Noen som har dårlig forhold til egne søsken?

[Gjest]

Jeg har et helt ok forhold til min søster. Men innimellom skjer det episoder som får meg til å ta helt avstand fra henne. Hun er verdens største dramaqueen - og kan finne de mest rare ting å krangle om. Er ikke bare meg som har et anspent forholdt til henne. Men også foreldre og venner får av og til nok.

Min søster er voksen, men svært barnslig. Det at hun ikke kan sette ting i perspektiv fører ofte til at hun føler seg urettferdig behandlet. Jeg mener at det er når hun ikke får viljen sin at ting skjærer seg. Når en venninne ikke har tid til å møte henne akkurat når hun selv vil kan hun plutselig dra frem mye dritt om denne venninnen. Neste dag skal alt plutselig være så bra igjen.

Mitt problem er at jeg neste dag ikke kan glemme all stygg tilbakemelding jeg får. Hvordan skal jeg glemme at jeg forrige dag ble utskjelt av min egen søster.

 

Så mitt spørsmål er: Trenger man alltid å ha et forhold til egne søsken?

Jeg vil gjerne nå fremover bare ha min kontakt med henne gjennom middagselskap osv. Føler ikke behov for å ha besøk av henne.

Eller bør jeg prøve enda mer? Hun er jo tross alt min søster.

 

Kan jo si at dette har pågått hele livet vårt.

[Gjest]

Noen med gode råd?

[Gjest]

Har ikke så mange gode råd akkurat... men man trenger ikke ha et godt forhold til søsken, eller annen familie.. Husk at vi har ikke valgt dem selv! =)

 

Hvis du føler at du har prøvd å prøvd, ville jeg nok holdt avstand litt. Har ikke noe godt forhold til ene broren min jeg heller, men jobber ikke akkurat hardt for å få det.. det må jo være gjensidig.

[Mamma´n til A og F]

Uff ja, orker nesten ikke snakke om det....Spørs om jeg har så gode råd. Min erfaringer er at når jeg har dårlige perioder med henne, har jeg automatisk dårlig kontakt med mine foreldre.

 

Min søster var/er en stor "baby". Alltid blitt dullet med og forstått i hel. Utrolig selvhøytidlig og nærtagende MEN etter hun fikk seg en snill kjæreste som gir henne masse oppmerksomhet, har hun fått en helt annen selvfølelse. Og tror det var der det lå.

 

Så bank i bordet, det siste året har vi hatt et helt ok forholdt. Ikke hva jeg kunne ønske meg av et søskenforhold. Men slutt på krangling og drama.

 

Har du prøvd å snakke med din søster om hvordan du opplever henne?

[Gjest]

Har kuttet ut en av brødrene mine. Er ikke på talefot i det hele tatt. Det er mer problematisk for resten av familien (foreldre og eldstebror) enn det er for meg.. Går aldri i middagsselskap, juleselskap eller bursdager sammen med han

 

Nei, man trenger ikke ha et forhold til sine egne søsken..

[Gjest]

Til HI. Jeg har mange søsken, biologiske og fosterbarn som har blitt"adoptert" i familien. Ofte er det vanskeligere å ha nære forhold med biologiske søsken, fordi en forventer seg det.

 

En trenger ikke å ha et nært forhold til sine søsken, men alle fortjener en sjanse til å forbedre seg. Det skjer ikke uten videre, og en må nesten få tilbakemelding om det. Men en skal også passe på seg selv fordi det tar på om søsteren din er dramatisk anlagt. Men det går an å si at det er vanskelig når du forteller meg dette om din venninne osv. Kanskje hun endrer seg litt etter litt?

 

Vi er svært ulike som søsken, både personlighet og interesser. Men det var deilig når vi alle fikk barn for da kan vi endre fokus og feira barna. Jeg vil ha et nært forhold til mine tantebarn, og når de vokser til kan mye av denne kontakten pleies gjennom barna.

 

Det viktigeste for hele familien er jo at en kan vere vennlige og siviliserte sammen i familiesammenhenger, og det fortjener barna våre. Om en har nære og personlige forhold til søsken er et bonus, men ingen nødvendighet.

[☆Anonymia☆]

ja jeghar dårlig forhold til mine søsken..

alle mine søsken har et dårlig forhold til hverandre egentlig..

det var vel det jeg vil si om saken..

 

mitt forhold til min søster er litt bedre nå som hun er eldre,men til min bror på 19..det er nesten ikke eksisterende..

[arbeidsuhellet14.juli]

Det e veldig frem og tilbake. Akuratt nå er det en periode med tilbake....

Hun er gravid og nyutdannet uten fast jobb, og sambo hennes er nettopp kommet ut av fengsel og har ingen jobb ei heller førerkort grunnet fyllekjøring før fylte 18år.

Og da synes jeg at det er galt å sette barn til verden, og da blir det litt gnissninger. Men stort sett er vi gode venner. De to yngste søsknene mine får jeg igrunn ikke skikkelig søskenforhold til da de er så mye yngre enn meg. Jeg blir mer en reservemamma.

[maju]

Ja dessverre har jeg et heller dårlig forhold til min søster.Hun høres litt ut som den søsteren Hi beskriver bare i mye sterkere grad.Blir veldig fort sint,og tar alt feil opp.Har hun en dårlig dag kan hun ringe kun for å være spydig.Vi har ikke hatt spes god kontakt oppgjennom åra heller.Hun er 7 år eldre en meg,og har fått endel uvenner oppgjennom åra pga sin oppførsel.Vi bor like i nærheten av hverandre og har barn som går i samme klasse,så det gjør at vi må ha et hvist forhold til hverandre.Jeg trodde også forholde vårt kom til å bli bedre ved å fokusere på barna.Men hun er mest opptatt av seg selv,og har veldig lite selvinnsikt.Så å snakke med henne om ting,ta opp noe eller prøve å forklare er vanskelig.Jeg har to barn selv,og vil være et godt eksempel på hvordan søskenforhold bør være,så jeg prøver så godt jeg kan å ikke ta meg nær av ting hun sier eller gjør.Men det er slitsom,og tapper meg for energi.Søsken ska bygge hverandre opp,og ikke bryte hverandre ned!Jeg har lurt på om min søster er psykisk syk,og vet hun går til samtale terapi.Jeg er gla i henne,og ønsker henne alt godt,men hadde vi ikke hatt barn på samme alder hadde jeg begrenset kontakten til det minimale. Er livredd for at barna mine skal arve vårt dårlig søskenforhold.

[maju]

Har dessverre ingen gode råd til deg,men tar gjerne imot selv.