Dere som ikke har døpr barna deres.

[Gjest]

Kommer dere til å uten videre godta om barnet vil konfirmere seg når det er 14?

 

Jeg tenker at om datteren min vil konfirmere seg, og grunnen er fordi vennene skal gjøre det, så ville jeg ikke ha godtatt det. Jeg er selv konfirmert, gjorde det fordi alle aldre gjorde det, det var egentlig ikke noe spørsmål om dette var noe en ville. Jeg var ikke engang klar over at der fantes noe alternativ. Der og da spilte det ingen rolle, men irriterer meg over det nå. Syns det var et valg som jeg som 14 åring var alt for umoden til å ta. Og da jeg senere forsto hva jeg hadde forpliktet meg til som 14åring, meldte jeg meg ut.

 

Så om min datter kommer og sier at hun vil konfirmeres så vill jeg bare godta det om grunnen er at hun tror. Og om hun føler så sterkt når hun er 14, så ser ikke jeg hvorfor det da skulle være vanskelig å døpe seg. (Om det blir vanskelig å døpe seg- så vil jeg påstå at man egentlig ikke er klar for å ta avgjørelsen om å konfirmere seg)

[Anonym bruker]

Er man ikke 15 når man konfirmeres?

Uansett, man får ikke konfirmert seg om man ikke er døpt. innenfor kirka.

Man kan jo konfirmere seg borgelig..

Dattera di må nå få ha egne meninger..

[Turid Laila]

Vi hadde navnefest og kommer ikke til å oppdra noen av barna i den kristne tro. Om de velger å konfirmere seg kristlig eller borgelig får være deres valg, men om de velger kristlig så syns jeg de skal begrunne det. Og det skal være en bedre grunn enn "fordi alle andre gjør det".

Jeg er konfirmert borgelig og syns det var en veldig fin seremoni. Var sammen med fire stk jeg kjente, resten valgte kristlig. Hadde valgt borgerlig konfirmasjon selv om jeg var den "eneste" også.

[Gjest]

NN: det kommer vel an på når på året man er født. jeg var 14 ihvertfall.

 

 

Nei det er jo det jeg sier, om hun vil konfirmere seg, så må hun takle og også døpe seg da.

 

Klart hun skal ha egne meninger det er ikke det det handler om.

[♥Prinzessin♥]

MalinaRompompei..

 

Man har sjelden virkelig gjennomtenkte og modne begrunnelser for sine valg før man blir voksen. Barn og ungdommer baserer ofte sine valg på hva venner og venninner gjør. Det er kanskje ikke så gøy å tenke på for oss som virkelig kan reflektere, men nå er det engang sånn at hjernen vår faktisk ikke er ferdig utviklet før vi er rundt 18 år. Derfor tror tenåringer at de vet og kan alt, og har problemer med å tenke langsiktig. Men jeg tenker som så at barna våre bør få lov til å ta egne avgjørelser selv om de ikke klarer å tenke like fornuftig som oss. Nå tenker jeg på avgjørelser som ikke gir en store problemer i fremtiden. Dette lærer de av, og de føler seg verdsatt og vokser på det å få bestemme (noe) selv.

[KaMa]

Han kan konfirmere seg borgerlig, eller døpe seg som fjortenåring og konfirmere seg i kirken.

Nå er det vel omtrent like vanlig med borgerlig konf, som i kirkens regi, så jeg tviler på at det egentlig kommer til å være en problemstilling.

Han vil nok ikke skille seg ut, okke som.

[Gjest -<<-]

Ja, det vil være helt i orden. Om de vil markere bar mitzvah eller andre tilsvarende overgangsriter også.

 

Men vi lar dem ikke vokse opp i et miljø hvor normen vil være kristen konfirmasjon.

[Gjest]

Konfirmere seg uten å mene noe religiøst med det, og uten å faktisk overbevise meg om at det er sant, blir uaktuelt. Og med mindre ungen er villig til å konfirmere seg uten selskap og uten presanger har han ikke sjans til å få hverken selskap eller gaver.

[Süsse]

Det "problemet" tar vi hvis det kommer.

[prebs]

Prinzessin: Man har vel sjelden "gjennomtenkte og modne begrunnelser for sine valg" når man er voksen heller, iallfall ikke når det kommer til tro og tvil.

 

Hjernen er forresten i utvikling til man er 30. Og deretter går det straka vegen nedover, ja...Artig.