Trenger støtte!

[Gjest]

BF var på besøk igår og det gikk sånn høvelig greit. Vi ble enig om en dag i uka han kunne komme på besøk.

 

Spurte om han ville komme i dåpsmiddagen, men det ville han ikke hvis ikke dama hans fikk bli med.

 

Idag sender han melding om lille sover i vogna eller bare i senga. Jeg sier at hun sover litt begge deler. (Jeg tenkte at han sikkert drev å fisket for å få lov til å gå tur med henne). Han spør om han kunne få gå tur med henne på onsdag. Jeg sier det er greit hvis jeg får gå sammen.

Han sender melding og sier at hvis hun sover, så gjorde det vel ingenting at han gikk med henne, og at han hadde tenkt å gå sammen med dama.

 

Jeg blir så forbanna!

 

Sender melding tilbake til han og sier at jeg skal gå sammen med dem, uansett! Fordi han har sett lille 3 ganger siden hun ble født, og hun er 3 måneder, at han er en "fremmed" for henne. Jeg lar henne aldri være alene med han. Han sender melding: "Jeg er da ikke en fremmed, og vil henne ikke noe vondt".

 

Han må jo tro jeg er stokk dum! At jeg bare lar hvemsomhelst trille tur med henne. Hva vil skje om hun våkner og mammaen hennes ikke er der? Jeg klikker snart! Så avslutter han med "Ja, du kan gå sammen med oss. Det er greit for denne gang"

 

HALLO??? Jeg kan vedde på at eneste grunnen til at de vil gå tur med henne er for å leke "mor, far og unge". Nå er jeg så sint at jeg kunne drept dem!

[Ella28]

3 ganger på tre måneder er litt lite ja. Men det kan jo hende at han bare synes det hadde vært hyggelig å trille på tur med henne. Og fremgangsmåten hans var vel forsåvidt grei? Han spurte først om hun sov både i vogn og i seng,og så spurte om han kunne få trille henne på tur. Han forsikret deg om at han ikke ville henne noe vondt. Det er faktisk tre positive utsagn ,såvidt jeg kan se. Og du tolker alt negativt,og det er egentlig forståelig det også. Du er alene med din førstefødte (?),og har et sterkt løvemorinstinkt;) Det er ikke lett å slippe andre til uten at du er der selv,og ihvertfall ikke noen du opplever som en potensiell trussel! Og han har sett henne sjeldent,så slik du ser det er han en fremmed for henne. Og du blir sint og redd av at han skal fortelle deg at "denne gangen er det greit"..det opplever du som en trussel. Og i tillegg skal han dra med en helt annen dame,som ikke har noe med deres lille jente å gjøre,og "leke familie"!

Det er veldig forståelig at du reagerer som du gjør. Vel,jeg har ingen råd ihvertfall. Men jeg tror kanskje det ville gått bra om han fikk trille henne en liten tur også alene,hvis hun var skiftet og ammet og skulle sove på den tiden allikevel. Men det må jo være opptil deg,og jeg skjønner godt hvis du vil gå sammen med ham/dem.

[bærtæ]

Jeg har bare et råd og det er at du gjør det du føler er best. Selv om en er pappa er en like fremmed for et barn om barnet ikke kjenner faren. En blir ikke født med evnen til å vite hvem ens biologiske forfedre er. Kanksje litt satt på spissen men dog like sant! Jeg skjønner både deg og barnefar. Men det viktigste oppi dette er barnet og jeg har full forståelse for at du er redd hun skal våkne.

Når barnet er så lite er min mening at barnefar må først bli kjent med barnet før han begynner introdusere enda flere i barnets liv. Hvor lenge har de vært sammen? Blir litt sjokkert over at han boikotter dåpsmiddagen fordi har ikke får ha dama med seg. Syns han høres en smule barnslig ut!! Kjæresten til barnefar kan i fremtiden bli en viktig ressursperson i jenta di sitt liv, og selv om det kan være vanskelig oppi all frustrasjoenen akkurat nå og se det håper jeg du skjønner at ingen kan ta din plass:=) Men som sagt syns jeg faktisk barnefar må prioritrere litt annerledes før han begynner legge frem krav, og faktsik lar deg få LOV TIL å være med på tur med jenta.

