Anonym bruker Skrevet 15. november 2007 #1 Skrevet 15. november 2007 jeg er 36 uker på vei og har ikke klart å redusere eller slutte,, klart jeg tenker på den stakkars unge min som har en så dum mamma som ikke klarer å styre seg... men problemene med barne faren har ikke hjulpet meg så veldig heller!! kan ikke legge skylda på noen enn meg selv.. jeg er veldig bekymret, og har sååååå dårlig samvittighet, og jeg gråter mens jeg stryker over magen og sier unnskyld til babyen,, i tillegg så har det vært såmye stress, men fremdeles så forsetter jeg før var jeg skikkelig imot røyking under sv, ikke det at jeg har dømt noen, men tanken på barnet, og nå er jeg midt opp i det selv!! Snart mamma!!
Anonym bruker Skrevet 16. november 2007 #2 Skrevet 16. november 2007 Hei du . Skjønner såååå godt hvordan du har det. Jeg røkte 20 om dagen før... redusert til 7 nå. Kjempe dårlig samvittighet! Finnes ikke synd på oss , men på babyene våre. Men trøst deg med en ting , du er ikke alene.. Mange røyker du om dagen? Fortalt jordmor om dette? Klem meg.
Anonym bruker Skrevet 17. november 2007 #3 Skrevet 17. november 2007 hei:) jeg røyker 20 om dagen + - jeg har nevnt det til jordmoren, hun sa at jeg burde redusere, men ikke noe særlig mere! og til legen, da sa han bare at mange barn som blir født undervektig er på grunn av at mor har røkt under sv.k! ikke mye hjelp å få der nei. og at barne faren har behandlet meg dårlig under hele svangerskapet har bare stresset meg til å røyke enda mere ! hvor langt på vei er du? God klem tilbake
Anonym bruker Skrevet 17. november 2007 #4 Skrevet 17. november 2007 Jeg er 33 uker på vei.. Enn du? Klem til deg
Anonym bruker Skrevet 18. november 2007 #5 Skrevet 18. november 2007 36 uker på vei... nå har barnefaren forsvinne også så det gjør ikke ting noe særli lettere heller!! Gruer meg til å føde alene Klem fra trist
mamman til karen elisabet. Skrevet 18. november 2007 #6 Skrevet 18. november 2007 Kjære deg HI Har ei søster som også ble forlatt under svangerskapet og vet hvordan du har det. Men sånne mannfolk er ikke noe å spare på. Men du sier du gruer deg til å føde alene. Har du ikke en nær familiemedlem eller en knall god vennine du kan stole masse på du kan ta med deg. Jeg selv var med når min søster fikk ei lita tulle for et år siden. Det er den største opplevelsen jeg har hatt. Trode vel da at det var den eneste fødselen jeg kom til å få oppleve men i dag sitter her jeg med en voksen mage selv og venter et litte mirakel barn. Hadde jeg vært vennine av deg så hadde jeg blitt med deg og delt denne store opplevelsen med deg. Håper du finner den rette personnen til å bli med og masse lykke til med de siste ukene og fødselen. eller føler du for en privat samtale så sender du meg en pm. trøste klem kommer fra meg
Anonym bruker Skrevet 21. november 2007 #7 Skrevet 21. november 2007 Jeg hadde gode venner,men nå har jeg ingen,,, jeg måtte kutte ut kotakten med alle jeg var venner med, jeg vet høres sprøtt ut, men sånn var barnefaren, og nå har han reist fra meg han også.. Skammer meg så for at jeg har tillatt meg selv å bli behandlet pp den måten, men jeg er selv oppvokst uten pappa, aldri sett han:( og pgv har jeg slik med meg selv og å stole på folk i hele mitt liv!! Så jeg fant meg i alt for at ungen min skulle ha pappan sin, selv om han kalte meg mye rart, slo meg skikkelig da jeg var 2 mnd på vei, og har mishandlet meg psykisk i alle disse mnd, nå sitter jeg og føler at alt er min skyld, han har fått meg til å tro det verste om meg selv, jeg vet ikke hva jeg skal tro, tenke eller føle nå lenger!! Jeg har blitt så utrolig svak.. ufattelig å si dette om meg selv, jeg var faktisk en stolt og selvstendig jente som på tross av alt var jeg fornøyd med det livet jeg hadde!! Tusen takk for fine ord, setter pris på det! Lykke til, og god klem til deg
mamman til karen elisabet. Skrevet 21. november 2007 #8 Skrevet 21. november 2007 Hei Siter her nå å bare rister på hode,inger fortjener å ha det sånn. Vi er for dyrbare til å oppleve dette. Stå på du klarer dette!
