Ting jeg trodde skulle bli annerledes...

[onam * mai 07 + september 08]

Tenkte og funderte litt nå jeg. Kom på noen ting som jeg trodde skulle bli annerledes med å bli mamma.

 

- Trodde at jeg aldri i livet skulle få et barn med blå øyne siden jeg har brune

- Trodde at jeg ikke skulle få så mye søvn (ikke akkurat nå da siden han er syk)

- Trodde at amming skulle være det letteste i verden. Nei da, her var det et slit og gav meg med god samvittighet etterhvert.

- At et smil fra barnet sitt skulle varme hjerte så mye hadde jeg ikke tenkt

- At en kan få brist i halebeinet under fødsel og forstatt slite med det etter et halvt år.

 

Det var det jeg kom på i farten. Noen flere som trodde på ting som ble annerledes?

[Anquor]

- Trudde ikkje dagane skulle gå så fort

- Trudde eg skulle få beidre tid til alt når eg går heime heile dagen

- Trudde ikkje den første lattene kunne varme så mykje, og drive så mange sorger på flukt...

- Trudde ikkje eg kunne gi meg sjølv heilt over til ein person, som eg har gjort til henne

- Trudde ikkje eg kunne ende med å dra frå ein fest bere fordi eg vil heim til dattra mi

- Trudde ikkje eg kom til å få ei datter som ligna meir på far sin enn meg, sidan eg er nesten eit speilbilde av mi eiga mor

- Trudde jenta mi skulle vere frisk som en fisk

- Trudde aldri i verden at eg skulle få ei med kolikk

[Mamma til to tette]

- Trodde ikke på de som sa et år hjemme gikk superfort

- Trodde ikke at jeg skulle like å gå hjemme i et år uten å tenke på jobb

- Trodde amming bare var å slenge ut en pupp ha ha

- Trodde ikke at hvert eneste smil og latterkrampe skulle gi meg så intens glede hver gang

- Trodde forholdet mellom meg og mann skulle bare bli bedre, trodde ikke at våkenetter og stress skulle innvirke på oss ha ha

 

[camillah 2 små]

- Trodde at jeg skulle elske det lille barnet, men ante ikke hvor sterke følelser det skulle bli!

- Trodde nattevåk skulle gå så lett som bare det, bare jeg fikk hvile litt om dagen... Seriøst, hvem klarer å legge seg ned midt på dagen?

- Trodde ammingen skulle gå lett, jeg også. Ha ha!

- Trodde forholdet til pappaen skulle bli sterkere. Og på en måte har det blitt det, men på en annen måte har det også blitt vanskeligere... Snodig.

- Trodde at kiloene skulle ramle av under ammingen. Da tenkte jeg ikke på alle de lange timene hjemme framfor matskapet...

- Trodde jeg skulle bli en tilhenger av regler og rutiner i oppdragelsen. I stedet håper jeg den første spedbarnstida kan vare en liten evighet, så jeg kan jobbe med rutinene senere...

- Trodde permisjonen skulle bli en lang, herlig periode borte fra jobb. Men tida går altfor fort!

[Mi tesoro *220307* *101109*]

- Trodde ikke at vi skulle få sovet så mye som vi har gjort om nettene. Hun er nå snart 8 mnd, og vi har vært oppe med henne 3 netter tilsammen.

- Trodde ikke det skulle være så lett å slanke bort de kiloene jeg la på meg under svangerskapet.

- Trodde ikke jeg skulle begynne å gråte av glede første gangen jenta vår lo

 

 

[FanteGuri]

-Trodde jeg kom til å bryte sammen av gråt da jenta ble født, det gjorde jeg ikke, jeg bare smilte og var forundret over det lille underet.

- Trodde ikke jeg skulle få sååå såre og vonde brystvorter at jeg måtte grine og bite sammen tennene hver gang jeg skulle amme vesla..

- Trodde jeg skulle takle barnegråt mye bedre enn jeg gjør, blir veldig stressa noen ganger.

- Trodde lite søvn ikke var noe problem, jeg kunne jo bare hvile på dagtid.. Haha, da vil jeg jo gjøre alt mulig annet enn å sove!

- Trodde ikke permisjonstida skulle gå så sinnsykt fort!