Syns han virker respektløs overfor deg. Ikke la han ture frem,- og ikke gå med på løsninger du ikke ønsker!

Bortsett fra det ønsker jeg deg lykke til. Kan faktisk hende det er dama som blir lettest å samarbeide med;=)

[Gjest]

Takk begge to:)

 

De ble sammen 3 uker før hun ble født. Jeg er ikke sint på henne på noen måte, fordi jeg og BF aldri har vært sammen, og jeg har aldri hatt et ønske om å bli sammen med han.

 

Jeg får helt angst på tanken på at hun skal være alene med dem (les:han) for meg blir det på samme måte som å la naboen gå tur med henne eller noen annen ukjent for den saks skyld.

 

Jeg mener også at lille ikke bør treffe farens kjæreste såpass tidlig, når hun enda ikke har blitt ordentlig kjent med faren. Jeg er livredd for at det kommer flere kjærester der.

 

Jeg kunne aldri tenkt meg å ha en evt kjæreste i dåpen til datteren min, uansett, og får jeg en kjæreste så vil jeg vente til jeg vet at det varer før jeg introduserer han. Men 4mnd synes jeg er altfor lite!

 

Nå har vi blitt enig om at jeg skal gå sammens med de denne gang, og det blir jo første gang jeg møter kjæresten hans. Lurer på hvordan det går. Det er jo han jeg blir forbanna på, ikke henne.

 

[Anonym bruker]

syns på en måte du er litt vrang og vanskelig jeg da...du gir han ikke mye sjanse til å bli kjent med barnet da...men,han kunne sikkert holdt dama utenfor..men barnet er og så lite at hun/han ikke merker noe til at hun er der heller...Vær glad du har en bf som vil stille opp du!

[Anonym bruker]

litt drøyt å få barn med en du ikke stoler på nok til at han får ha barnet alene og da...

[Den drygaste]

ungen er 3 mnd så det spiller nok ingen rolle om hvem som triller på tur. at han er fremmed for deg betyr ikke at han trenger å være fremmed for henne, han er jo faren hennes og hun trenger han i livet sitt enten du liker det eller ikke! syns de skal få trille tur med henne alene jeg, det er tross alt hans datter også enten du liker det eller ikke.

[Gjest]

enig med den drygaste, er jo ikke sånn at hun får noen varige skader å bli trillet av han og kjæresten når hun er så liten.. og du har vel en viss peil på hvor lenge hun sover, så hvorfor ikke bare passe på at de er tilbake før hun våkner?

 

jeg mener pappaen ikke har gjort noe galt, han gikk jo frem veldig hyggelig også, skal få litt tillit av deg..

 

men vi er alle forskjellige, så dette er MITT synspunkt ikke kritikk av deg

 

[Gjest]

Hei!

 

Jeg skjønner følelsene dine, men jeg tror du er styrt av dine behov og ikke barnets i akkurat denne situasjonen. Datteren din er liten og trenger tid med faren sin for å få et godt forhold til han. At han viser interesse og ansvar med å spørre om hvordan hun sover og om han kan trille tur med henne er en fin ting! Den kjedelige sannheten er at det skal være meget gode grunner tilstede for at du skal få ha noe å si om hvem faren er sammen med når han har datteren deres. Det er en del av det å være omsorgsperson å ta slike avgjørelser, og du kan ikke nekte ham å ta datteren deres med seg til sin nye kjæreste..

 

Når det er sagt (og jeg håper du ikke tok det som kritikk) synes jeg at han burde tilbringe noe mer tid med henne mens du er tilstede, før han tar henne med seg alene. Samtidig er det viktig at du klarer å gi slipp og stoler på at han har like mye interesse som deg i å holde datteren deres trygg og glad Når han har blitt bedre kjent med henne må du lene deg tilbake å la han få være pappa på sin måte, så lenge han tar vare på barnet.

