Bekymret for 2 åringen min!

[Solstråle*]

Leiter på nett etter sider hvor jeg kan lese litt om hvordan man skal "forklare" og snakke om samlivsbruddet med barnet sitt...

Og hvordan man kan "lese" reaksjoner hos små barn. En 2,5 åring forstår jo så mye. Men han sier jo ikke noe ang bruddet...

Er redd for å mase for mye, bagatelisere, ikke se signaler, klemme og susse for mye, vise for mye oppmerksomhet, være for utålmodig osv osv...

Hater sutring, det skjærer gjennom marg og bein! Blir fort sint da, men tenk om han egentlig er lei seg og ikke vet annet.

Han gråter ALDRI! Er av og til sår når han får kjeft og får tårer i øynene. Men han biter det i seg. Er der fordi jeg blir sint når han sutrer.

Tenk hvis han ikke tør å vise at han er lei seg pga bruddet!!!

 

Skjønner sikkert at jeg tenker masse på disse tingene. Har bodd alene ca 1mnd og er god venn med faren.

 

Finner mye om konflikter mellom foreldre og samværsrett og sånt, men ingenting om selve BARNET! Er det ikke det som er viktig da?

[Ella28]

Mulig jeg har misforstått nå,dette virket litt uklart. Men er det slik at dere har brutt med hverandre for en måned siden,og du og barnefar er gode venner. Du er bekymret for at barnet har/skal få problemer med dette at dere ikke bor sammen lenger,og går rundt og "overtolker" alle tegn på mistrivsel hos barnet ditt? Og det med sutring,er det noe du ikke takler først nå,eller har du alltid hatt problemer med det?

[:::) Frøken Velferdsrett]

http://www.barneombudet.no/cgi-bin/barneombudet/imaker?id=14659

 

vet ikke om det hjelper deg eller om det er det du ser etter, men du kan jo ta en titt

[Solstråle*]

Bruddet var i juli og har bodd sammen til for en mnd siden ja. Du har forstått meg helt riktig:-)

Sutringen har eg alltid klikket på....

 

Sorry min rotete formulering!

[Solstråle*]

Ja, det var jo noe. Det ene avsnittet var spesielt nyttig for meg. Jeg spør han ofte om han er lei seg og sånne ting. Kanskje han ikke tar det så tungt som jeg er redd for....

Men kunne tenkt meg en hel bok om dette jeg:-)

[Ella28]

Det er jo ikke lett å tolke situasjonen når man ikke kjenner dere bedre. Men det kan jo hende du er enda mer følsom for hans sutring,siden du er redd for at han ikke skal ha det godt nå etter bruddet?

Det spørs vel om du kommer til å kunne dra ut av ham hva han tenker om det hele,og du får ikke gjort annet enn å forklare han på et nivå han kan forstå,hvorfor det ble et brudd. Ellers kan du jo sikkert kontakte helsestasjonen eller lign for å få noen tips om hvordan du skal gå frem. Kanskje du kunne ta opp i samme slengen hvordan du bedre kan håndtere "sutringen" hans?

Uansett er det til hans store fordel at du og barnefar er venner!!! det tjener han virkelig masse på!

[Solstråle*]

Takk for svar:-)

Jeg føler jeg er mer tålmodig mtp sutringen hans nå enn før fordi jeg tenker at det muligens stammer fra følelser inni han som han ikke vet hvor han skal plassere... (skjønte du den?) Helsestasjonen her er helt ubrukelig, hun sitter å leser opp fra ark uansett hva du spør om. Men kanskje hun kan si meg hvor jeg kan finne info....

 

Og råd om hvordan få slutt på sutring mottas med åpne armer!

Sa til han at han må si det med en blid stemme, så hører mamma, hvis ikke lukker mamma ørene... Så sier han smørblidt "no mamma ikke lukke ørene" hehe... Så er det rett på an med sutring igjen, blir tullete!

 

[:::) Frøken Velferdsrett]

å.. hele bøker det er det MANGE av. men jeg har ikke lest noen av dem, for jeg har altid vært alene. men spør på bibloteket. masse masse om sånt.

 

det dukker sikkert noen opp her inne som har lest noen av disse bøkene.

 

har forsovit lest "delt bosted" men den sier ikke så mye om det du snakker om. mer om hvordan barnet opplever og bo 2 steder

[Gjest]

jeg skjønte ikke helt den med sutring jeg? jeg regner jo med at du trøster når han sutrer og ikke kjefter på han? han kan bli veldig utrygg om han får kjeft istedet for trøst tenker jeg?

