Vanskelig tid nå

[Anonym bruker]

Rett etter jula 2005 valgte min samboer å forlate forholdet vårt.Vi hadde da en datter.Dette var veldig vanskelig for meg og jeg hadde en veldig vond tid.Like før påska samme året ville han at vi skulle prøve på nytt igjen.Vi hadde det veldig fint men det satt i meg hele tiden at han kunne forlate meg igjen når som helst.Det ble vanskelig få tilbake tillit og det vi hadde før han gikk.Tiden før han valgte å gå så var han fraværende.

Nå føles det på samme måte igjen.Han er irritabel hele tiden.Jeg spurte han hva det var og han sa han var sliten og trøtt.Han følte ikke at han var i et forhold,at det ikke var noe gnist igjen osv.

Vi har no to jenter og den yngste er 7 mnd.Jeg har nok ikke gitt så mye av meg selv til han som jeg burde gjort om man har et forhold,men jeg er sliten og har ikke følt at jeg har hatt overskudd til det.

Jeg er så redd miste han men innerst inne er det nok det jeg tenker at jeg har gjort igjen.At han er på tur å gå igjen.

I kveld må jeg få svar men utsetter det i det lengste da svaret bekymrer meg veldig.

Jeg vil så gjerne ikke miste han,han er den jeg føler rett for meg.

 

[Anonym bruker]

Det er normalt at det er slike perioder i forhold, men man skal ikke trenge å være redd for å miste partneren sin til tross for slike perioder.

Hva med å skrive et brev til samboeren din, fortelle han hva du tenker, føler og håper at han kan gi deg litt forståelse og tålmodighet til å ikke bryte ut igjen som i 2005.

 

Kanskje han trenger å vite at du er glad i ham, og ønsker å prøve. Menn blir gjerne irritabel og lite snakksalige når de har det vanskelig, da kan kanskje et brev være en god løsning for å få i gang kontakt uten at samboeren din føler seg presset til å forsvare seg.

 

Er han interessert, tror jeg dere kunne hatt godt av å prøve familierådgivning bare for å ha prøvd. Det er jo et gratis tilbud i de aller fleste kommunene, og mange har sett på det som en positiv opplevelse der man kan snakke med en som har utdanning og erfaring innenfor feltet at mor og far mister hverandre i foreldrerollen.

 

[Anonym bruker]

Takk for gode ord.

Det er nok heller slik at det er jeg som har veldig vanskelig for å snakke om "alvorlige" ting.Skjønner ikke helt hva som er problemet mitt med å kunne prate.Jeg har lettere for å skrive brev og få ut mine tanker men det blir ikke helt rett føler jeg nå.

Vi gikk til familierådgivning sist og han følte bare det var tull da og ville ikke gå mere men da var det vel for at det allerede da var for sent for hans del..

Huff hvor jeg gruer meg for å prate med han.