 

Hvis faren er interessert er det datteren din som blir den tapende part om dere som foreldre ikke samarbeiderog han dermed trekker seg unna.

 

JEg ønsker deg lykke til, det er en utfordrende prosess du må gjennom. Det er ikke lett å gi slipp. Balansegangen mellom det å være ansvarsfull og å tillate at barn og far blir godt kjent er krevende. Jeg er siker på at du kommer til å takle dette fint

 

Lykke til!

[Gjest]

Jeg skjønner deg utrolig godt jeg, tre ganger på tre måneder kvalifiserer ikke til å gå noen som helst tur alene med barnet, og ikke bestemmer han om det er greit at du er med eller ikke, det er det du som bestemmer.

Personlig synes jeg at han har med dama blir fullstendig feil når han selv nesten ikke kjenner barnet er det for tidlig å dra inn en fremmed i barnets liv.

Han høres fryktelig umoden og barnslig ut, minner meg om pappan til min faktisk.

Stå på sier jeg for dette løpet er det du som kjører en god stund til før han kan engang begynne å tenke på å ha barnet alene!

[Gjest]

Grunnen til at jeg mener det er at han ikke kjenner barnet og det hjelper ikke at hun sover for plutselig våkner hun og da er det noen vilt fremmede personer som er dær og ikke den gode trygge mammaen hun kjenner..

[Gjest]

hmm.. Jeg synes du virker litt unyansert i ditt innlegg. Jeg er forøvrig enig i at denne pappaen bør være mer sammen med barnet sitt før han er alene med henne. Men at du skriver "Stå på sier jeg for dette løpet er det du som kjører en god stund til før han kan engang begynne å tenke på å ha barnet alene!" gir meg et inntrykk av at du er en som ser på barnet som mor sitt barn. Og pappa er bare pappa når han oppfyller mor sine krav.. Det er en veldig lite moden innstilling, om jeg forstår deg riktig. Dessuten, hvis far skal ha samvær alene med barnet er det opptil han om mor er med eller ikke. Mor kan ikke bestemme at hun skal være med på en trilletur hvis far ikke ønsker det, og ellers tilbringer tid alene med barnet...

 

Mitt poeng er dette: hvis en pappa viser interesse og tar ansvar for sitt barn har ikke mor noen rett til å diktere hvordan samvær skal foregå. Far har under samvær med barnet rett til å introdusere det for nye mennesker. Det samme gjelder andre veien. Far har inegen rett til å diktere mor i hvem hun kan introdusere barnet for.

 

På denne siden får jeg stadig inntrykk av at noen mødre mener barna er deres eiendom og det er en selvfølge at mor dikterer alt. Jeg sikter nå selvsagt ikke til de hvor barnefar er voldelig, rusmisbruker eller totalt fraværende..

 

Å være alene med barn er ikke lett, men det blir ikke enklere hvis man fremmedgjør en far som egentlig vil være pappa..

[Gjest]

Jeg mener ikke at barnet er bare mors, men jeg mener at når han har vist så lite interesse at han bare har sett barnet tre ganger på tre måneder så må han vise seg tilliten verdig. Selv om han har tittelen far så tilsier det ikke automatisk at han kan komme og gå som han vil.

 

Det med at hun kjører løpet er at det faktisk er hun som bestemmer foreløpig hvordan samvær skal foregå og om hun føler seg utrygg kan hun faktisk bestemme at om han skal trille tur med henne skal hun være med om hun synes det er best.

 

Han har rett til å introdusere barnet for hvem han vil, men om det er så bra når han bytter damer ofte er noe man burde ta i betraktning.

 

Flott om far viser interesse men jeg forstår hvorfor hun ikke føler seg trygg når han ikke kjenner barnet.

Jeg har selv latt barnefar passe sønnen min alene hjemme hos meg flere ganger når jeg har skullet til lege og diverse fordi jeg vil han skal være en far for barnet sitt, men om han bare hadde møtt sønnen sin tre ganger ville jeg ikke latt han passe han alene.

 

Jeg synes han burde være med barnet hjemme hos henne noen ganger og gjøre seg kjent med barnet før han begynner å trille alene med henne.

 

Det handler ikke om å fremmedgjøre pappan, det handler om å kunne være trygg på at barnet har det bra uansett om det kanskje kan gjøre pappan sint eller sår på grunn av det.

 

Poenget mitt er at det er hun som bestemmer hva som er greit eller ikke greit forløpig og hun som kjenner barnet best, Når pappaen begynner å ha barnet alene er det han som kjører løpet i forhold til å trille turer og hvem hun skal få møte osv, men foreløpig er hun i sin fulle rett til å bestemme hvordan samvær skal foregå.

 

Du må gjerne mene jeg er trangsynt på det området men for meg hadde det blitt som å sende barnet mitt med en fremmed, du er ikke automatisk en god pappa fordi om du biologisk er pappa.

[Gjest]

Må bare tilføye at for meg handler dette ikke om fars rett på samvær osv, det handler om barnets rett på samvær og hva som er best for barnet, ikke hva som er best for pappaen, samvær skal ikke gå på bekostning av barnets beste.

[Gjest]

Vi er igrunnen enige om det aller meste Takk for utdyping av dine synspunkter, jeg synes ikke du fremtrer som unyansert her overhodet. Igrunnen ikke relevant akkurat det, men jeg skrev at jeg syntes det første innlegget ditt var en tanke unynansert, så tenket det var greit å si at jeg ikke synes det virker sånn nå

 

Jeg er helt enig i at barn må få bli kjent med samværsforeldren før barnet skal tilbringe tid alene med sammen med han/hun. Jeg er også helt enig i at barnets behov er det viktigste. Det jeg dessverre har sett tidligere er at mor/far forveksler barnets behov med sine egne, eller han/hun klarer ikke å se forskjellen på sine egne kvaler og hva som faktisk ikke er god omsorg.

 

Eks: en mor var i harnisk over at far skulle la sin søster ha barnet på overnatting. Far skulle ha samvær, ikke overlate barnet til barnevakt, og dessuten likte ikke mor fars søster! Nå skulle hun nekte ham samvær for han tok ikke vare på datteren! Så viste det seg at jentungen gledet seg vilt til å sove hos tante x, for det var alltid morsomt og koselig, og dessuten skulle pappa komme å spise frokost der morgenen etterpå. Dette er en sann historie fra min omgangskrets. Morens negative følelser overfor og hans familie gjorde at hun ikke så ting klart. Mor liker ikke far og fars søster og ble totalt blind for at datteren hadde stor glede av å være der. (neida dette eksempelet er ovrehodet ikke likt hovedinnlegger sin situasjon, men beskriver hva jeg reagerer negativt på av type samværskonflikter)

 

Oi, ble langt dette

[Gjest]

Godt å se at vi er enige, var redd for å bli misforstått:)

Jeg skjønner poenget ditt, det er litt slik hær også på en rar måte, men hær er min mor den litt misforståtte pådriveren.

Jeg er ikke spesielt glad i barnefar men likevel ser jeg jo at han er glad i lucas og prøver sitt beste, derfor får han også passe lucas alene når jeg skal noe fordi jeg ser at han prøver og gjerne vil mens mamma mener jeg ikke burde la han gjøre det siden han ikke kommer på besøk like ofte som jeg kunne ønske, hun mener jeg belønner han for å ikke stille opp nok, jeg derimot mener at den tilliten jeg viser han vil bidra til at han kanskje kommer oftere og blir enda bedre kjent med lucas..

Min mor hun misliker litt at hans mor ikke besøker oss, at det alltid er vi som må dra dit, så hun sier at jeg burde gjøre meg hard og ikke besøke dem før de endelig kommer hit(de har aldri besøkt oss).. mens jeg mener at jeg godt kan dra dit de gangene jeg har tid for selv om mamma misliker at de ikke finner tid til å besøke oss, så vil jeg gjerne gjøre mitt beste for at lucas skal lære dem å kjenne uansett om mamma misliker at det bare går en vei i dette tilfellet. Var kanske ett dårlig eksempel dette men skulle fram til at selv om både jeg og mamma misliker hvordan situasjonen er så prøver jeg å gjøre det beste ut av den selv om jeg skulle ønske de ville vise meg samme velviljen og begynne å komme hit litt også da:)

[Emmasmamma]

Jeg må si jeg syns du virker litt vrang og vanskelig! Og selvom du understreker gang på gang at du ikke er sur på denne nye dama....så sier du jo: "de skal sikkert bare leke mor-far og unge". Jeg så faktisk på det som en stor fordel jeg, når pappen til jenta mi fikk seg kjæreste. Da ble det litt mer orden på sakene der hjemme:-)

 

Jeg skjønner absolutt ikke hvorfor det er noe stort problem at han tar med seg ungen ut en liten tur. Han viser initiativ til å være sammen med ungen sin. Hvorfor skal du stå i veien for det?

 

Og angående dåpen, dersom jeg (som du sier) hadde null komma niks følelser for barnefaren (det virker jo som dere aldri har vært sammen), ville jeg ha invitert kjæresten hans i dåpen. Mulig jeg er ekstremt tolerant når det gjelder sånne ting, men jeg mener at det er såååå viktig at forholdet mellom mor/far og nye kjærester er såååå viktig!

[Anonym bruker]

Jeg kjenner meg igjen idet du skriver. Her var det også sånn at bf fikk dame mens jeg var gravid. Hun satt faktisk å venta ute i bilen mens jeg fødte sønnen min. Etterpå fikk jeg kort og blomster fra henne (en dame jeg ikke kjenner engang) Kan ikke så jeg følte meg noe særlig der jeg lå sliten og blødende i sykesenga. Rimelig pissed akkurat da. Etterpå har jeg funnet ut at det var bf som var "syndern", det gikk på at han hadde fortalt henne ting som ikke var sant( eks at han knapt kjente meg, at vi aldri hadde hatt noe forhold osv).

Dette hadde han gjort for å hevne seg siden jeg ikke ville være sammen med han( noe han har innrømmet). Det var

Jeg syns du skal ta det opp med han. Helt enkelt si at du ikke syns det er noe ålreit at dama hans er med.Gå på han og ikke på henne. Det er hans jobb å administere sitt samvær med datteren på en måte som passer dere begge. Kanskje det er lurt å ta en prat om det på familievernkontoret?

[så var vi 4]

Jeg skjønner deg veldig godt da, det er litt skummelt å la noen andre ta ansvar for disse små og når hun heller ikke har den gode trygge pappafølelsen der så blir det ekstra vanskelig. Men på den andre siden så ser jeg ikke problemet med å la han og kjæresten hans ta del i livet hennes sammen, så fremst det ikke er en ny kjærest hver uke da.

[Winterlady]

Ærlig talt så skjønner jeg ikke problemet....

 

Jeg har da når jeg selv har hatt barnefri trillet tur med venninners baby på 2 og 3 måneder (som jeg aldri hadde møtt før jeg som avtalt kom til dem for å trille). Overnattingsbesøk er en ting, men TRILLETUR??

 

La ham trille 1,5 times tid i første omgang, og be ham og kjæresten komme tilbake om babyen virker sulten eller har bæsjet.

[Anonym bruker]

 

Takk for gode innlegg Teline! Veldig artig å lese saklige og reflekterte innlegg her inne .

 

Det er ikke lett å ha barn, jeg mener de oppdrar oss -ikke omvendt. Noe man vil merke etterhvert som de vokser opp, hvis man er obersvant og vil lære av dem.

