Jeg lurer....

[Anonym bruker]

Jeg kjenner i det siste at jeg mere og mer gruer meg til fødselen.

 

Gruer meg normalt til selve riene , og pressingen.

 

 

Men jeg gruer meg til å se barnet mitt. Jeg ser jo selvsagt frem til et liv med henne , bli kjent med henne , osv.. Men....

Jeg vet det høres sykt ut , men jeg virkelig er livredd for det. Redd for at det skal være noe galt med henne. Hjerneskade , Downs , etc.

redd for at hun skal v'ære plaget , skadet , etc etc...

 

Så tenker ja men OM så var da?

Jeg skal jo selvsagt ta meg av barnet , og beholde det , å elske det som bare det. Men det er akkurat den kneika , den der fra hun er inni meg til hun kommer ut!

 

Hvor mye kan de se på Ultralyd? Jeg skulle så gjerne vært litt forberedt!

Er i uke 32 , så ting nærmer seg jo veldig da.

Flere som har det slikt som meg ?

 

 

 

 

[Happy_girl med MiniMonster!]

Tror de fleste sitter med slike tanker mot slutten. Noen mer enn andre, men dog.. Snakk med jordmor eller lege om tankene dine rundt tema så får du luftet hodet litt pluss at du sikkert vil få noen betryggende ord.. Er selv nervøs for "en hvis.. ", men prøver å legge det på hylla å tenke positivt i steden. Man kan ikke ta sorgene på forskudd heller. Du har enda noen uker igjen, så det er utrolig dumt om du skal bekymre deg såpass at den siste tiden blir helt ødelagt..

[Amanda-]

jeg tror at det er helt normalt når du er gravid og ha disse tankene.. har de litt mer selv og.. er 6 dager over termin.. fødselen startet så vidt.. men stoppet igjen... riene føltes ut som urinblæren holdt på og sprekke.. slik det kjennes ut som når du må veeeeldig på do.. i tillegg til kraftige mens smerter.. dette var jo bare helt i starten... og de hadde nok blitt verre.. etter denne opplevelsen gruet jeg meg mer.. men jeg har bestemt meg for at dette skal gå helt fint.. du klarer dette...=) alle vil jo at barnet skal være friskt... jeg mener og ha hørt at de kan se om barnet har downs på ul.. men jeg skal ikke si det sikkert.... snakk med jordmoren din, forklar henne hvordan du føler det... beste rådet jeg kan gi deg=) lykke til<=) dette fikser du=)

[Gjest]

jeg har 8 dager igjen nå, og har siste tiden tenkt sånn "åh, kan ikke bare vannet gå.. kan ikke hun komme ut nå"

men i natt trodde jeg at jeg fikk rier, og da fikk jeg plutselig helt panikk.. hehe.. "nei nei, vi venter litt til. en uke til.. å nei. sov nå, soooov.. ikke rier.. " var ikke rier da:P men jeg fikk helt klaus.

er vell egentlig ikke så redd for fødselen den varer jo bare i en dag (som regel:), men alt etter på. har ikke så mye erfaring med barn, og får litt sånn "klarer jeg dette" tanker.

 

prøver å tenke at jeg har jo ikke noe valg, så det må jo bare gå bra:) og at det ikke er romforskning.. viktigste er kjærlighet og omsorg..hmm.. hvis det er noe galt med barnet, er det ikke noe å gjøre med det nå osv osv.. men jeg er redd for at de på sykehuset skal gjøre en feil da, sånn at barnet skal bli skadet på en eller anna måte.. ja det er MYE å bekymre seg for.. men det går som regel bra.. og vi kan ikke vite noe før det er gjort:) selv om jeg får litt sånn panikk av og til, så gleder jeg meg til å se barnet, og alt som følger med:) du er ihvertfall ikke alene om sånne tanker:)