Skal, skal ikke?? Hjelp meg litt her..

[NessaS]

Det har seg sånn at venninna mi ringte i går og lurte på om jeg ikke kunne bli med henne i begravelsen til Kristoffer S. Jørgensen. Hun sa at hun ikke klarte å gå dit uten en til å støtte seg. Jeg kjente ikke Kristoffer personlig, men jeg visste hvem han var og vi har flere felles bekjente. Hun har gått på skolen med ham, kjente ham godt.

Jeg vet at om jeg drar i begravelsen kommer jeg til å bryte sammen, antakeligvis bare av å se smerten til hans pårørende. Jeg har jo blitt så utrolig sensitiv etter at jeg fikk barn. Og det hjelper ikke akkurat at avdøde er en som er like gammel som meg, en jeg har sett rundt omkring i alle år. Æsj, nå begynner jeg å gråte igjen. Jeg skjønner ikke hvorfor dette skal gå så j..... inn på meg, jeg kjente ham jo ikke engang.

Vet ikke om jeg klarer å gå i begravelsen, men jeg vil jo så gjerne støtte venninna mi. Hva ville dere gjort?

[Under den hvite bro]

Jeg hadde nok blitt med tror jeg. Om hun har spurt deg om dette ville jeg støttet opp og vært der for henne...

 

Klem

[Gjest]

Om du ikke klarer å støtte venninnen din (selv om du gjerne vil), bør du be henne få med seg en annen venninne. Ettersom hun kjente avdøde godt så er det kanskje andre hun også kjenner som skal gå i begravelsen.

[Nit@™]

Hva er galt med om du gråter i begravelsen hans?

Det at du ikke kjente han personlig har vel ikke noe å si. Det er tragisk at en person blir drept på en så meningsløs måte uansett.

Vær der for venninnen din du, og om du skulle felle en tåre så er ikke det merkelig eller rart synes nå jeg.

Som regel går ting bedre enn det vi frykter, og spesielt fordi vi i slike tilfeller er mer konsentrert om den personen vi skal støtte.

Men om du ikke vil, og er helt i mot å gå, ja så sier du det til henne at du ikke orker.

[NessaS]

Huff, at alt skal være så vanskelig. Jeg har heldigvis et par timer til å bestemme meg på. Jeg vil være helt sikker på at det jeg gjør er det rette.