 

Man kan også lære svært mye av mennesker man ikke liker på en eller annen måte. Det finnes ikke et menneske som bare er dårlig, alle har vi positive sider. De sidene du ikke liker er sider du ikke ser hos deg selv. Hvorfor skulle de ellers dukke opp i livet ditt?

 

Her var ikke BF og jeg sammen, men datet. Jeg fant ut at jeg var gravid etter at vi hadde sluttet å treffes mer. Han ble helt fra seg når jeg valgte å beholde, men aksepterte det og sa han ville stille opp. Barnet er nå 2 mnd. og han har ikke sett henne på 1 mnd nå. Plutselig uteble han...

I dag ble jeg oppgitt over at han helst ikke ville være med på navnefesten, (fikk svar på sms).

Så sendte jeg han heller en sms hvor jeg ga han et valg om han ville ha en tenkepause, se dette litt an i forhold til om han ønsket å være en pappa eller ikke på nåværende tidspunkt. Jeg spurte også om det var vanskelig for han, og at jeg forstod om han ville ha tid.

OG vet dere hva?? Gutten var faktisk lei seg fordi han ikke kjente noen farsfølelse! Han takket for forståelsen, og kommer i morgen.

 

Vi må slutte å reagere med sinne og dømme andre eller "tro" hva andre tenker. Spør! Og vet dere hva? Det meste kan faktisk ordnes. La pappene få bli kjent med barna, eller forklar hva som er grunnen til at vi ikke slipper dem. (om man føler seg utrygg så si det i stedet.)

Det er viktig å være bevisst på hvorfor man gjør ting og alltid ha rene intensjoner.

For helt ærlig... jeg hadde aldri tenkt på at grunnen til at BF her var "sur", var fordi han var lei seg over at han ikke hadde fått farsfølelse ovenfor dattera si. Noe han kanskje trodde alle fikk med en gang.

Han har ikke fulgt mitt svangerskap som jeg har. La pappaene bli kjent .

[Starchild]

Jeg synest du gjør det helt rette...Jeg har vært i samme situasjon. Barnefar stilte ikke opp..Dumpet innom en sjeden gang, men mente jeg skulle kjøre datteren vår til byn, så han skulle gå trille tur å vise henne frem, mens jeg skulle evt sitte i rennesteinene og vente. Når han var lei så skulle jeg få henne tilbake og kjøre hjem.

Jeg kontaktet profesjonell hjelp....Jeg snakket med helsesøster (som tok det opp med flere) Jeg snakket med familie verns kontor, og de alle var enig...Det beste for barnet, er å være med noen de kjenner. Nå hadde min datter kolikk og skrek veldig mye..men uansett.

Ser noen som skriver at hvordan kan man få barn med noen man ikke stoler på...og det besviser hvor lite de vet..utrolig mange gutter som forandrer seg TOTALT når det er snakk om ansvar..jeg har kjent barnefar i 6 år, og etter jeg ble gravid viste han sider som jeg ikke viste eksisterte..

Det beste råde jeg kan gi...Hvis faren er glad nok i barnet, la han bli kjent med henne, første bare dere to. Hvis damen hannes er normal, burde hun forstå. Bli kjent med han, har en tro på at de fleste menn er normale, men det er viktig at du også er trygg på han, og ikke minst barnet..

[Gjest Riga + snulla & vesla]

Øh..." Nå er jeg så sint at jeg kunne drept dem!" Du klikker i vinkel fordi barnefar og dama hans vil trille tur..?

 

"Han må jo tro jeg er stokk dum! At jeg bare lar hvemsomhelst trille tur med henne." Hvorfor skulle han tro noe sånt? Han antar vel at du ikke har noen problemer med å la barnets far trille tur. Hva får deg til å tro at han synes du er dum? Er dette noe du bare sier her eller tror du faktisk han tenker sånn?

 

"Hva vil skje om hun våkner og mammaen hennes ikke er der?" Nå aner jeg ikke hva dattera di gjør når hun våkner...om hun pleier å gråte når hun våkner så gråter hun vel da også, og da plukker nok faren hennes henne opp eller gir henne smokk og triller videre. Jeg vet heller ikke hvordan jenta di reagerer på fremmede, men jeg husker i alle fall da snulla var 3 mnd at hvem som helst kunne trøste henne uten at hun blei redd.

 

Nå aner jeg jo heller ikke åssen denne barnefaren er, og du sier jo ingenting om hvordan han er...er han total uansvarlig og har ikke peiling på barn? Hvis det stemmer så kanskje han vil ha med dama fordi hun har mer peiling på barn. Men jeg antar at han vil ha med dama rett og slett fordi det er dama hans. 3 ganger på 3 måneder er lite (og vi her vet jo ikke grunnen hvorfor), men nå var jo siste gang på søndag og han sendte melding på mandag om det var greit å gå tur i dag. Med andre ord kan det hende at han vil ha mer kontakt nå enn bare 1 gang i mnd, og det er vel greit. Men det er altså snakk om en trilletur og ikke besøk hos deg slik som planen var.

 

Må bare spørre deg hvorfor du er så forbanna på barnefar...må jo ligge noe annet bak enn det du forteller her.

 

 

 

[Anonym bruker]

Jeg synes du virker veldig vrang og vrien...

 

La meg spørre deg om en ting..

Hvis du og bf hadde bodd sammen, men han hadde jobba på sjøen, 3 uker hjemme/3 borte... Hadde du nekta han å trille tur med sønnen sin når han kom hjem??? For du vet jo at så små ikke husker en måned tilbake.... Skulle du da nekta samboerren din å trille tur???

 

Våkn opp. Barnet har rett på å bli kjent med pappa, å fortsetter du sånn kommer du til å ødelegge det hele. Å det blir tøfft for deg seinere når du har en forbanna datter som er blitt voksen og har dårlig kontakt med far fordi mamma fucka det opp!

[Gjest]

Jeg skjønner all kritikk og sånt...

 

Det ligger veldig mye til grunn hvorfor jeg og han har et så dårlig forhold som vi har. Men han kan gjerne komme på besøk mens jeg er her og sånt, jeg ville aldri nektet han samvær med baby.

 

Har nå snakket med både han og dama (syns i grunn det var lettere å snakke med dama hans, hun forsto meg iallefall) og vi ble vel enig om å vente litt.

 

Jeg hadde bestemt meg for å la dem trille tur med baby en halvtime alene, men han nektet for alle andre avtaler vi hadde gjort, så da turte jeg ikke og vi ble begge enige om å iallefall vente til etter dåpen.

 

Har bestilt time hos familievernkontoret, men det var snakk om at vi ikke får time før i januar.

 

Og til du siste som skrev. En far som jobber på sjøen er tross alt hjemme i 3 uker, og babyen får treffe han i 3 uker, og vil da huske han lettere enn en far som har vært to ganger iløpet av to uker og så 2 1/2 mnd senere i en time.

Jeg har aldri sagt at jeg ikke vil at de skal bli kjent, det som var spørsmålet var jo om han skulle få trille tur med henne alene. Så jeg kommer aldri til å få en forbanna datter fordi jeg har nektet henne å treffe faren. Så istedet for å dømme meg, så kan du lære deg å lese og kanskje tørre å vise hvem du er istedet for å feige ut med anonym-knappen.

 

Men som sagt, det er mye som ligger til grunn for at vi ikke har så god kommunikasjon, og veldig mye vil jeg ikke fortelle, nettopp pga alle disse anonyme som slenger dritt osv osv. Men grunnene er berettiget for å si det sånn.

 

Men jeg tok alle saklige innspill til etteretning, bare så dere vet det. Jeg måtte jo bare spørre som alle andre, og jeg synes man bør ha såpass respekt for andre at man er saklig istedet for å si sånne stygge ting.

 

Selvfølgelig vil jo et innlegg jeg har skrevet 2 minutter etter jeg har kranglet med bf være skrevet i affekt, som veldig mye her blir gjort.