Anonym bruker Skrevet 22. november 2007 #9 Skrevet 22. november 2007 Reis deg opp , børst av deg , snart kommer det en liten skatt som trenger akkurat deg! Og da må du være klar :-) Så bør du oppsøke hjelp , en psykolog. Snakk med jordmoren din , du har så mange rettigheter nå som du er gravid. At samboeren din har reist fra deg , synes jeg høres mest ut som en befrielse.......
mamman til karen elisabet. Skrevet 22. november 2007 #10 Skrevet 22. november 2007 Singnerer på det anonym over her skriver. Vet ikke jeg kjære hi om du har fått med deg mange av minne tråder som jeg har skrevet. Der jeg selv har fortalt om det nye live jeg selv har fått etter å ha levd med en voldlig partner i flere år. Så har du lyst til å dele erfaringer så kontakt meg med en pm. Som jeg tenker om du bor langt unna så kansje du finner en god samtalepartner i meg. Men sender deg mange klemmer!
Gjest Skrevet 23. november 2007 #11 Skrevet 23. november 2007 Hei HI. Jeg kan ikke si at jeg vet hvordan det er/har vært for deg dette her, men i den bransjen jeg har jobbet i har jeg sett mange sånne menn. En mann, din partner og barnets far skal ikke nekte deg venner og han skal ikke gå fra deg fordi du ikke gjør akkurat som han sier! Det er en menneskerett å selv få bestemme over sitt eget liv og sin egen kropp! Jeg har røkt mye før - rundt 20 pr dag. Nå er jeg ti uker på vei og nede i 2-3 røyk pr dag. Samboeren min ønsker at jeg skal slutte helt og maser en del rundt det, men han kommer ikke til å gå fra meg selv om jeg ikke skulle klare det. I stede for å kjefte på meg så oppmuntrer han meg. Hver dag snakker vi om hvor mange røyk jeg har røkt og om hva vi kan gjøre for at jeg skal klare å kutte ned enda litt mer. Gå ikke rundt å stress eller ha dårlig samvittighet fordi han mener du gjør noe galt. En graviditet skal være kos og hygge, ikke en tid full av angst og dårlig samvittighet. Kos deg du!
Anonym bruker Skrevet 23. november 2007 #12 Skrevet 23. november 2007 kjære du:-) Du er ikke alene om å røyke under sv.skapet. forige svangerskap røykte jeg også ca 20 til dagen, nesten hele tiden. og jeg fikk en frisk fin gutt på nesten 4,5 kg og morkaken var helt fin:-) mener ikke det er bra å røyke, men av og til er omstendigheten slik at det ikkje er lett å slutte....
Anonym bruker Skrevet 24. november 2007 #13 Skrevet 24. november 2007 så heldig du er, jeg håper barnet har det bra, jeg har kun lagt på meg 5 kg under svangerskapet, har tatt det opp med legen og han sier hele mage er bare unge, og at jeg har gått ed i vekt er helt normalt og at jeg ikke har oe å bekymre meg for, men jeg blir ikke helt rolig av de grunn,, ikke til barnet kommer ut og jeg ser at det vakre vesenet har det slik den fortjener å ha det,, alle mennesker store og spesielt de små fortjenner å ha det bra:)
Guttemamma87 Skrevet 27. november 2007 #14 Skrevet 27. november 2007 Røyker fortsatt mye, 22 uker på vei... Lagt på meg 0 kilo hittil, men fått beskjed om at barnet mitt har det veldig bra, han var bra livlig når vi var på ultralyd. Han sparket til ultralydapparatet. Mannen min er veldig sur på meg pga røykingen, for han har på en eller annen måte klart å slutte. Skulle ønske jeg fikk sette på meg et røykeplaster eller i de minste tygge litt røyketyggegummi. Vil ikke at småen skal ha nikotin i seg, men på en eller annen måte får jeg ikke dette til. kjenner mer røyksug nå enn før, det er det værste.. Kan ikke noen komme frem til en kur?
Anonym bruker Skrevet 27. november 2007 #15 Skrevet 27. november 2007 Er selv en røyker trappet ned en del. Røyker ca 10 om dagen,og samvitighetene slitter i meg! Hvor mye røyker dere andre?
