etc. Vakse huset.

 

Fy XXX noen menn burde halshogges spør du meg. Syns det er helt skummelt at jeg i det hele tatt er sammen en sånn mann. Vi krangler så busta fyker.

 

Ellers er han jo en snill og omtenksom mann. Så jeg vil neppe gå fra han. Men hvordan skal vi løse dette?

[mamma&urokråka]

Det er veldig vanskelig når det er sånn. Man er jo glad i hverandre, selv om man krangler. Selv har jeg sagt at det er ikke snakk om noe annet enn 50% deling av husarbeid når jeg er gravid og hjemme med baby, fordi det er veldig slitsom, og faktisk som en fulltidsjobb det og. Men samboeren min er ikke vant til noe annet enn at vi deler likt heller. Jeg lar det heller gå så langt at han selv ser at det er rotete og møkkete og rydder og vasker.. Men jeg skjønner det ikke lar seg gjøre når man har flere barn og ting bare MÅ bli gjort. Vi venter førstemann nå, så jeg har kunnet demonstrere uten at det går utover noen små.. Jeg vil foreslå å gå i parterapi jeg.. Vet det er mange som syns det er ekkelt å åpne seg for ukjente og sånt, men det kan faktisk hjelpe. Om ikke annet kan dere jo gå på et sånt "kjæreste-kurs" som blir arrangert for nybakte foreldre, hvor de prater om det å ta hensyn til hverandre, å ha tid til hverandre, og å hjelpe hverandre i den nye hverdagen som blir. Selv om dere har barn fra før av, blir det jo annerledes med ett til... ?

[Anonym bruker]

Dette er da en helt uholdbar situasjon!

Dere er nødt til å sette dere ned å snakke sammen, og finne en løsning på problemene deres. For slik dere nå har det har verken du eller barna noen god framtid sammen med ham.

Dersom dere ikke finner en løsning slik at det blir bedre, ja så kan jeg ikke råde deg til annet enn å forlate ham, for da skjønner han nok ikke alvoret i situasjonen. Å husk det; hjem og barn er IKKE bare KVINNENS ansvar.

Nei vis bein i nesa, og still krav!!!

 

Lykke til

[stinen ♀ ♂ ♂]

Hmm.... Tror nok mange (ikka alle) menn har litt vanskelig for å forstå hvordan et svangerskap virker på kroppen.

 

Det beste i din situasjon ville vært om han hadde blitt med til jordmor en gang. Da kunne hun forklart ham hva du ikke bør gjøre og hvorfor:o) Noen menn har litt lettere for å tro det etter at jordmor har sagt det liksom. hehe..

 

Du bør absolutt forklare situasjonen til en jordmor, og spørre om hun kan ta en kveldstime med dere:o) Da jeg gikk til jordmor i mitt forrige svangerskap husker jeg at hun hadde kveldstimer enkelte dager dersom det var behov for det. Regner ikke akkurat med at mannen din er villig til å ta seg fri fra jobben for å være med liksom. hehe..

[Adriansmor med tulla]

Samboeren min hjelper ikke til med husarbeid her heller.... har gitt opp kranglinga fant ut at det hjelper ikke uansett... prøver heller å fokusere på det som er positivt md han........

[Anonym bruker]

Hva med vaskehjelp av og til?