- Trodde ikke at jeg skulle bli så bekymret for alt mulig som har med jenta å gjøre; vektøkning, matlyst, har hun det bra osv...

[uuups:)]

*Trodde aldri jeg skulle få en så vakker og nydelig gutt.

*Trodde aldri det skulle bli så slitsomt de første ukene!

*Trodde jeg skulle få gjort MYE mer hjemme!

*Trodde aldri det skulle være så vanskelig å bli kvitt de ekstra kiloene! Har bare gått ned 5 kg på 11 måneder! De sitter som støpt!

* Trodde ikke kroppen(og selvbilde) skulle forandre seg så mye! Hater magen min...

*Trodde ikke det var mulig å bli så glad i noen!

*Trodde ikke livet mitt skulle forandre seg så totalt! Interessene jeg hadde før (les:festing) er totalt uinterresant nå! Vil heller være hjemme med godgutten og slippe å være fyllesyk dagen derpå!

*Trodde også ammingen skulle gå av seg selv!!!!

Alt i alt! Så var det mer vidunderlig å bli mor enn jeg hadde forestilt meg!

[Gjest]

-Trodde at ammingen skulle bli en lek

-trodde ikke det var mulig å bli så glad i noen

-Trodde at det å levere barnet til barnevakt skulle gå helt greit

-Trodde jeg kom til å takle babygråt ganske bra (uff, det er helt forferdelig å høre på...)

-Trodde kiloene skulle være borte etter fødselen... hehe har 15 kg til overs...

-Trodde jeg skulle få tid til å studere i permisjonen!!! hahaha! jeg MÅ på skole for å få tid til å studere jeg!

-Trodde hun skulle være litt større når hun ble født...

-trodde jeg kom til å gråte meg ihjel etter fødselen, men det gjorde jeg ikke!

-Trodde jeg kom til å være redd for å bajse og fise under fødselen men det dreit jeg i... =P

 

[*mamma*til*markus*]

- Trodde ikke det skulle være så "lett" og ha barn.. (før fødsel så sa alle familiemedlemmer at det var slutt på festing, privatliv osv) Det er det ikke her!!

 

- Trodde ikke jeg kunne bli SÅ glad i en person.

 

- Jeg var altså forberedt på mye værre enn det er!!!

 

Og er kjempe lykkelig..

[Anonym bruker]

He he, ja hvor skal jeg begyne? =)

 

- Jeg trudde/ var overbevist om at dette skulle bli sliitsomt, men takk gud. Jeg fikk en aldelse nydelig lita jente som sover og spiser godt. Og som er blid heeeel tiden! Så det der med våke netter har det ikke blitt noe av.

 

-Trudde jeg måtte bære henne heele tiden, men hun leker så godt selv. Og vil gjerne ligge i fred, om vi ikke lar henne være i fred så blir det bråk asså=) hehe

 

- Sex gledet jeg meg til utrulig mye før fødselen og at dette bare var og kjøre på som vanlig. Nå har det gått tre måneder og det begyner og bli bra nå så jeg skal vel ikke klage.

 

- Trudde aldrig at jeg skulle forandre synet mitt på saker og ting så mye som jeg har gjort. Tenkte altid før at dette går til h-e, men nå vet jeg at alt ordner seg. Ikke no problem.

 

-Elsker familien min ubeskrivelig mye!

 

-Fikk hele verdens samvittighet på mine skuldre, synes synd på alle nå for tiden.

 

-Bedre forståelse for min egen mor, man gjør så godt man kan.

 

-

[Leandermamma]

 

- Trodde aldri at fødselen skulle gå så knirkefritt som den gjorde

- Trodde at barseltårer bare var noe tull folk snakket om.....

- Trodde det skulle være en enkel sak å overhøre skrikingen ( var jo bare til å lukke døren..hahahahaha!!!!!)

- Hadde aldri trodd at jeg kom til å grine nesten hver dag i 3 mnd av utmattelse/søvnmangel

- Trodde at vi skulle ha mye barnevakt...........(det tok jeg feil gitt! )

- Trodde jeg skulle være supersosial i permisjonstiden.

- Hadde aldri trodd at jeg skulle savne jobben min så mye....

- kunne ikke forestille meg på forhånd at min lille gutt kunne få meg så uendelig lykkelig og sliten på samme tid.

-

 

 

[Love my kidz]

- trodde ikke fødselen skulle bli såå vond og traumatisk

- trodde ikke han skulle være så liten (hehe var nesten fire kg altså)

- trodde ikke jeg skulle bli såå redd for at noe skal skje ham

- trodde ikke det skulle bli så mye skriking (visste ikke hva kolikk var)den første tiden

- trodde ikke jeg skulle bli så flink til å få han til å smile og le

- trodde amming skulle bli fælt, men gir bare glede

- skjønte ikke hvor lite tid jeg skulle få til meg selv, og søvn... hva er det?

 

I det store og det hele så gir babyen meg så innmari mye mer glede enn jeg skulle forstå på forhånd, han er helt herlig!!!!

[Sanasol har 2 herlige jenter]

- Trodde ikke det skulle være så tøft i begynnelsen.

- Trodde aldri det skulle bli så fantastisk etterhvert :-)

[Gjest]

-Trodde ikke ting skulle endre seg så mye som det har gjort

-Trodde ikke det skulle føles som om hun hadde vært en del av oss for alltid

-Trodde ikke fødselen skulle gå så greit som den gjorde

-Trodde amming skulle være vanskelig (gikk så fint så fint frem til mnd 3)

-Trodde ikke at puppenekt skulle være så vanskelig å akseptere

-Trodde ikke ammeslutt skulle føles som et nederlag

-Trodde ikke at jenta mi skulle kunne bety SÅ mye

-Trodde ikke tiden skulle kunne gå så fort igjen

-Trodde ikke at søvn skulle være så viktig

[Gjest]

-Jeg trodde babyer sov mye på dagtid

-Jeg trodde ikke at en bleie kunne lukte så ille

-Jeg trodde ikke at det skulle være så lett å være mamma..og samtidig så slitsomt

-Jeg trodde ikke det skulle gå så bra som det har gjort

-Jeg trodde at å amme var lett

-Jeg trodde ikke det var mulig å elske så høy

-Jeg trodde det skulle være mindre ensomt enn det faktisk er

[Gjest]

Tja, jeg fikk så masse råd og hint om hvordan det kom til å bli i forkant - som faktisk viste seg å stemme - at jeg ikke har fått de helt store overraskelsene. Men noen er det da:

 

- trodde ikke at tida skulle gå sååå fort.

- trodde ikke jeg skulle bekymre meg såå mye om alt og ingenting

- trodde ikke det var mulig å føle sååå mye kjærlighet og ømhet for et lite menneske. Kunne gått i døden for sønnen min, og den følelsen har jeg ikke for noen andre.

[onam * mai 07 + september 08]

Hehe

 

Artig å lese at mange trodde det samme som viste seg å bli litt forskjellig :-)

 

Kom just på en til

-Trodde ikke at det var helt greit å stå opp 6.20 på søndagsmorgen

 

Ja, her sitter jeg og leser mens småen leker og mannen sover :-)

 

Ha en fin dag alle sammen

[Mrs. Bouquet]

- trodde at jeg alltid skulle ha mangel på søvn

- trodde at jeg ikke kom til å ha tid til å gjøre noe i huset

- trodde de andre hadde rett når de sa hvor mye stress det er med barn

- trodde ikke at det skulle være så vanskelig å være borte fra henne noen timer

[Elzia]

- trodde ikke jeg skulle få se pappaen så frisk og stolt som det han er nå, han har hatt år med sykdom.

- trodde aldri det gikk an å bli så glad i et lite vesen, og jeg er livredd for at noe galt skal skje med han. seriøst: LIVREDD

- trodde aldri jeg skulle se noen spre så mye glede hos foreldre og besteforeldre.

- trodde heller aldri det skulle være noe styr å amme, men det var fryktelig vondt. og etter 4 måneder hender det fortsatt at jeg er så sår at jeg ikke greier det. gir han morsmelkerstatning uten dårlig samvittighet!

- trodde ikke en fødsel skulle være så vond og at jeg skulle glemme smertene så fort.

[ramløsa- nok en gang]

 

Kjenner meg igjen i mye av det mange skriver. Særlig de sterke følelsene for barnet. Visste heller ikke at søvnmangel skulle bli så prekært, eller at jeg skulle få så sterk hang til kaffelatte med helmelk!

 

I tillegg:

- var ikke forberedt på at minner om egen barndom skulle komme så sterkt tilbake. Ikke at jeg husker at jeg var spedbarn, altså- men alt det andre også. Har blitt rent nostalgisk..

 

[Vektbaby, prinsesse 07 + spire]

Mye ble som forventet, men:

 

- Trodde ikke det å få barn skulle gjøre meg såå lykkelig (gledde meg selvsagt, men trodde ikke følelsene skulle bli så sterke)

- At det skulle være så tungt å våkne om nettene og amme, og å ikke kunne sove like lenge som jeg selv ønsket

- Trodde heller ikke at mannen min skulle bli en så fantastisk pappa

- Trodde ikke dagene skulle gå såå fort!

- At det krevde så mye planlegging å f.eks gå å handle eller på besøk (amme, bytte bleie, skifte klær, pakke, kle på seg selv så henne, og så ofte alt en gang til før vi endelig kan komme oss ut, phu!! He he)

[Anerikke]

-Forventet ikke hastekeisersnitt, og all redselen som fulgte med fødselen. Trodde jeg skulle få henne opp på magen, og være lykkelig! Det ble noe HELT annet.

-Trodde ikke at hun skulle være så lita. Hadde fått anslått godt over 4 kg, men hun var bare 3390. Så så sped ut!

-Forventet ikke at amminga skulle ta så mye tid eller være så vondt.

-Var ikke forberedt på hvor fortvilet jeg kom til å bli over småting. Gråting, ikke sove, bæsj og gulp overalt...

-Hadde aldri trodd at jeg skulle bli så stolt! Har enda et enormt behov for å vise henne frem!

[Anerikke]

Glemte at jeg var helt skråsikker på at hun kom til å få brune øyne som meg, men hun har knallblå!

[aanonym]

Med bakgrunn i et kolikkbarn for syv år siden:

 

Trodde ikke det skulle være mulig å få et så fornøyd og harmonisk barn, som sover, spiser og smiler! Og at det skulle være mulig å ha full døgnrytme etter to måneder!

[KristineMed2Sønner<3]

 

- Jeg var overhode ikke forberedt på at de skulle feilsette epiduralen,å nesten gjøre meg lam fra livet å ned, så jeg måtte ligge flatt på sykehuset i to uker etter fødsel med spinalhodepine og oppkast.

 

- Var ikke forberedt på at sønnen min bestemte seg for å komme ut 5 uker før tiden...! passe sjokk når vannet gikk den natten ja...

 

- Trodde ammingen skulle være så fantastisk og lett fra dag 1. Her ble det ikke kos før småen var rundt 5 uker.

 

- Trodde ikke jeg kunne bli så sliten av mine svigerforeldre som jeg til tider blir nå..! hehe..

 

- Trodde ikke brystbetendelse ville være SÅ forferdelig som det er.

 

- Trodde ikke dagene ville gå SÅ fort...hvor blir dagene av?!

 

- Jeg har aldri vært så STOLT som det jeg er nå!:-) Aldri sett pappan så stolt før heller:-)

 

- Trodde aldri jeg ville bli så overbeskyttende og så opptatt av å verne om gutten min som det jeg er. (kansje litt ekstrem til tider) >__<

 

- Trodde aldri jeg skulle rase NED i vekt, å slite med å få vekta opp. Trodde heller det ville bli stikk motsatt.

 

- Jeg var ikke forberedt på at kjærligheten for sønnen min ville være så hjerteskjærende sterk!!

 

- Trodde aldri jeg ville modnes så fort som jeg har gjort etter jeg ble mor som 16 åring:-)

 

- Trodde jeg fortsatt ville ha hvertfal 3 barn. Nå er jeg fast bestemt på at jeg bare vil ha sønnen min. Hehe...

 

- Trodde underlivet mitt ville være helt ødelagt etter fødselen, å at jeg ikke ville tenke tanken på sex før leenge etter fødselen. Der tok jeg feil.. hi hi.

 

Det er helt fantastisk å være mor!