Bare skjønte ikke helt den, rett meg gjerne om jeg misforsto:)

[:::) Frøken Velferdsrett]

det spørs jo helt hva han sutrer for det da ;-) om småen her vil ha TV trykkeren og begyner og sutre så sier jeg bare "det der er ikke noe vitts i, TV trykkeren er ikke leke"

 

kansje det er sånn hi mener?

[Solstråle*]

Svarer stort sett rolig og blid at "jada lille venn, du skal få ha de blå sokkene på" Men noen ganger er det fortsatt sutring når han får de på for da vil han ha de helt opp til knærne og det går jo ikke an for de er ikke så lange og når det har vært sutring og hyling om det i en halvtime bygger det seg opp.... og jeg blir sint! Han hører ikke et ord av det jeg sier og ingenting er godt nok.... Har vært sånn alltid...

Men nå tenker jeg at kanskje det er fordi han ikke har det bra at han plasserer frustrasjonen sin på "sokkene"....

Men verdens snilleste stort sett:-)

[Solstråle*]

Men noen ganger når det er "buhu, ikke den huen" og det går selvlfølgelig helt greit, svarer jeg: "slutt med den sutringen og snakk skikkelig!!!!!!!!" Det er noen dager sutring på alt!

 

Hvorfor gjør de det egentlig? Han får stort sett velge ting selv uten å grine eller sutre....

[Ella28]

Vet du,hos meg har jeg tre barn som kan sutre ganske ofte,og jeg må innrømme at jeg nok ikke er den beste til gi råd om hvordan takle det best mulig. For jeg synes det er kjempeslitsomt selv. Men jeg har fått med meg at det ofte blir sutring når de synes jeg ikke er helt tilstede,og det er nettopp da at jeg ikke synes det passer så bra at de sutrer! Også kan jeg mistolke det slik at de maser bare for å terge meg,og bli lettere irritert. Men det mest effektive for å "få fred" og for at barna skal roe seg,er ihvertfall her i huset å sette seg ned og ta seg tid,og trøste barna uansett om man ikke skjønner hva det er som er feil. Da føler de seg ihvertfall sett og ivaretatt,og kan like raskt som de begynte å sutre,hoppe ned fra fanget og leke videre. Og jeg spør dem hva som er galt og hvorfor de er lei seg. Selv om jeg noen ganger synes de bare sutrer og er masete og bortskjemte,så tvinger jeg meg selv og lever meg fullstendig inn i deres følelsesverden,og da blir det faktisk bra igjen! Og det å tvinge seg til det når man bare synes de er noen masete dr....unger,det er en bragd i seg selv;) Så du kan jo prøve ut det,uansett om det er pga bruddet eller noe annet han sutrer,bør nok barns følelser tas alvorlig. Da føler de seg ihvertfall sett og hørt:)

[Ella28]

Ikke la han velge selv...eller hvis du gjør det,si "vil du ha den grønne eller den blå luen?" Da har han TO valg,og det er nok for et lite barn. Blir det mer,kan det bli for mye å forholde seg til for han. Kanskje det kan være en liten ting som forenkler litt?

[Solstråle*]

Ja, jeg kan bli litt mer tålmodig og vie han mer tid når han kommer med "sytestemmen" sin eller kanskje helst før. Og det med to valg vet jeg er viktig, men sier han at han vil ha løvegenseren, så får han løvegenseren om du skjønner:-) Har som oftest en helt klar mening om hva han vil ha på seg og får det om det lar seg gjøre.

Fant en bok i bokhyllen her som heter "forstå barnet ditt 2-5 år". Husker jeg bladde galant over alt om samlivsbrudd da jeg leste den tidligere i år. Så den tar jeg med meg på sengen og kommer muligens tilbake med gode råd i morgen:-)

God natt!

[Ella28]

Ja,finner du noe mer om sutring må du gjerne dele det her:)

[Gjest]

Ok da skjønte jeg litt mere:) Jeg er nok uvanlig bortskjemt med ett barn som nesten aldri sutrer, han er jo veldig liten enda, men det er kun sutring om jeg er treg med å lage til flaske eller han er trøtt:)

Men skjønner jo det blir slitsomt da ja, er selv ikke så fryktelig tålmodig heller.

[Solstråle*]

Hehe... var jo ikke sutring jeg var på jakt etter. Men hvordan håndtere barnet ved samlivsbrudd. Men stod tre sider om det og ingenting

nyttig:-(

Helt utrolig at det er så mye snakk om foreldre og timer med samvær her og der. Men igjenting om hvordan man bør forholde seg til barnet, signaler man skal se etter osv for å gjøre dette så lett som mulig for barnet....

Får ta meg en jakt på biblioteket....