Er det bare idylliske blandingsforhold her?

[Anonym bruker]

Ikke rasistisk ment.

Ment sliter i mitt jeg altså. Og vi har barn sammen.

Blir liksom ikek bedre....men verre og verre.

[bow]

Jeg kan vel egentlig bare snakke for meg selv, men i mitt blandingsforhold er det bare idyll. Jeg er gift med en bangladesher paa tiende aaret og jeg kan med handa paa hjertet si at vi aldri har opplevd noen slags kulturkollisjon. Det hjelper sikkert mye at vi har samme syn paa religion, barneoppdragelse, pengebruk og veldig mye annet.

 

[kajak&Daniel]

Idyllisk vet jeg ikke om er rette ordet. Vi har da noen småproblemer, og det er noen ting som må gå seg til. Men jeg regner med at vi skal klare å ordne opp i alt. Vi ønsker iallfall veldig gjerne å være sammen! Men det er da vel ikke bare idylliske blandingsforhold. Det er vel med de forholdene som med norske forhold. Jeg vet om flere som har vært i blandingsforhold, men nå er skilt....

[Pysa]

her tok forholdet slutt. men det hadde ingenting med kultur å gjøre.

[Anonym bruker]

Vi sliter veldig og vet ikke hvor lenge dette kommer til å vare. Vi har barn sammen, men er forskjellige på nesten alle plan(interesser, utdanningsnivå, personlighet, you name it). Mitt sosiale liv er blitt rimelig dødt etter at vi ble sammen. Jeg tar hovedlasten i forhold til barna. Vi har forskjellig syn på barneoppdragelse og verdier generelt. Når vi går fra hverandre og jeg skal finne en ny, kommer denne mannen til å være norsk. Jeg gidder ikke flere barrierer og jobbe, jobbe, jobbe med elementær kulturell forståelse og ikke minst verdier. Sorry om noen blir støtt av denne uttalelsen, men dette er min personlige erfaring med MIN mann.

[Anonym bruker]

Er ikke så idyllisk her akkurat! Dessverre... Har en jente sammen og jeg får dårlig samvittighet over at hun kanskje ikke vil få vokse opp med pappaen sin! Men føler i grunn at han velger oss vekk, alt annet er viktigere... Jeg er lei og sliten! Trodde ikke det kom til å bli sånn...

[Anonym bruker]

Ikke idyllisk her hvaerfall

 

Har vært egentlig sammen i 7 år....opplevd masse dritt....som frihetsberøvelse, psykisk og fysisk vold, voldtekt.....u name it...:/

 

Men vi har to barn sammen som jeg elsker av hele mitt hjerte , så noe godt er det jo kommet....

[ღTyrkiskPepperღ]

Vårt blandingsforhold kan man kalle litt dyllisk ja. VI har våre ueningheter, men vi klarer alltid å ordne opp i det, er flink til å si ifra hvis det er noe å snakke rolig sammen, uten å begynne å skrike til hverandre. Men alle forhold har vel krangler og ueningheter.

[Bålle84+j06+nooni161010]

her er ikke 1 prosent idyll engang!! det går bare nedover her, å det har det gjort de siste 2-3 årene egentlig. vi har ei jente på 19 mnd sammen, å jeg ser hvor glad hun er i pappan. men vi forstår ikke hverandre, å alt annet kommer før oss... jeg tenker på framtiden, mens han driter i det å sier at vi får ta det som det kommer! jeg har også fått barnevernet på besøk pga han. han oppfører seg rett og slett som en drittunge, en mann på over 30 år! jeg traff han da jeg var 16, er 23 nå, han er min første store kjerlighet å det er veldig vanskelig å avslutte dette. ser ikke for meg noen framtid men en ny mann, men heller ikke med min mann. for dagene mine går med til å sitte her alene, å håpe på at han en dag skal "velge" meg å datteren vår framfor alt annet!