Help hva skal jeg gjøre?

[Anonym bruker]

Jeg har nettopp flytta fra barne faren.

Har lenge igjen av svangerskapet, men han har lagd et helvete for meg de siste tre mnd, altså hele svangerskapet mitt. Jeg har følelsen av at han hater tanken på ansvar, men nå vil han plutselig ha foreldre rett for barnet når det kommer også.

Jeg håper det aldri skjer for jeg har sett hvordan han takler dårlige situasjoner. Han er også sint hele tiden, men jeg klarer ikke helt og gi slipp på han. Det aller verste er at han har truet med å slå barnet om det ikke hører.

 

Hva skal jeg gjøre da?

Det beste for meg og barnet er og være alene, men følelsene er tøffe.

 

Og i tillegg har jeg vært syk pga jeg har vært mye deprimert, mulig alt er hans feil der, men jeg liker ikke legge skylden på noen.

 

Noen som vet hva jeg kan gjøre?

[frokenO]

What? Truer med å slå barnet? et pluss for deg er at han ikke kan kreve å ha barnet alene det første året. Men om min barnefar hadde sagt han skulle slå barnet hadde jeg sørget for at han aldri fikk ha noe som helst med barnet å gjøre.

 

Jeg ble gravid me en som er 10 år eldre. Han gikk ifra meg, å oppfører seg som en drittsekk, jeg er i 7 mnd nå å gjennom hele svangerskapet har han plaget å ringt meg med alt jeg skylder han (at jeg liksom står i gjeld til han, fordi jeg valgte beholde barnet) å blabla... de første mnd var jeg deprimert og ante ikke hva jeg skulle gjøre... helt til jeg traff på en jeg kjenner som jeg ikke har sett på 2 år, jeg fortalte han situasjonen- at jeg var gravid å ble alenemor... å det han svarte før han gikk :" det er jo aldri hindring å date en alenemor , det er jo hipp nå" - bare de ordene snudde det oppned for meg.. sikkert fordi jeg fikk en smule håp om at barnefar faktisk bare har trykket meg ned å det finnest bedre der ute.

 

Så i maaange mnd har jeg håpet på at jeg skal få barnefaren tilbake.. helt til jeg på en måte fikk et annet perspektiv... jeg har det så mye bedre uten han. Hvem er han til å gå å trykke meg ned å true meg med altslags, når det er jeg her som sitter med makten.

 

Du har hele makten... du kan endre farskapet, skrive opp som ukjent far. Det kan du også gjøre i all hemmelighet.

 

Om du allikevel ønsker at han skal stå som far , ville jeg vært skeptisk til å la han ha barnet...

 

Min barnefar har aldri truet med noe sånt, men bare at han hele tiden ønsket jeg skulle ta abort å faktisk aldri ØNSKET at jeg skulle få barnet er jeg skeptisk til å la han ha det... for jeg vett jo ikke hva han har i tankene sine.

 

Jeg har vært sykemeldt siden begynnelsen av svangerskapet, litt med bekkenet å gjøre... å da har det vært mye tid hvor jeg sitter alene å blir deprimert...

 

Men du må ikke la han ødlegge for deg. Det er du som går gravid, det er din helse å din baby. Hva som er hans problem å følelser skal du se bortifra.. sett degselv først.

 

Det er utrolig vanskelig gi slipp på noen du er glad i... men for din del tror jeg du har det myyye bedre uten han, hold deg med dine nærmeste.. snakk me de om hva du føler å finn din støtte i de... Støtten du får nå er gull verdt:) Jordmor sa en gang til meg: visst du har det bra med degselv har barnet det enda bedre"

 

Tiden å gå gravid kan være hard, men vi er jo alle født vinnere:) Dette gjør det bare sterkere... aldri la noen menn fortelle deg noe annet...

 

Så.. det du bør gjøre er å ignorere han, Bytt nr til skjult nr. Be han holde seg vekke. La ver å svare han. slett meldingene du får før du har lest dem. (Vanskelig, jeg vett, men for det beste)

 

Snakk med legen din om hva du føler, hun kan jo henvise deg til en psykolog, det gjorde min lege, å det hjalp enormt.

 

Bruk masse tid på degselv å babyen, gjør ting som får det til å være glad å avslappet.. prøv spa... lag en babydagbok.. så får det tiden til å gå

 

Vett ikke om mine ord har vært til hjelp... men håper du finner utav det:) Tenk på det gode du har i vente...

 

Lykke til:)

 

[Anonym bruker]

Nei!Nei!

Det dummeste du gjør er å "tukle" med farsskapspapirer i all hemmelighet!

Det er bare for far og kreve en DNA-test, og det vil da slå tilbake på deg om du har løyet om dette!

Ikke bry deg om at han truer med å ta fra deg barnet, for det er UTROLIG mye som skal til for at dette skjer!Han klarer ikke dette uten grunn!

Men fortell han at du nå skriver logg, der du noterer ned samtaler, tar vare på SMS ol, som er negative mot deg og at du akter å bruke dem mot han, om han truer med noe mere tull.

En annen ide, er å ta kontakt med en advokat (du har kanskje mulighet til fri rettshjelp..). Bare et brev fra advokaten kan være nok til å roe han ned!

 

Min bestemor sa til meg når jeg ble alenemor som uutdannet 18 åring:"Gud gir deg aldri mere prøvelser, enn han vet at du takler"!

Nå er ikke jeg så veldig kristen av meg, men jeg synes likevell det er en liten trøst, når problemene er som størst!

For 12 år etterpå sitter jeg som Arbeidsleder, gift på 6 året med "bolle nummer fire i ovnen" og verdens nydeligste mann som elsker ALLE barna!

 

DETTE ORDNER SEG!!!!

[AnneSynnøve]

Du skriver

"det beste for meg og barnet er og være alene"

det forteller meg at du faktisk VET hva du skal gjøre. Ja, følelsene er tøffe - men hvem har sagt at det rette skal være det lette?

 

Oppgaven din er å beskytte deg selv og barnet.

 

Lykke til:)

[frokenO]

Jeg vett ikke helt om jeg er heeelt enig... For å kontakte en advokat koster en del penger , med mindre du har rett til fri rettshjelp, En psykolog vil kunne veilede deg på alt dette.... Jeg vett ivertfall.. når jeg var i 3 mnd å frustrert å deprimert... å min tidligere arbeidsgiver sa meg opp under sykemelding å alle ba meg kontakte advokat osv.. fikk jeg ganske angstfølese... fordi jeg var følte det ble formye stress...å jeg ble bare endamer deprimert.. me tanke på alle utgiftene... Aller først.. visst du ikke har erfaring å mye kunnskap om lover å regler... ta kontakt med familievern kontoret i din kommune... (ring sentralbordet å be deg sette deg over). Advokat så tidlig tror jeg ikke vil være nødvendig. Be heller kommunen om å rådgivning.

 

Også... det å endre farskap , enig med Annesynnøve at det kan slå tilbake på deg... men... det kjøper deg GANSKE lang tid.... bare så det er sagt. At far skal kreve dna - test tar alt fra 1/2 til 1 år, fordi det er ikke noe han bare kan komme vimsende å kreve.. han må gjennom rettsystemet... (etter som jeg har fått undervist, - jeg går juss skolen )

 

Håper å høre fra deg om hvordan du klarer deg gjennom dette da:)

 

 

[Babyluren]

Hei.

 

Jeg jobber med fri rettshjelp. Saker om familie og barn er prioritert, men behovsprøvd. Dvs at for å ha krav på fri rettshjelp må du ha en inntekt under kr 230 000,- (345 000,- om du er gift/samboer) og en formue under kr 100 000,-.

Er det spørsmål om barnefordeling forutsetter det at barnet er født. Du kan få rettshjelp til skifte også etter ugift samliv om dere har vært samboere i mer enn to år, eller har barn sammen.

 

Saker om farskap er IKKE prioirtert og behandles som en sak etter rettshjelpsloven § 11 3. ledd jf. Justisdepartementets rundskriv G 12/05.

I rundskrivet finner du det meste du trenger å vite, du kan lese det her: http://www.regjeringen.no/en/dep/jd/Documents-and-publications/rundskriv/2005/Rundskriv-G-122005.html?id=279422

 

Jeg har tatt meg friheten å sakse det som står om farskapssaker fra s. 34:

 

Andre farskapssaker enn de som relaterer seg til en trygdesak, jf. pkt. 5.4 om fritt rettsråd i trygdesaker, behandles etter § 11 tredje ledd og § 16 tredje ledd. På bakgrunn av det offentliges rolle i disse sakene samt sikkerheten ved DNA-analyser, anses det som hovedregel ikke nødvendig med juridisk bistand i saker om farskap, jf. rettshjelpsloven § 1. Det vises til at sakene er relativt enkle å behandle for domstolen og at det er domstolen som skal sørge for at det rekvireres DNA-tester av partene. Saken avgjøres så på grunnlag av de testene domstolen har rekvirert. Det følger for øvrig av barneloven § 25 første ledd at retten kan avsi dom i farskapssak uten hovedforhandling når en DNA-test enten utpeker en mann som far eller viser at han ikke kan være far til barnet. På denne bakgrunn skal det føres en meget restriktiv praksis med hensyn til å innvilge fritt rettsråd i farskapssaker.

[Anonym bruker]

Jeg har ordnet nytt nr og sånn. Og har et utrolig støtte nettverk rundt meg. Men jeg er glad barnefaren ikke bor i nærheten av meg. Men jeg håper han kan slutte med truslene sine. Han sier at om skal betale barnebidrag krever han og se babyen, men jeg vil ikke det.