Nå er jeg en smuuule lei, sutre sutre!!

[Leetha]

Føler jeg klikker i vinkel snart. Alt er et pes å gå hjemme med lillegutt. Hadde helt glemt hvordan denne tiden var med storebror enda det "bare" er 3 år siden. Jeg finner ingen glede med dette første året. alt dreier seg om søvnmangel, mating, bleier, sutring, grining, snur seg på magen, klager, greier ikke snu seg tilbake, klaging, tenner som klør, klaging, tung å bære på, klaging...sorry meg altså, men noen ganger har jeg lyst til å reise på spa å være der en uke!!

 

heldigvis har vi besteforeldre som avlaster, men det er myyyye morsommere å ha storebror enn lillemann....

 

sambo er ikke veldig flink til å hjelpe til heller, svært vanskelig å opp om natta (i helger). i uka er det ok, han jobber jo. men han skal jo så mye med huset og greier (han gjør veldig mye bra altså, men han er ikke så glad i babytiden han heller)

 

jeg veit det er kort tid, snart går han rundt og prater og leiker med storebror, men akkurat nå er det så mye klaging fra han at jeg må blåse ut litt!!!! huff, han er jo så go og da...men noen ganger er jeg såååå lei av å gå hjemme. gleder meg litt til å jobbe igjen...han er 6 mnd foressten....

 

andre sutreunger for tia??

[Linda-Kristin=)]

vet du, jeg har akkurat en sånn dag i dag jeg også! han er 3.5 mnd gammel... sutrer hele tiden, og jeg blir bare sittende å se på klokka til sambo kommer hjem, enda han skal jobbe et par timer overtid i dag...

 

han bruker å sove 2og en halv time om formiddagen/ettermiddagen, men det er en gravemaskin og graver og bråker utenfor leiligheta i dag, så den luren har han ikke fått og nekter å sovne på annen måte..... derfor enda mere sutring...

 

men han er jo verdens nydeligste, blir bare litt sliten... har ingen familie her vi bor...:/

[Gjest]

Et innlegg jeg kan svare på!

Trodde det nesten bare var meg som ikke var "perfekt mamma" som elsket å være hjemme. Gutten min er 8 mnd, og først nå begynner jeg å kose meg litt. Før var det hyl og skrik mye av dagen. Føler at jeg gjør "alt" for å aktivisere/kose, men er jammen ingen "enkel" unge.. Sukk.. Jeg går rundt med konstant stressrespons i kroppen, forter meg å gjøre ting ferdig så gutten ikke går i "vreng". Nervøs når jeg er ute i vogn, der holder han kun begrenset tid, stresser for å få handlet ferdig før balubaen er løs.

 

Ja, vi skal liksom kose oss, og baby tiden går så fort... Men jeg må si jeg gleder meg til han blir litt eldre. Jeg er veldig glad i barn, og elsker å leke med dem, men når alt bare er hyl og skrik er det ikke så hyggelig lenger...

 

uff, nå høres jeg fæl ut. Elsker jo gutten min med verdens beste bollekinn over alt på jord! Men det skal ikke bare være lett...

[Leetha]

Jeg husker jeg begynte å kose meg med storebror når han begynte å krabbe/gå og fikk til ting. og da var han 15 måneder! nå er han 3 år, og det siste året med han har jeg virkelig kosa meg. vi leser bøker, drar i svømmehall, kooooser, drar til venner, ja også spiser han det samme som oss! legger seg, sover om natta, ja selv om det er en smule trass innimellom så nyter jeg veldig fra 1,5 års alder og oppover jeg. elsker barn, men ikke babytiden...tror mange har det som oss, men man skal ikke innrømme det. jeg innrømmer gjerne at jeg er sliten, har hatt fødseldep etc. har også stress mage/angst for hyling på butikk etc. heldigvis går det over etterhvert!

 

men så klart jeg er glad i sønnen min! er bare så sliten nå....