Huff..skikkelig dårlig samvittighet her..

[Anonym bruker]

Og den er ovenfor min søster.. De har prøvd i noen år med prøverør, uten hell.. Så kommer jeg, og smokk- der sitter'n!!! Synes det var tungt å fortelle henne dette, men hun tok det fint, selv om vi begge vet at det var tungt for henne noen dager.. Så, o store lykke- blir det full klaff for henne også:-) Tror ikke jeg kunne vært mer lykkelig, både for deres del, men litt også for min egen, for da ble det ikke så "tungt" å være gravid rett foran øya på henne..Og vi koser oss begge to, chatter og prater om alt som har med baby å gjøre..Så, i går kveld kommer telefonen jeg har frykta lenge- det gikk skeis likevel.. Hele verden raste sammen akkurat da, synes dette bare var så dritt som det kunne ha blitt, og er skikkelig hormonell for tida også..griner for ingenting! Så der sitter hun da, uten det lille knøttet sitt, mens mitt vokser og trives...Vet jammen ikke hva jeg skal gjøre eller si jeg..Og hun prøver jo å være sterk og ikke vise følelser ovenfor meg, og jeg som tuter for den minste ting for tida, blir skikkelig tøft å møte henne igjen..

 

Noen oppmuntrende ord her??

[Piken på landet]

Jeg vet akkurat hvordan du har det! Begge søskene mine sliter med å få barn, og begge parene har gjenomgått mange prøverørsforsøk. Da er det ikke lett å være den som ble gravid ved et uhell, og skal fortelle dette her. I tillegg er jeg yngst. Nå er jeg gravid med nr. 2, planlagt denne gangen, og det var ikke noe lettere å si det denne gangen, det ene paret var i gang med nytt forsøk som mislykktes. Og der går jeg med voksende mage som satt på første forsøk.

 

Men vet du hva? Vi kan ikke la livet stoppe opp for det om de har vanskelig for å få. Vi må bare være takknemlige for at vi kan bli gravide på den naturlige måten. Søsknene mine gleder seg jo med oss, selv om det er litt sårt, men nå er det nå bare slik at det er vanskeligere for noen desverre. Vi må bare gjøre så godt vi kan å være der for de når det har mislykkes. Åsså prøver jeg å la være å klage over vondter i svangerskapet og tverr to åring, vi er jo tross alt kjempeheldige!

[Anonym bruker]

Tenkte jeg skulle svare her siden jeg satt i situasjonen til deres søsken. Vi prøvde lenge å bli gravid. Underveis ble bestevenninna mi gravid med nr.2. Jeg var med henne på ultralyd og med på fødselen, og jeg ble gudmor til den nydelige lille gutten. Etter at vi hadde fortalt familie og venner at vi prøvde og jeg begynte å slite med at vi ikke fikk til, ringte broren min og fortalte at også de ventet nr 2 nå. Det er klart at det stikker litt over urettferdigheta over at enkelte blir gravid med et uhell mens andre ikke får det til. Men jeg kan med handa på hjerte si at jeg aldri har blitt lei meg når andre ble gravid. Med broren min og bestevenninna mi var det bare en stor bonus at jeg fikk omgås deres babyer og det er en stor glanyhet uansett. Så nyt graviditeten deres og ikke skjul gleden dere bærer på. Men jeg må si meg enig i at man kan spare seg for å klage over svangerskapsubehag til folk som gjerne skulle gjennomgått alle de ubehagene dobbelt opp for å få oppleve det. Og la søskene deres få bli en stor del av babyens liv.. hvis de selv ønsker det og det gjør det nok

I dag venter vi vår første så det ordner seg vel til slutt

[Anonym bruker]

Snakk om hormoner....her sitter jeg med våte øyne bare av å lese dette da...