forskjellsbehandling...Foreldrene mine..

[Anonym bruker]

Jeg er den siste i "arverekken" og føler meg som left overs.. Ingen tvil om at jeg er nederst på "rangen". Det er tusen eksempler, men jeg har ikke sakt noe og biter tennene sammen. Vil ikke være suttrete og klage, og de gjør det av dumskap, ikke ondskap.

Noen eksempler er feks at de henger opp bilder av barnebarn av mine søsken, men ikke mine barn. Mine søsken får beholde sine "barnerom" hjemme, mens jeg har fått beskjed om å ta med meg alle tingene mine fra barndommen til mitt eget hus. De beregner ikke middag til oss når vi kommer på besøk, enda jeg ringer noen timer i forveien og spør om vi skal lage noe sammen og om jeg evnt skal handle.. ("ååå,vi glemte å beregne til deg"....eller HUNDEN fikk julemiddagen en julaften jeg skulle tilbringe med de og kom sent hjem etter jobb) De besøker alle mine søsken i et gitt antall dager, men kommer ikke på besøk til oss (for da er de lei av å reise...)

Og søskenene mine får gaver som jeg ikke får. Ønsker eller forventer ingenting av de, men hadde vært hyggelig å kunne følt seg like mye verdt. De sier de mest idiotiske og sårende ting.

Man veit hvertfall hvordan man IKKE skal bli som foreldre selv...

[ettie]

Du får stenge de ute og gi dem samme medisin da en stund, så får du se om de ikke snur. Skryt over alt de flotte svigerforeldrene dine finner på

[Anonym bruker]

har faktisk verdens beste svigerforeldre, hvis ikke veit jeg ikke hvordan jeg skulle holdt ut mine egne:-( Og de stiller opp for oss hundre prosent og mer enn det.

Hvis det er flere av mine søsken hjemme i en ferie samtidig så har jeg flere ganger fårt beskjed om at det ikke er plass til meg og at de ikke hadde beregnet at jeg skulle være der også.

Jeg er så skuffet, hva skal man med sånne foreldre egentlig??

 

Om jeg kutter de ut kommer de ikke til å skjønne det engang, for de ringer sjeldent og kommer sjeldent på besøk..

[pillis]

Usj dette hørtes helt forferdelig ut, hvis de gjør det av dumskap og ikke av ondskap hadde jeg med en gang begynt å poengtere det. Du trenger ikke gjøre det på en slem måte før då slår bare den berømte forsvarsmekanismen in og da finner dere aldri noen løsning.

Men synes absolut ikke du skal være tyst. Jeg synes at du skal spørre hvorfor de ikke har bilder av dine barnebarn på veggen, hvorfor de andre har kvar sine barnerom, hvorfor de aldri kommer på besøk til dere etc. Hvis du klarer å spørre i "hyggelig" tone og ikke bebreidende tone kanskje du i hvert fall gjør dem oppmerksom på det i alle fall.

Jeg synes helt klart som hun ovenfor at du skal rose svigerforeldrene dine massor fremfor dem. Eks. Å hun lagde så god middag når vi var der. Jeg synes absolut du skal fortelle om alt moro de gjør sammen.

Og forresten hva sier søskene dine? Har ikke de merket noe?????

[pillis]

Leste akkurat at de ikke kommer til å skjønne om du kutter de ut. Hvis de virkelig er så ille så kanskje du skulle kutte ut for din egen del. Det kan være greit å "teste" for å se hva slags reaksjon du får. En eller annen gang må de ju ringe for å høre hvordan det går.

[-Hengebuksvinet-]

for selv om man blir voksne så vil alltid foreldre ha stor innflytelse over barna. Selv sliter jeg litt med at ingenting jeg gjorde var godt nok. Har en søster som fikk dårligere karakterer i det meste, og var mye mindre aktiv innenfor friluftsliv og idrett. Likevel har jeg alltid fått høre at hun var et geni i matte (som faktisk er en av mine sterkeste sider), at hun var et supertalent innenfor slalåm og fotball mm. En gang hadde det faktisk gått så langt, at jeg spurte foreldrene min om ikke jeg hadde noen talenter. Da dro de lenge på det, så kom det til slutt: "Du er jo veldig flink med mennesker". Hva er det for noe da? Bare noe de kom opp med, siden jeg i ungdommen og i voksen alder har engasjert meg mye i folk som trenger hjelp.

 

Jeg har rett og slett funnet ut at jeg må bli litt tøffere, og invitere meg selv til middag ol. Det gjør jo søsteren min til stadighet. Det værste er at dette går ut over søskenforholdet også. Søstern er helt ok når ikke foreldrene våres er tilstede, men er alle til stede blir hun rett og slett uspiselig. Hun blir sur om foreldrene mine ringer meg, om de er i utlandet, for de bør ringe henne først. Virker som om hun ser på dette som en konkurranse.

 

Og jeg synes det er ganske ille at om jeg kommenterer noe med mine barn, må de alltid slenge tilbake at min søsters sønn har gjort noe som er mye bedre. Eller om jeg sier: "Se på denne fine jakka jeg har kjøpt til ..." Da kommer det alltid tilbake: (SØSTERNS BARN) er jo også så fint kledd, det er jo helt utrolig hvor fint kledd han er.

 

Fatter ikke hvorfor jeg bryr meg, men det svir når ene barnet blir favorisert. Og selv om jeg (av andre) blir sett på som en omgjengelig og uegoistisk person, men foreldrene og søsteren min ser meg likevel som en person som er ute etter å konkurrere med søstern og hevde meg selv. Som f.eks da søstern ringte og ba meg om å handle med gave til faren min, så fikk jeg surt slengt etter meg: "Ikke kjøp den fra deg selv, nå da, det hadde vært typisk deg" ??? Det er jo slett ikke typisk meg. Men jeg tar det innover meg, spesielt om jeg er nedfor en dag. De har blant annet gitt 30 000 til søsteren min, og utad fortalt øvrig familie at jeg også ville få tilsvarende sum. Men dette er nå 3 år siden. Jeg synes faktisk ikke det er riktig at de da har fremstilt det som om jeg har fått tilsvarende overfor tanter og besteforeldre, men om jeg sier noe er jeg nok bare smålig og selvopptatt. (Ikke at det betyr så mye, og jeg tenker ikke på det i hverdagen, men merker at det provoserer meg når jeg tenker på det).

 

Nå ble det mye om meg, og jeg har egentlig ikke noen gode råd. Men det jeg har funnet ut er at man for å være et godt medmenneske også må sørge for å holde seg selv oppe. Merker man at venner eller familie gjør deg nedbrutt, så må man rett og slett begrense litt omgangen med dem.

 

 

[mai mammaen til to]

hadde jeg hatt det slik som dere skiver her , både HI og synnøve F hadde jeg regelrett blitt steik forbanna. jeg hadde sagt i fra at dette gikk jeg ikke med på.. om de skulle behandle barna og barnebarna sine så forskjellig så kunne de glemme meg og mine barn. om min søster eller bror plutselig hadde fått 30 000 kr og mamma og pappa drev å sa at jeg hadde fått det samme til familien rundt meg hadde jeg sagt fint i fra til alle i familien at det var ikke tilfelle.. at jeg ikke hadde fått et øre av foreldrene mine...

 

da ender det enten med at foreldrene deres ev søskene deres blir forbanna tilbake og kanskje kutter kontakten, eller forhåpentligvis ser hvor urettferdig de behandler dere.

 

om de ikke ser det, så er det kanskje for deres og barnas skyld det beste å kutte kontakten. så får man heller satse på svigerfamilien.

 

det er nok foreldrene deres som kommer til å lide mest. plutselig innser de hvor dum de har vært.

 

lykke til iallefall. og ikke godta at barna deres blir nedprioritert...

[Anonym bruker]

hører med til historien at de reiste på ferie dagen før jeg har termin og at de ikke har ringt eller sendt en eneste melding på en uke for å høre hvordan det går..(har ikke født enda, går overtid..) De er selvfølgelig å besøker mine andre søstre

Tror rett og slett at de driter i meg:-(

 

 

HI