Trist, sliten og litt motløs..

[Gjest]

Jaja, jeg visste jo at det kom til å bli vanskelig som alenemamma og fulltidsstudent. Det er ingen overraskelse at det kommer fryktelig slitsomme perioder, jeg visste det. Jeg er bare så trist. Jeg hadde håpet at livet skulle føles litt mer meningsfylt nå som jeg tar en utdannelse jeg har hatt lyst til i 8 år, men jeg er fortsatt så utrolig lei meg! Jeg håper det går over snart..

 

Idag fant jeg et kjærlighetsbrev pappaen til junior skrev til meg på nyttårsaften som var nå, og all sorgen over å ha blitt alene føles helt fersk igjen.. Sorgen er fysisk vond, som et sår som ikke gror og bare blir mer og mer betent. Det er utmattende..

 

Vel, måtte bare få det ut et sted..

[:::) Frøken Velferdsrett]

det blir bedre etter vert, når du kommer over han, blir du glad igjen. og da orker du så mye mere.

 

sender deg en trøste klem

[Solstråle*]

Off, høres ikke godt ut det der!

Du får en stor trøsteklem fra meg og:-) Tiden leger, som kjent alle sår...

 

PS: IKKE les gamle kjærlighetsbrev!!!

[pøber´n & je]

Nå er jo du i en litt annen situasjon enn de fleste inne her, siden mannen din døde.

Så jeg skjønner jo at du har det tungt.

 

Men det er liksom ikke annet man kan gjøre enn å ta tiden til hjelp dessverre.

 

Håper du snart får bedre dager

[Tomine is my star]

En god klem til deg Teline....

[Gjest]

Takk for klemmer og hyggelige ord. Jeg er bare fryktelig sliten for tiden, så det gjør jo ikke sorgen noe bedre.

 

Det er sikkert ikk elurt å lese kjærlighetsbrev han skrev til meg, men det gjør ham på en måte levende for meg igjen.. Kanskje jeg skulle pakke vekk alt sånt og heller ta det frem om en stund? En lang stund..

 

Jeg vet at folk gjerne sier de skulle ønske partneren heller hadde dødd enn gått fra dem. Jeg skjønner jo at det er sorg og sinne som prater i sånne tilfeller. Men jeg vet at jeg hadde foretrukket at han hadde forlatt meg, fremfor at han døde. I tillegg til å slite med mitt savn og min sorg har jeg en liten gutt som aldri får bli kjent med pappaen sin. Og min sønn har en halvsøster som savner faren sin og sørger over han. Det bare føles uoverkommelig noen ganger..

[Gjest]

uff, får helt gåse hud her jeg.. stor klem til deg

 

har selv mistet en jeg elsket alt for tidlig, og sitter her enkelte dager og gråter og leser gamle brev og dagbøker. er noe som på en måte trøster og samtidig gjør at gamle sår ikke gror. nå hadde ikke vi noe barn sammen, så det er litt annerledes, men kjenner savnet og sorgen som river..

 

men ting blir bedre, nå er det snart 5 år siden han gikk bort, og det tar lengere og lengere tid mellom hver gang jeg tenker på det, vil aldri glemme, men vil ikke ha samme sorgen

 

en varm klem og mange positive tanker sendes din vei!!

[Anele&Solstråla]

En stor og god klem til deg!!!!

[Gjest]

Uff dette var fryktelig trist å lese! Sender masse varme tanker og klemmer til deg! Jeg vet det er en mager trøst men tiden leger i allefall sårene litt og etterhvert blir det lettere å tenke på de gode minnene istedet for å dvele ved sorgen.

 

Stor klem til deg:)

[Gjest anouschka with Love]

Jeg skulle til å spørre deg hva som hadde skjedd men så leste jeg det lengre ned. Så utrolig trist...

Sender deg mange gode tanker!

 

Klem

[Solstråle*]

Off Teline!

Jeg trodde det var snakk om kjærlighetssorg, leste ikke ut av innlegget over at mannen din var død.... Ikke meningen å være så ufølsom!

 

Kansje det kan hjelpe deg gjennom sorgen å "være nær ham" gjennom å lese kjærlighetsbrevene hans.. Vet virkelig ingenting om slike tap! Det som er rett for noen er kanskje ikke rett for andre.

Men en ting vet jeg... Du vil lære deg å leve med det. Mennesker er bare til låns og du har fått muligheten til å elske ham. Ta vare på minnene, men husk å leve videre... Og ikke vær redd for å støtte deg til de rundt deg hvis du er sliten og trenger hjelp!

 

Sender deg en stor klem:-)