Guttemamma87 Skrevet 27. november 2007 #17 Skrevet 27. november 2007 hadde det ikke vært for mannen min hadde jeg sikkert vært på 20, men ligger vel på 10 +
Anonym bruker Skrevet 27. november 2007 #19 Skrevet 27. november 2007 hvor langt er dere på vei? Jeg er i uke 34 , og røyker som nevnt tidligere 10 om dagen... Har ikke snakket med jordmor om dette , har dere?
Anonym bruker Skrevet 28. november 2007 #20 Skrevet 28. november 2007 38 uker på vei, og røyker fremdeles 20 om dagen uff..
Anonym bruker Skrevet 28. november 2007 #21 Skrevet 28. november 2007 Jeg er og 38 uker på vei, og er godt oppi en 20 pk for dagen :s Det gikk bra med første mann, og denne er estimert til å bli godt over 4 kg. Det er INGEN unnskyldning for at jeg skal fortsette å røyke. Men klarer det bare ikke. får helt panikk og røyker ennå mer om jeg tenker på å slutte MEN skal ikke ha røyk med meg på føden, så satser på at jeg kan klare å slutte på sh... Lykke til alle sammen
Anonym bruker Skrevet 29. november 2007 #22 Skrevet 29. november 2007 Ja nei jeg skal heller ikke ha røyk med på sykehuset. Å jeg skal heller ikke ut å røyke under fødselen what so ever! Men jeg må få si , jeg synes det er deilig å høre at det faktisk er andre som fremdeles røyker! Rart sikkert , men det blir litt trøst. Det er HELDIGVIS et fåtall av oss som røyker under svangerskapet. Men de få jeg møter på..da føler jeg meg bedre. Har dere røykere tenkt noe på om hvordan dere gjør det under ammingen?
Anonym bruker Skrevet 29. november 2007 #23 Skrevet 29. november 2007 har hørt at man skal ikke røyker 2 timer før amme tid. men jeg har ikke noe erfaring med barn og amming fra før, trodde man skulle amme hver gang dem gråter jeg.. det er sååååå godt at det er kun folk som er i samme sko som meg som har skrevet på dette innlegget:) Blir så lei meg når jeg leser hva mange mener og ikke mener, jeg tror vi alle her som røyker har ganske dårlig samvittighet, så det er straff nok for oss, trenger liksom ikke mere da.. Lurer veldig på hvordan jeg skal gjøre det under amminga jeg også!!
Gjest Skrevet 2. desember 2007 #24 Skrevet 2. desember 2007 Hei Jeg er bare 8 uker på vei, og til tross for at jeg ikke er særlig kvalm eller noe, har jeg klart å redusere fra 20 om dagen til ca 1 annenhver dag. Er utrolig stolt over meg selv, men så har jeg da MYE støtte rundt meg! At du, trådstarter, ikke klarer å slutte, må du ikke kjefte for mye på deg selv for. Dessverre er det ikke alle forunt å ha en perfekt graviditet, og så mye vondt som du har opplevd, er det ikke rart at du sliter med motivasjonen. Jeg håper du føder et nydelig, friskt barn likevel, og at du selv også får det bedre med tiden. Jeg har også vært i et voldelig forhold, men kom meg ut av det, og har nå en flott forlovede. Så innimellom glimter livet til med litt solskinn til sånne som oss også! =) Håper du holder ut til at den tiden kommer!
Anonym bruker Skrevet 4. desember 2007 #25 Skrevet 4. desember 2007 Men dere som er i 3 trimester. Røyker dere full og fast enda? Tenker dere noe over fødselen , og babyen inni magen nå? Og første tiden etter fødselen.... Jeg røyker vel ca 10 om dagen , er i uke 35 + 2 . Jeg tenker masse på det jeg nevnte , jeg kommer sikkert til å bekke over av dårlig samvittighet når jeg ser babyen.... Så sliter jeg veldig for tiden , med å skjønne at det faktisk mest sannsynlig kommer et barn ut av magen min.. Hvilken tilstand er den i... Jeg sliter noe fryktelig for tiden. Skikkeli Skikkelig. Vær natt våkner jeg , og føler på meg at en fødsel er nærmere enn hva jeg er klar over.. å da tenker jeg : Nei nei nei , jeg er ikke klar for dette!! Ikke for å bli mor , men å se resultatet av hva jeg har gjort!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå