Vi trenger desperat søvnhjelp til snart 2 åring.

[avent1]

Kan noen hjelpe oss?

 

Vi har en sønn på snart 2 år som bare ikke vil sove natten gjennom.

Han legger seg helt fint på kvelden og sovner fort, problemet er at han våkner så himla mange ganger om natta og skal opp.Vi tar han av og til inn til oss og da sovner han som regel igjen men ligger veeeeldig urolig så vi er helt utslitte når morningen starter sånn i 5-6 tiden....

 

Dersom vi bare går inn og trøster og legger han ned igjen går det ca bare en halv time, time mellom hver gang han våkner. Vi klikker snart.

 

Han får Vallergan i perioder og da går det bedre. Men det er jo ikke løsningen.

 

Må nevne at han fortsatt hviler 1 time i barnehagen fra 12-13. Dette skal vi fra i dag av sette ned til 1/2,men jeg tror ikke det er det som er problemet.

 

Har noen erfaring som dere vil dele med oss? Han har alltid sovet dårlig.

 

 

Jesp.....

[Sivalur]

Kan dessverre ikke komme med noen tips, annet enn at kanskje dere burde kontakte søvnterapeut Karin Naphaug (er det ikke www.sovekarin.no tro?)

 

 

[Anonym bruker]

han kan ikke sove for lite på dagen??slik er det iallefall med vår gutt(snart 2)han BØR sove ca 2timer på dagen,legges klokka 7,da er det morgen mellom 6 og 7,om det blir noe tull med sovinga på dagen (eller natta før)er han utrolig urolig,skriker og "makker" rundt i senga...(men nå er han generelt urolig ang soving da)han er heller ikke noe problem å legge,bare våkner i ett sett...

[Sjokoholikern]

Søvn avler søvn, det har vi erfart iallefall. Men nå er ikke gutten min eldre enn 20 mnd, og jeg vet om fler 2åringer som ikke sover på dagtid lenger, så jeg vet ærlig talt ikke om din sover for lite eller for mye på dagen.

 

Men det kan ikke være at det er noe som plager barnet? En vond nakke, rygg eller noe annet? For det er ikke normalt å våkne så ofte mener jeg... Kanskje snakke med helsestasjon eller ta kontakt med kiropraktor eller lignende.

 

Eller hva med å gjøre som supernanny sier, og være fast bestemt på å ikke ta barnet inn i de voksne sin seng om natten, for det gjør at barnet kan våkne ofte i håp om at "denne gangen får jeg lov".....? Prøv det ut en uke, og hvis han fortsatt våkner ofte ville jeg uten tvil tatt han med til lege eller helsesøster. Bedre føre var, taper ingenting på det uansett!

 

 

[☆Meg og lille snuppis+knerten☆]

Hei!

 

Jeg kan trøste deg med at vi har akkurat samme problem.

Jenta vår er også snart 2 år gammel, hun sovner både fort og fint i egen seng på eget rom, men hun har ekstremt mange oppvåkninger i løpet av kvelden/natta. Hun kan våkne nesten hvert 20 min til en halvtime, noen ganger går det en hel time før hun våkner, igjen og igjen og igjen.

 

Det ender alltid med at hun kommer inn i sengen vår når vi skal legge oss, for jeg orker ikke stå opp hver halve time til hver time hele natta gjennom. Inne i sengen vår sover hun svært urolig, hun kaster på seg frem og tilbake hele tiden, snorker, smatter på smokken osv, og helt på slutten av natta sover hun veeeeeldig tungt og godt fra rundt 4 tiden på natta og utover...

 

Hun sover maks 50 min på dagtid i barnehagen, men varierer fra ingenting til ca 20-30 min, av og til 45-50 min men det tilhører sjeldenhetene. Hun sover altfor lite på dagtid i forhold til de andre barna i bhg og det har hun alltid gjort. Hun begynte å sove kun 20 min 2 ganger om dagen fra hun var 4 mnd gammel... Å kutte ut sovingen gjør det bare verre, for hun er tydelig trøtt, sliten og trenger en liten hvil, ellers blir hun små-sutrete og heeeelt umulig å legge om kvelden (overtrøtt!)

 

Vi har prøvd Sovekarin uten resultat, vi har prøvd de fleste andre søvnmetoder (Ferber, sove-selv, fem-minutters regelen osv). Vi har også prøvd alternative ting, vært hos osteopat også uten resultat. Vi har gitt opp nå, og tenkt at; OK - sånn er det å være småbarns-foreldre, får bare håpe at det bedrer seg når hun blir litt større og vi kan kommunisere skikkelig med henne.

 

Vi har ikke prøvd sovemedisin, har tenkt på at vi voksne kan få bittelitt tid for oss selv på kvelden og ikke minst sove skikkelig ut hvis vi bruker dette, men føler bare at vi kommer til å utsette selve problemet og så er det dette med bivirkninger osv... Har ikke lyst til å utsette henne for dette... Jeg vet ikke om det er normalt dette her og vet heller ikke om det vil bedre seg om ett år eller to, håper jo selvsagt på det da.

 

Hadde ikke noen tips å gi deg, men ville bare fortelle at du ikke er alene... Hvis du skulle finne en løsning på "problemet" hadde det vært veldig fint om du ville dele erfaringen din her på dib... Jeg er her stort sett hver eneste dag...

 

Lykke til, jeg håper det går seg til etterhvert =)

 

Stooor klem fra en som vet veldig godt hvordan du har det...