er jeg "kald" som tenker slik?

[Anonym bruker]

en bekjent av meg er akkurat blitt gravid. når hun var i uke 8 så begynte hun å blø. og det viste seg at det var en spontantabort..men hun var gravid med tvillinger og mistet bare den ene babyen. hun visste ikke at hun ventet to babyer.

 

hun er helt hysterisk nå.er helt i fra seg over at hun har mistet babyen osv. skjønner godt at hun kan være redd for kanskje å miste babyen som er i magen enda.. det forstår jeg. men jeg må si at når man er så kort på vei og akkurat har funnet ut at man er gravid. og man får faktisk beholde en baby ( mest sannsynlig) så tror jeg at jeg hadde bare godtatt det... vært glad for at jeg hadde vært gravid med to. og at jeg fikk beholde den ene iallefall..

 

ble veldig rotete dette her.. men syns dere jeg er kald som syns hun overdriver veldig? er jo trist å miset et barn uansett. men er vel ikke så gale når man kun er 7 uker på vei eller noe...???

[Anonym bruker]

Jeg er litt enig me deg faktisk.

Det har jo vist seg å være ganske vanlig å miste den ene tvillingen (gjerne uten at man vet at men venter to).

Men han er da fortsatt gravid

SÅ på det tvillingprogrammet som gikk for noen mndr siden, der sa de at ofte når man bødde tidlig i svangerskapet så var det at man mistet en tvilling, eller trilling.

 

Selfølgelig er det alltid trist å miste, tvilling eller ikke, så lenge hun visste det var tvillinger vil hun nok naturligvis alltid tenke på at det mangler 1.

Men hun som sgat, huan er fortsatt gravid.

 

[Anonym bruker]

Her kommer du nok til å få mange forskjellige synspunkter. Men jeg er helt enig med deg. SA er naturens måte å si ifra at noe er galt,og dette er ikke levedyktig. Ville hun fortsatt hatt tvillinger hvis hun hadde fått vite at den ene kanskje hadde blitt multihandicappet?

Men selvsagt er det kjipt for henne. Kan skjønne det.

Hun bør jo selvsagt prøve å holde humøret oppe,for den som sitter igjen der inne! Og jeg vil ikke si at man har noe spesielt forhold til den i magen i uke 7.. Det er jo ikke noe mer enn en reke. Ser ut som en.

Har hun slitt veldig med å bli gravid,er det sikkert enda kjipere.

Men nei,du er ikke kald. Hun var i utgangspunktet ikke klar over at det var 2 stk inni der..

[Mony74]

Høres ikke ut som dere har opplevd SA selv. Selv om en bare er 7 uker på vei er det utrolig trist å miste også hvis man er så heldig å ha en til der. Det er klart at jo lenger tid en er gravid jo verre blir det å miste, men for min egen del i hvertfall gikk det utrolig fort å knytte seg til det lile vesenet som jeg trodde skulle vokse i magen min. Mennesker har jo også ulike måter å reagere på og selv om man kan tenke alle disse tankene man får prentet inn i hodet av helsepersonell og andre om at "det var ikke levedyktig uansett" og blablabla, så har det ingenting med den sorgen en kjenner å gjøre, den kommer i sterkere eller mildere form for de aller fleste som mister, uansett. I stedet for å tenke at hun overdriver og at dette ikke er noe å syte over synes jeg du skal støtte henne så hun kommer seg igjennom den sorgen hun trenger å gå igjennom for at hun skal bli klar for å ta i mot den lille som faktisk har klart seg. Hvis hun ikke lar seg selv få lov til å gå igjennom det tror jeg hun kan få større vanskeligheter senere.

[Anonym bruker]

Jeg synes ikke du er kald som tenker sånn, men jeg tror ikke man vet helt hvordan man reagerer på å miste en liten spire før man faktisk har gjort det selv. Jeg gikk rundt og var ganske "forberedt" på å miste de første ukene sist jeg var gravid, fordi jeg vet at det er mange som spontanaborterer ila de første ukene. Men ettersom tiden gikk, så følte jeg meg litt tryggere for hver dag, og begynte å glede meg til babyen som skulle komme. Vi var på en privat UL i uke 9 "bare for gøy", og da var spiren død. Det var utrolig trist, og jeg fikk meg en skikkelig smell i trynet. Ikke så mye fordi jeg mistet en spire som mest sannsynlig ikke var levedyktig uansett, men mer fordi jeg mistet alle drømmene og planene om hvordan det skulle bli å få en baby. Nå er jeg gravid igjen, og jeg tenker ikke så mye på den spiren som vi mistet, men gleder meg over den vi har nå som alt ser ut til å gå veldig bra!

 

Jeg tipper at venninnen din er litt hysterisk fordi den ene babyen bare "forsvant" så plutselig, og da er det lett å være redd for at den andre skal "forsvinne" like plutselig. Kanskje er hun litt fascinert av det å få tvillinger (mange som er det), og nå skal hun ikke ha tvillinger selv om det var veldig nære.. Du får bare trøste så godt du kan uten å støtte opp om det "hysteriske", og hjelp henne heller å fokusere på at sannsynligheten for at det går bra nå er stor, siden babyen tålte det at den andre babyen ble støtt ut av livmora. Det må da være et godt tegn!