Åh, nå trenger jeg tips og råd.

[MissAntrop]

Jenta mi på snart 8 mnd hater å ligge på gulvet! Når hun var 6 mnd så kjøpte vi stol til henne som hun kunne sitte i når hun fikk grøt og middag. Det var jo veldig festlig å sitte og vi syntes jo også at det var stas at hun koste seg sånn. Prøvde å sette henne på gulvet og der satt hun stø som fjell!

 

Men nå er jeg da redd for hennes motoriske utvikling. Åling og krabbing skjer jo ikke av seg selv når hun bare sitter der. Når jeg legger henne på gulvet snur hun seg på magen og begynner tter kort tid å hyle. Noen ganger snur hun seg tilbake igjen - og hyler... Har prøvd å sitte sammen med henne på gulvet å leke, gi henne nye og spennende leker og alt det der.. Jeg vil jo gjerne at hun også skal åle seg rundt omkring.

 

Ja, jeg VET det var fryktelig dumt av oss å sette henne opp. Det vi trenger nå er tips, råd og litt "trøst".

[snartmammapåny]

*klappe Magica på skulderen*

 

Det går nok bra skal du se. Bare gi henne litt tid.

 

Legg henne ned ofte og heller sett henne opp om hun blir sur. Legg henne ned mange ganger for dag, så skal du nok se at hun plutselig gjør fremskritt.

[EnUndreneMor]

har du prøvd å finne frem uroen igje?? om dere har da.. slik som er over leke teppe??

 

eller sy ett enkelt teppe med masse lapper på.. dette r jo barn veldig fasinert av:)

 

har forresten sendt deg PM;)

[MissAntrop]

Tusen takk for svar og oppmuntrende ord. Vi har halve stua fylt med tepper, leker og babygym i all verdens farger og fasonger, men et teppe med masse lapper på hørtes smart ut - det har vi ikke Men hun liker helst å sitte og studere ting samtidig som hun vil få med seg alt som skjer rundt henne - og det er ikke så lett når hun ligger. Hadde hun bare skjønt at om hun da beveger seg litt får hun med seg ganske mye

[Gjest]

Hvis du bare lar henne være sinna en liten stund og lar henne ligge der så lærer hun seg hvordan hun skal sette seg opp o.l. alene

 

Jeg krabbet aldri foresten, gikk da jeg var 11 mnd og lærte å krabbe uken etter..

[MissAntrop]

ja, det er nokm det at jeg blir utålmodig når hun gråter og hyler. Synes så synd på henne når hun ligger der og spenner seg med panna i gulvet.

 

Jeg krabbet heller aldri (og gikk ikke før jeg var 2 år...!), så kanskje det er arvelig...?