grysom Knut-Elias og lillebror Skrevet 15. november 2007 #1 Skrevet 15. november 2007 Kem du enn e. e veit du har besøkt me fleier ganga, men aldri bestæmt d før å bli. Korti kjæm du for godt? ser du me ikke skikka som mor? tilbyr ikkje livmora mi et trygt hjæm eller e d live ætter du frykta før? d e så sårt å e har så mange spørsmål. du e sårt etterlengta enda e ikkje veit kem du e. e håpa at næste gang du kjæm at du kjæm før å bli, før jør du d, ska e jør alt i min makt før at du ska ha d godt. e ska spis sunt,mosjoner,lev godt å ta vare på d. du vil kjenn d ælska heile tia, å aldri træng å lur på om du va ønska. før da e du! du e høgt ønska å ælska enda vi ikkje veit kem du e. lika du ikkje slagan av hjærte mitt? eller innholde i bloe mitt? e håpa at e får kjenn at du spire i magen min, at du væks å trives, at du sparka å kosa d og at når tia e klar førlate du kroppen min sånn at vi bægge to kan bli kjent mæ d. husk du e ønska!
Guri-mamma Skrevet 15. november 2007 #2 Skrevet 15. november 2007 Masse lykke til med neste forsøk!!! Måtte det komme en liten spire å klore seg fast i DIN livmor og vokse å bli til en stor velskapt bebis:-)
grysom Knut-Elias og lillebror Skrevet 15. november 2007 Forfatter #3 Skrevet 15. november 2007 <3 tusn takk:) d varmer.
Gjest VerdensHeldigsteMamma Skrevet 15. november 2007 #4 Skrevet 15. november 2007 Vakkert og vondt å lese....dere fortjener så inderlig å lykkes med å få et barn! Kjenner meg så innmari igjen i det du skriver, har slitt med de samme tankene. Det er så vondt. Jeg sender dere mine varmeste tanker, og håper at lykken snur. Klem, Grete
grysom Knut-Elias og lillebror Skrevet 15. november 2007 Forfatter #5 Skrevet 15. november 2007 tusn takk. sender en varm klem tilbake. hvordan går d med dere nå?
Gjest VerdensHeldigsteMamma Skrevet 15. november 2007 #6 Skrevet 15. november 2007 Endelig lyktes vi, og venter nå en liten en i januar. Vi mistet 3 ufødte barn før spiren satt, holdt på siden 2003. I etterkant føler jeg at det er så verdt det, men det var ikke godt å være til mens det sto på. Fikk super oppfølging av fertilitetsklinikken ved St. Olavs i Trondheim + ved Sykehuset Namsos. Vi klarte å bli gravide uten hjelp, men ikke å holde på babyen....var så sint og skuffet over kroppen min. Vi hadde egentlig gitt litt opp da vi fant ut at jeg var gravid igjen, og tenkte mye på å adoptere. Turte ikke å tro på at det skulle vare før langt uti svangerskapet. Tar det fortsatt ikke for gitt at det kommer en levenede baby ut (selv om lillegutt sparker som bare det i magen min=). Nå føler jeg meg så heldig og takknemlig, jeg kunne ikke ha hatt det bedre. Damer som klager over svangerskapsubehag syns jeg ikke så veldig synd på, for meg er bekkenløsning, svimmelhet, søvnløshet og kvalme helt ok - det betyr jo at alt er "bra"! Nå skulle jeg bare ønske at du også kunne få litt svangerskapskvalme....
grysom Knut-Elias og lillebror Skrevet 15. november 2007 Forfatter #7 Skrevet 15. november 2007 åh så søt du er. sitter her med tårere i øynene. så utrolig bra at d går bra:) d er tøft å miste men er verdt d når man får et godt resultat til slutt:) å er helt enig i d med svangerskaps plager . skulle gjærne hatt alle sammen samtidig bare d betydde at d ble en liten en av d:) stor gratulasjons klem, å masse lykke til:)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå