Morsom side igrunn den....

[mamma søker barn-har fått 2]

dine, mine og våre barn....

Vi har bare våre barn, så jeg er ikke innom den siden. Men så leste jeg et innlegg her ang siden.

Og må få si at der var det mye gøy å lese.....

 

Er det mulig???(rister på hodet)

 

Bank i bordet, håper jeg aldri blir biomor eller stemor. Men om det skulle skje, så håper jeg i hvertfall at jeg ikke ender opp som enkelte andre..... Jeg håper at ikke mannen min tar med seg all fornuften min om han skulle forsvinne=0))

[Attpåklatten :-)™]

Hehehe, ja der inne er det høy temperatur og ymse holdninger.

 

Men du, siden du nevner det, så er du jo biomor da:-)

[mamma søker barn-har fått 2]

Å filler`n det hadde jeg glemt.... Hvor er barna mine??????+

 

Ikke her, ikke der...... ÅÅÅÅÅÅååååååååååååååååååå nå kom jeg på det, de er i bhg. phuuuu ble nesten litt redd nå assa.

 

Ja, jeg er visst biomor. Men kaller meg sjelden det. Her i huset går jeg under mamma. Fikk inntrykk av at biomor var hun bitre,sure,sjalu, vil ha tilbake x-en med alle hans feil og mangler, ønsker ikke noe godt hverken for egne eller andres barn dama. Og jeg føler meg ikke helt sånn.

[Attpåklatten :-)™]

Hehe, ikke jeg heller igrunn.........;-)

 

Men det er fort gjort å bli pålagt både den ene og andre egenskapen der inne, så pass deg ellers teller de deg og;-))

 

Min "diagnose" som jeg har fått der inne er følgende:

 

- Unormal (fordi jeg ikke synes det er unormalt å ha gamle minner liggende i en skuff eller eske;-)

- Sjalu på ny dame (vet egentlig ikke helt hvorfor....men men;-)

- Ønsker eksen tilbake (Ikke faen! Men de påstår det og da er visst slik;-)

- Stakkars ny samboer (fordi jeg har gamle bilder liggende i en skuff;-)

- Stakkars unger ( som har en unormal mor som vil ta vare på minner om fortiden til dem;-)

 

 

[mamma søker barn-har fått 2]

Og der kan jeg svare på viktigheten av minner. Jeg har nok fortalt det før.

Men når pappa døde (8 år siden) så tok det ikke fullt et halvt år før mamma hadde ny samboer. Og som ved et trylleslag var alle bilder av pappa borte (hun kastet de heldigvis ikke) alle mamma og pappas møbler var byttet ut til fordel for ny samboers.

Det er kanskje noe av det verste jeg har opplevd, og jeg bodde ikke der engang.(men var langt fra ferdig med å sørge) Jeg var jo voksen for pokker. Tenk på et barn da som opplever at alle minner blir borte...

 

Nei det er det jeg sier, du er noe for deg selv du. Men unormal vet jeg ikke=0)

[Attpåklatten :-)™]

:-)

 

Ja, det er lov å tenke litt lenger enn det nesen rekker innimellom, men jeg har inntrykk av at en del mennesker er så fast i sitt eget ego at de rett og slett ikke klarer å ta hensyn til barna først og fremst.....og det synes jeg er fryktelig trist. Eller den varianten som lurer seg selv ved å tro at de faktisk gjør det beste for barna, men hvor egoismen er det underliggende, uten at de ser det selv.....

 

Uff, jeg kjenner jeg blir veldig engasjert og bør nok holde meg unna den siden en tid igjen...........Blir faktisk direkte uvel av å lese en del av innleggene...

[mamma søker barn-har fått 2]

Men hvis man bare leser litt her og der er det ganske morsomt....

 

Men jeg forstår at det egasjerer deg. For du har vel ikke verdens glupeste stemor til dine barn, selv om det er en helt annen diskusjon.

 

Vi sees uansett på bussen i morgen. Lurer på om jeg må ut¨å kjøpe vinterstøvletter, synes det var litt kaldt på totitten i dag jeg...

Og når jeg først er der så kanskje jeg skulle tatt med en vinter jakke også????

[Maud]

Morsom? Trist? Parodisk? Tragikomisk? Make a choice. Noen ganger ler jeg av svar og meninger, noen ganger får jeg tro på at det går an, men mange ganger får jeg lyst til å løpe langt unna...

[Plutseliten :)]

Det er en side med mange sterke meninger.En side hvor mange får frem mye frustrasjon og også bitterhet. Men det er vanskelig å diskutere sånne ting,uten at det fort blir usakelig.Alle har sin historie,det skrevne ord kan fort misforstås eller tolkes i annen retning.

Det er et følsomt tema,og fort gjort å tråkke noen på tærne.

Vi er forskjellige,og det å vise hverandre respekt og forståelse for at man opplever/gjør ting ulikt synes jeg det burde vært mere av.Ofte er det veldig bastante konklusjoner...og det er litt trist,for vi kjenner jo ikke historiene bak...og de kan være vonde.Derfor tror jeg nok mange reagerer så voldsomt.

 

Men at man blir engasjert,det er det ingen tvil om....men for meg holder det å lese innimellom...kjenner at å dele noe der,er med en fare for å bli kappet hodet av,eller misforstått,så da lar jeg vær