Å herreguuud, griner for ALT!

[>>>>>>m<<<<<<]

Herreminn, den siste uken har jeg vært helt usansynlig sentimental. Griner for absolutt alt Kan jo ikke bevege meg blandt folk, for jeg har overhode ingen kontroll over tårene mine. Begynte å hyl-grine i stad p.g.a. en søt, liten hund -jeg som ikke liker hunder engang??!! Jeg har en sønn fra før og jeg vet at alle svangerskap er forskjellig, men dette er jo helt motsatt! Jeg har fullstendig endret personlighet, jo, hehehe. Merkelig....

Noen andre som sliter med disse sippe-periodene?

Er 13+3 foresten....

[Anonym bruker]

Jeg griner ikke for absolutt alt, men har perioder hvor jeg griner mer. Lo så mye her en dag at jeg plutslig begynte å grine. Jeg var jo ikke lei men, men glad! Herreminn!

Rareste jeg har opplevd. Har alltid grått til triste filmer eller om triste ting om dyr og sånn... men er ekstrem nå. Vi kikket på babytøy på lørdag og da begynte jeg nesten å grine. Måtte bare komme meg ut derfra!

[Supertea]

Jepp, vet akkurat hvordan du har det. Jeg er vanligvis en person som sjelden tar til tårene, men nå som jeg er gravid gråter jeg for alt! Det skal ingenting til altså. Veldig rart å ha så liten kontroll over seg selv. Og begynner jeg først å gråte, så kan det vare i flere timer... Er 17+6 i dag.

[>>>>>>m<<<<<<]

Hehehe, nå begynte jeg selvfølgelig å grine for DET nå da...sukk! Godt å høre at det ikke bare er meg! Sist jeg var gravid kunne jeg i perioder ha den gleden av å våkne opp i krampelatter!? Det var skikkelig snålt! Denne gangen er det omvendt og samboeren min blir jo helt forskrekket for jeg hulkegriner i søvne. Er jo ikke noe spesielt deppa, akkurat -bare veldig, VELDIG følsom...hmmm...håper det går over snart!!

[Jubelbrus*]

Ja, gjett om jeg gjør! Er voldsomt overfølsom for tiden. Men jeg er litt mer sånn at jeg bare er lei meg for ingenting. Føler meg skikkelig nedfor for tiden. Noe som er rart med tanke på at det vokser en liten babygutt i magen min! Jeg burde jo være overlykkelig!

 

I dag var det noen på jobb som så på meg at jeg var trist og kom å ga meg en klem og spurte om det gikk bra... Åj, var det en tabbe eller?? Jeg begynte selvfølgelig å tute som et lite barn! Var så flaut! "Jeg har det kjempefint", hulket jeg fram. Hallo! Nå må jeg bare le av det:)

[>>>>>>m<<<<<<]

Hahahahahahahaha, ååååå, takk for at du ga meg noe å le av :-). Det er litt sånn jeg er og. Jeg skulle fortelle ei jeg jobbet med at jeg var gravid og endte opp i stri-tårer -ble liksom rørt av meg selv, hahaha. Erre muli'? Der og måtte jeg bruke det jeg hadde av selvkontroll for å overbevise henne om at "joda, det ER en bra nyhet. Vi ER veldig glade"

[Gjest]

Hahaha...

Åååå nå får dere meg til og grine...!!

 

Jeg driver også og sipper for alt og ingenting, og som nevnt over her kan jeg også liksom bli rørt av meg selv.. det er helt fantastisk..

 

Jeg kan ikke lese avisen lenger heller..

[Anonym bruker]

Jeg kjenner meg veldig igjen i hun litt lenger oppe -er skikkelig deppa om dagen -uten å ha noen åpenbar grunn. Er jo så fornøyd med endelig å ha blitt gravid, men det er vel bare hormonene som snakker! Og litt frykten for at hele livet skal forandre seg veldig....

[Anonym bruker]

Jeg er følsom i utgangspunktet,men har bare blitt verre nå.Det står psykisk labil på helsekortet mitt!!!!!!!!!!!!!!!!!! og jeg og kjæresten ler av det......... når jeg ikke griner d:)

[Anonym bruker]

Jeg var og sånn. Grein for ingenting. Sambo spurte hva jeg grein for, og måtte bare le og si ingenting.... Men gikk over rundt uke 20 for min del. Mer meg selv nå...